Tror du at det er mange forhold som er som Johnny Depp og Amber Heard? At begge er jævlige mot hverandre.

[AnonymBruker]

Og mishandler hverandre. At man drar hverandre ned søla.

 

Har du sett noe til det? 

Anonymkode: 505bd...8d3

[AnonymBruker]

Tror det er mer av forhold hvor den ene parten er en drittsekk og den andre parten er redd og ikke tør å dra.

Anonymkode: ef430...c9d

[Gjest Ghostface]

Hva tror du?

[AnonymBruker]

Ikke mange, men er en del. Mine foreldre er 60+ og har bodd sammen siden de var 20. Og så lenge jeg kan huske har de hakket på hverandre og kun snakket dritt om hverandre. 

Anonymkode: 0d2d9...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og mishandler hverandre. At man drar hverandre ned søla.

 

Har du sett noe til det? 

Anonymkode: 505bd...8d3

"Mishandler hverandre"😏

Skal vi se. Den ene parten kaller den andre for noen stygge ting og baksnakker h*n. Den andre parten gjør det samme, men bruker enda styggere ord, og i tillegg utøver fysisk vold, kapper av fingertuppen, skjeller ut venner/ansatte av den andre parten og bæsjer i sengen - og er også instigator til alle "diskusjoner".

Jepp, høres ut som gjensidig mishandling 🙃

Anonymkode: ef680...7a9

[lillevill]

Amber er jo ustabil, hun kuttet av fingeren til depp. Hun er jo ikke interessert i å være i et sunt forhold. Hun vil dominere og kontrollere. 

[AnonymBruker]

Ja. 

Et eksempel: Et tidligere vennepar av meg ble beryktet fordi han slo henne. Og vi var alle vitner. Så han slo. Etter noen år ble det slutt mellom dem. 

Så fikk vi vite at han hadde fått seg ny dame. Vi fryktet det verste. Men den nye dama ble behandlet meg silkehansker, og der er fremdeles sammen etter 13 år. Han har aldri slått henne. 

Sliter med å forstå. Men tror det har noe å gjøre med at enkelte personligheter bare ikke fungerer sammen. 

Anonymkode: 8272f...36e

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

kapper av fingertuppen, skjeller ut venner/ansatte av den andre parten og bæsjer i sengen - og er også instigator til alle "diskusjoner

dette er jo syke ting, ikke normale ting. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja. 

Et eksempel: Et tidligere vennepar av meg ble beryktet fordi han slo henne. Og vi var alle vitner. Så han slo. Etter noen år ble det slutt mellom dem. 

Så fikk vi vite at han hadde fått seg ny dame. Vi fryktet det verste. Men den nye dama ble behandlet meg silkehansker, og der er fremdeles sammen etter 13 år. Han har aldri slått henne. 

Sliter med å forstå. Men tror det har noe å gjøre med at enkelte personligheter bare ikke fungerer sammen. 

Anonymkode: 8272f...36e

Trykkleifer. 

Her er innlegget, uten trykkleif: 

Ja. 

Et eksempel: Et tidligere vennepar av meg ble beryktet fordi han slo henne. Og vi var alle vitner. Så han slo. Etter noen år ble det slutt mellom dem. 

Så fikk vi vite at han hadde fått seg ny dame. Vi fryktet det verste. Men den nye dama ble behandlet med silkehansker, og de er fremdeles sammen etter 13 år. Han har aldri slått henne. 

Sliter med å forstå. Men tror det har noe å gjøre med at enkelte personligheter bare ikke fungerer sammen. 

Anonymkode: 8272f...36e

[GammelKaktus]

Nja, jeg kjente til et par og to i min ungdom som var slik. Det bunner jo som regel i psykiske problemer, gammelt grums og dop. Mikser du alt det med feil folk så kan ting for gå galt spesielt når du har to som trigger hverandre hele tiden.

[AnonymBruker]

Ja, kjenner til to par som er slik. 

Anonymkode: 85723...83f

[Trolltunge]

Ja. Kanskje ikke så ille, men ser da jevnlig par som snakker til hverandre på ufine og nedbrytende måter. Har opplevd at det skar seg i eget forhold også, og godhet for hverandre forsvant i at begge var såret, men ikke så at det var den andre også. Det er lett å gå i den fella, rett og slett fordi det er lett å bli såret når en man er glad i oppfører seg akkurat sårende. Så tar man igjen, og det blir fort en negativ sirkel det er vanskelig å bryte ut av, fordi begge to har det vondt. Eller fordi ene part bryter ned den andre, kanskje uten å forstå og reflektere over oppførsel som medfører det. 

Det er mye i mange forhold som absolutt ikke er å være en god partner. Altfor mange som kommer inn i dårlig spiral ingen av dem klarer å bryte, og altfor mange som oppfører seg dårligere mot partner i ord og handling enn de ville tillatt seg selv ovenfor andre. Når den man liksom elsker blir den som får all dritten, og man ikke oppfører seg tilsvarende ok mot partner som mot andre, ja da går det jo gradvis en vei. Det blir ikke noe godt forhold på slike vilkår. Selv sterkeste kjærlighet går ikke på drivstoffet dritt. Og nei, kjærlighet tåler ikke alt og utholder ikke alt. Det er svada. Fine ord uten hold i. 

Så ja. De fleste har nok litt å gå på angående forståelse for at man bør behandle sin partner BEDRE enn man behandler andre, og altfor mange er ugreie mot hverandre i ord og handling. Det er mange selvforskyldte dårlige forhold, mange selvforskyldte brudd, og mye dårlig selvinnsikt rundt i forhold generelt. Det er nesten en folkesport å ha ugrei dialog med egen partner, og så skylde på partner for at forholdet ikke er noe bra. 

Endret 3. mai 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Det som utad kan se ut som gjensidig mishandling og degradering, kan godt skyldes bare den ene. Hvis det er riktig at Amber lider av dramatiserende (histrionisk) personlighetsforstyrrelse (kalles gjerne den kvinnelige versjonen av psykopati)  og i tillegg borderline pf, har hun sannsynligvis klart å iscenesette det som utad ser ut som aggresjon fra JDs side. En utrolig toksisk og destruktiv kombinasjon av forstyrrelser som totalt kan ødelegge en manns liv.

Anonymkode: 8514b...f2c

[AnonymBruker]

Ikke mange, men flere enn folk tror.

Jeg vet bare om et par som var i omgangskretsen. De drakk altfor mye alkohol, og ble styggere og styggere mot hverandre etter hvert glass. Det var mye drama og vold, men de forsøkte å holde sammen fordi de selv mente at de var en så god match….. (status-mennesker som forsøkte å opptre «plettfritt» utad. Mulig de utenom vennegjengen lot seg lure.)

Anonymkode: 73f2a...38b

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: b9f86...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja. 

Et eksempel: Et tidligere vennepar av meg ble beryktet fordi han slo henne. Og vi var alle vitner. Så han slo. Etter noen år ble det slutt mellom dem. 

Så fikk vi vite at han hadde fått seg ny dame. Vi fryktet det verste. Men den nye dama ble behandlet meg silkehansker, og der er fremdeles sammen etter 13 år. Han har aldri slått henne. 

Sliter med å forstå. Men tror det har noe å gjøre med at enkelte personligheter bare ikke fungerer sammen. 

Anonymkode: 8272f...36e

Jeg har to venninner som har blitt slått. Begge har endt opp med å bli slått i alle forholdene sine, og så vidt jeg vet har ingen av disse mennene slått noen andre kvinner. Mener på i gen måte at det dermed er disse to kvinnene sin skyld. Den ene er min beste venn, og jeg vet at hun kan være sinnsykt provoserende (typ rope, skrike, knuse ting i sinne, gå opp i ansiktet på mannen, dytte på han og skrike slå meg da, etc), men er noen så provoserende og fæle tenker jeg løsningen er å forlate dem, ikke å slå dem. Jeg tror enkelte bare får det verste ut av hverandre. Og jeg tror noen mennesker lettere trigger andre. 

Anonymkode: 7d40b...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det som utad kan se ut som gjensidig mishandling og degradering, kan godt skyldes bare den ene. Hvis det er riktig at Amber lider av dramatiserende (histrionisk) personlighetsforstyrrelse (kalles gjerne den kvinnelige versjonen av psykopati)  og i tillegg borderline pf, har hun sannsynligvis klart å iscenesette det som utad ser ut som aggresjon fra JDs side. En utrolig toksisk og destruktiv kombinasjon av forstyrrelser som totalt kan ødelegge en manns liv.

Anonymkode: 8514b...f2c

Eller omvendt, at Depp har fått til å få folk til å tro at hun har en personlighetsforstyrrelse og dermed kan lastes for det meste, mens hun i virkeligheten har ptsd etter relasjonelt mishandling og vold. 

Min eks sa alltid at hvis jeg gikk kom ingen til å tro meg, siden alle visste at jeg var gal i hodet (psykisk syk). 

Anonymkode: 4f0f7...adf

[AnonymBruker]

lillevill skrev (12 timer siden):

Amber er jo ustabil, hun kuttet av fingeren til depp. Hun er jo ikke interessert i å være i et sunt forhold. Hun vil dominere og kontrollere. 

Han har jo ved flere anledninger innrømmet at han kuttet fingeren selv. 

For å svare TS: dessverre tror jeg flere forhold er sånn, at man bringer ut det verste i hverandre. Spesielt er det vanlig at parten som blir mishandlet, også tyr til vold selv ettervært. 

Anonymkode: 141da...55b

[AnonymBruker]

Alle har sine triggere. Som kan få deg til å gå over grensen. 

Var sammen en gang med forsåvidt verdens snilleste menneske. Men han gikk meg fullstendig på nervene. Han tok ikke ansvar for noe som helst, fikk oppheng på ting han maste om som han ikke hadde noe med. Etterhvert begynte han i tillegg å vekke meg flere ganger om natta. Jeg bruker lang tid på å sovne inn. Og han kunne vekke meg opp mot 7 ganger hver natt. Etter 3 mnd og sjukt lite søvn, begynte jeg å bli et monster. Helt klart at lite søvn fucker med huet. Jeg flyttet inn på sofaen. Men da, sto han opp gikk inn på stua å vekte meg. Å si han skulle slutte med det hjalp ikke. En natt var jeg så desperat etter søvn. Jeg var stup trøtt hadde sluttet å fungere på dagtid. Og hadde begynt å bli stygg med han i kjeften. Endte opp i at når jeg ble vekt så, satte jeg begge beina på han og klemte til så han flajset inn i veggen. Jeg var ikke våken. Og husker bare følse av desperasjon og at han var i lufta rett før han kræsjet i veggen. Så en helt ubevisst handling. Nervene mine var tynnslitt av lite søvn på 6 mnd. Så endte med å kaste en sko jeg prøvde å få på meg etter han. Da han fortsatte å mase om noe vi akkurat hadde blitt enige om. 

Det var gnål om feks at jeg skulle ha kurver i skapet mitt og ikke hyller 20 ganger om dagen i 3 mnd. Da skoen føk. Klarte jeg endelig å ga en klar tanke. Denne såkalte hyggelige fyren som bare hadde flyttet inn til meg, selv om jeg sa nei til det. Måtte ut. Han fikk frem stygge sider hos meg jeg ikke visste eksisterte. 

Det var jo det. Hyller var jo en ting, men han hadde mange lignende ting som hyllene også som gikk på repit. I tillegg rotet han rundt, gadd ikke rydde, klatre ikke å handle det vi trengte. Og kjøpte ting vi ikke hadde råd til, og planen var å spare til. Tok det på kredit og lot meg betale. La igjen en halvmeter med søppel i bilen min, det mest Nice jeg fant igjen var en råtten banan. (han brukte bilen en periode jeg var syk og ikke kunne kjøre) 

Fikk mannen ut, og har aldri vist denne stygge siden av meg selv. Og jeg liker ikke at jeg fant den. 

Kan legge til at hvis jeg ikke slo av tlf på natta, så holdt han på å tingene meg hver natt i 3 år etter det var slutt. Og hver gang jeg prøvde å la den stå på eller glemte det, så ringte han. Selv etter jeg fikk ny samboer og barn. Han ga seg ikke før ny mann ringte han eller svarte han noen ganger og tok en alvorsprat. 

Han gikk også til angrep på meg, når jeg gjorde det slutt. Kasta meg i gulvet og tok kvelertak. Selv om han var en fyr som aldri gjorde en flue for tred. 

Hadde jeg ikke vært så trøtt og utslitt. Så hadde jeg nok kastet han ut før. Men jeg klarte ikke å ha en klar tanke om noe som helst den perioden. Man tenker jo ikke at man skal bli så nedkjørt når det begynte. Man tror jo at normalen er å la folk sove, og at det er mindre problemet å løse. Etterhvert sitter man fast i sirupen, og ikke klarer å ta gode valg 

 

Anonymkode: 441d8...9d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Alle har sine triggere. Som kan få deg til å gå over grensen. 

Var sammen en gang med forsåvidt verdens snilleste menneske. Men han gikk meg fullstendig på nervene. Han tok ikke ansvar for noe som helst, fikk oppheng på ting han maste om som han ikke hadde noe med. Etterhvert begynte han i tillegg å vekke meg flere ganger om natta. Jeg bruker lang tid på å sovne inn. Og han kunne vekke meg opp mot 7 ganger hver natt. Etter 3 mnd og sjukt lite søvn, begynte jeg å bli et monster. Helt klart at lite søvn fucker med huet. Jeg flyttet inn på sofaen. Men da, sto han opp gikk inn på stua å vekte meg. Å si han skulle slutte med det hjalp ikke. En natt var jeg så desperat etter søvn. Jeg var stup trøtt hadde sluttet å fungere på dagtid. Og hadde begynt å bli stygg med han i kjeften. Endte opp i at når jeg ble vekt så, satte jeg begge beina på han og klemte til så han flajset inn i veggen. Jeg var ikke våken. Og husker bare følse av desperasjon og at han var i lufta rett før han kræsjet i veggen. Så en helt ubevisst handling. Nervene mine var tynnslitt av lite søvn på 6 mnd. Så endte med å kaste en sko jeg prøvde å få på meg etter han. Da han fortsatte å mase om noe vi akkurat hadde blitt enige om. 

Det var gnål om feks at jeg skulle ha kurver i skapet mitt og ikke hyller 20 ganger om dagen i 3 mnd. Da skoen føk. Klarte jeg endelig å ga en klar tanke. Denne såkalte hyggelige fyren som bare hadde flyttet inn til meg, selv om jeg sa nei til det. Måtte ut. Han fikk frem stygge sider hos meg jeg ikke visste eksisterte. 

Det var jo det. Hyller var jo en ting, men han hadde mange lignende ting som hyllene også som gikk på repit. I tillegg rotet han rundt, gadd ikke rydde, klatre ikke å handle det vi trengte. Og kjøpte ting vi ikke hadde råd til, og planen var å spare til. Tok det på kredit og lot meg betale. La igjen en halvmeter med søppel i bilen min, det mest Nice jeg fant igjen var en råtten banan. (han brukte bilen en periode jeg var syk og ikke kunne kjøre) 

Fikk mannen ut, og har aldri vist denne stygge siden av meg selv. Og jeg liker ikke at jeg fant den. 

Kan legge til at hvis jeg ikke slo av tlf på natta, så holdt han på å tingene meg hver natt i 3 år etter det var slutt. Og hver gang jeg prøvde å la den stå på eller glemte det, så ringte han. Selv etter jeg fikk ny samboer og barn. Han ga seg ikke før ny mann ringte han eller svarte han noen ganger og tok en alvorsprat. 

Han gikk også til angrep på meg, når jeg gjorde det slutt. Kasta meg i gulvet og tok kvelertak. Selv om han var en fyr som aldri gjorde en flue for tred. 

Hadde jeg ikke vært så trøtt og utslitt. Så hadde jeg nok kastet han ut før. Men jeg klarte ikke å ha en klar tanke om noe som helst den perioden. Man tenker jo ikke at man skal bli så nedkjørt når det begynte. Man tror jo at normalen er å la folk sove, og at det er mindre problemet å løse. Etterhvert sitter man fast i sirupen, og ikke klarer å ta gode valg 

 

Anonymkode: 441d8...9d0

Det der må ha vært helt forferdelig for deg. Hvordan vekket han deg? For å snakke eller at han sto opp og lignende? Og hva hadde han å si når han ringte på natta? Godt du har blitt kvitt han. Han der er ikke frisk.

Anonymkode: e2d0b...d4f