Hvis en av foreldrene får asperger diagnose

[AnonymBruker]

Går det da et varsel til barnevernet om det? Den andre forelderen har ingen diagnoser.

Har noen praktisk erfaring med hva som skjedde etter at en av dere fikk asperger/autisme diagnose?

Anonymkode: 6dc3a...2f7

[AnonymBruker]

Nei. Det er ikke grunnlag for bv-melding, om det ikke er andre bekymringer. Det finnes mange gode foreldre med asperger.

Anonymkode: 1ee94...cd9

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle barnevernet bli varslet? 

De blir da ikke varslet fordi man får en diagnose. Da er det isåfall i forbindelse med at man har behov for oppfølging i foreldrerollen.

Selv har jeg,  barna og eksmannen vært i oppfølging fra 6åringen var 2.5 år..og er veeeldig glad vi får veiledning. Vi er faktisk heldig med det. Tror veldig mange kunne trengt ekstra råd i forskjellige situasjoner.

Barnevernet blir litt for undervurdert iforhold til at man som regel hører om de som blir tatt fra barna. 

Selv setter jeg pris på at de følger oss opp i situasjoner vi trenger råd.

Anonymkode: f6ba2...b18

[AnonymBruker]

Autismespekteret rommer så mange forskjellige mennesker og funksjonsnivåer, så det trenger ikke være noen spiker i kista. 

Du har vært forelder til nå på en antageligvis god nok måte. Du fikk ikke ny personlighet sammen med diagnosepapirene. Du har jo vært den samme hele tiden. 

Anonymkode: 5d677...32a

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen da barnet mitt var 1 år gammel. Barnevernet ble ikke varslet, men jeg fikk tilbud om henvisning til sped- og småbarnsteam på bup for veiledning. Takket ja til det og syntes det var veldig fint. Mest fordi jeg fikk sitte en hel time og snakke om det jeg var aller mest opptatt av, nemlig barnet mitt. De på bup varslet for øvrig heller ikke barnevernet.

Anonymkode: 51ec5...f85

[AnonymBruker]

Jeg fikk min diagnose for to år siden, og ingenting har skjedd.

Autismespekteret hadde et informasjonsmøte med barna, hvor de sikkert sjekket litt hvordan de var.😉

Anonymkode: 1b678...36a

[AnonymBruker]

*autismesenteret

Anonymkode: 1b678...36a

[Marvelous]

Absolutt ikke. Det er ikke noen automatikk i at en autismediagnose betyr ikke-fungerende. 

[Blått]

Skjedde ingenting da jeg fikk min.  

[AnonymBruker]

Skjedde ingenting da jeg fikk min diagnose heller, og jeg er alenemor. Jeg strever ikke med ting i det daglige, da, men er ufør. Det hadde nok vært annerledes dersom jeg ikke klarte å bo alene, ikke hadde noe nettverk og fungerte helt elendig sosialt.

Anonymkode: 4ae52...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjedde ingenting da jeg fikk min diagnose heller, og jeg er alenemor. Jeg strever ikke med ting i det daglige, da, men er ufør. Det hadde nok vært annerledes dersom jeg ikke klarte å bo alene, ikke hadde noe nettverk og fungerte helt elendig sosialt.

Anonymkode: 4ae52...ce1

Men blir man utredet for Asperger hvis man ikke sliter i hverdagen? Lurer oppriktig:)

Anonymkode: 7ddb2...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men blir man utredet for Asperger hvis man ikke sliter i hverdagen? Lurer oppriktig:)

Anonymkode: 7ddb2...4cc

Det lurer jeg også på.

Trodde man kun får diagnosen hvis man sliter.

 

Anonymkode: 1b678...36a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men blir man utredet for Asperger hvis man ikke sliter i hverdagen? Lurer oppriktig:)

Anonymkode: 7ddb2...4cc

SElv om man har symptomer på Asberger betyr ikke det at de er så store at de fører til funksjonstap som har innvirkning på omsorgsevne. En annen ting er at de som får diagnosen i voksen alder ofte har lær seg mestringsstrategier slik at det ikke gjør at man påvirkes i så stor grad i hverdagen. 

Anonymkode: 3b4a4...5e2

[Marvelous]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det lurer jeg også på.

Trodde man kun får diagnosen hvis man sliter.

 

Anonymkode: 1b678...36a

Man kan slite selvom det ikke synes. Mange autister er flinke på å maskere utfordringene blant familie og folk.

[AnonymBruker]

Marvelous skrev (1 minutt siden):

Man kan slite selvom det ikke synes. Mange autister er flinke på å maskere utfordringene blant familie og folk.

Ja, det vet jeg. Men noen utfordringer er det vel uansett. Hvis det hadde gått knirkefritt å bare maskere/skjule utfordringene, så hadde det jo ikke vært noe poeng i diagnostisering. Da fungerer man jo. 

Anonymkode: 7ddb2...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men blir man utredet for Asperger hvis man ikke sliter i hverdagen? Lurer oppriktig:)

Anonymkode: 7ddb2...4cc

Jeg er middelaldrende og fikk barn sent. Jeg har funnet måter å takle hverdagen på som gjør at jeg klarer meg fint. Nei, jeg kan ikke ha mye støy og høy musikk hjemme, men det finnes heldigvis øretelefoner i dag. Og nei, jeg orker ikke å ha masse barn på besøk, men de går heller hjem til de andre dersom de er mange og vil bråke. Eller de er ute.

Jeg orker ikke å ha besøk av mine venner heller, men kompenserer for det ved å være mye med familie og slekt sånn at barnet mitt likevel har fått oppleve at vi har mange rundt oss. I min familie/slekt er det mange barn og vi er veldig nære og gode venner.

Jeg har klart å finne gode rutiner for rydding, matlaging, økonomi osv, og har lister og oversikter over alt som må gjøres og i hvilken rekkefølge. Hvis det er noe jeg ikke klarer (som at håndverkere kommer inn i huset), stiller familien opp og er der. Vi hjelper hverandre i familien og passer hverandres barn hvis noen er for slitne. 

Psykologen og fastlegen syntes tydeligvis at jeg var velfungerende nok til at de ikke sendte inn noen bekymringsmelding. Og det samme synes min familie. Det er jo ikke noe i veien med min intelligens. Man må bare finne gode strategier og alternative løsninger som kan kompensere for ens egne tilkortkommenheter. Jeg har god innsikt i egne feil og mangler etter 10 år i terapi (før jeg fikk barn) og har gjort alt jeg har kunnet for å finne gode løsninger.

Jobb klarte jeg derimot ikke. Det ble for slitsomt å håndtere. 

Anonymkode: 4ae52...ce1