Sykemelding ved svangerskap

[AnonymBruker]

Hei! Jeg må bare spørre fordi jeg kjenner at jeg blir bittelitt forundret over situasjonen. Jeg har en venninne som er gravid. Hun har vært sykemeldt hele svangerskapet. Jeg er konfliktsky som fy og ønsker ikke blande meg (synes heller ikke det er riktig), så jeg vet ikke helt hvorfor. Men jeg vet at hun holder på med deltidsstudier og pusser opp huset sitt (totalrenovering) i stedet for (typ maling av tak og vegger, lette rivejobber, utvask etc). Hun har en typisk «kontorjobb». Mitt spørsmål er: er dette egentlig innafor?? Er det sånn velferdsstaten vår fungerer? Det er ikke my place to be i det hele tatt, men kjenner jeg blir på kanten til provosert spesielt med tanke på at vi også var i tilsvarende situasjon for et år siden med en toåring, nummer to på vei, fullt kjør på jobb og oppussing på fritiden (vi endte med å betale andre for å gjøre mye vi i utgangspunktet hadde tenkt å gjøre selv). Det var slitsomt og ekstremt krevende å sjonglere da jeg på ingen måte var i toppform under svangerskapet, men å sykemelde meg fra jobb var det siste jeg tenkte på. Vet virkelig ikke hvor jeg vil med dette, men er bare veldig forundret over hele situasjonen. Skal man virkelig kunne være 100% sykemeldt når man bruker tiden man ellers da ville vært på jobb til å studere og pusse opp huset sitt? 

Anonymkode: 9f4bc...761

[Luckiness]

Vanskelig å si siden vi ikke vet helt årsak til sykemeldingen. Står hun på mange timer med oppussing feks? Eller er det kanskje slik at hun bidrar en times tid på formiddagen? Er litt forskjell på å gjøre småplukk hjemme til å stå en hel arbeidsdag med fysisk arbeid. 

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (1 minutt siden):

Vanskelig å si siden vi ikke vet helt årsak til sykemeldingen. Står hun på mange timer med oppussing feks? Eller er det kanskje slik at hun bidrar en times tid på formiddagen? Er litt forskjell på å gjøre småplukk hjemme til å stå en hel arbeidsdag med fysisk arbeid. 

Nei, slik jeg oppfatter det er det fulle dager med oppussing (typisk at hun på starten av dagen snapper nyåpnede malingsspann og umalte vegger, mens hun etterhvert viser frem hvor langt hun har kommet). 
 

Og misforstå meg rett; jeg har på ingen måte tenkt å legge meg oppi dette. Jeg tør ikke engang å spørre hvorfor hun er sykemeldt fordi jeg er redd for å virke konfronterende (og jeg er jo uansett ikke i noen posisjon til å si noe som helst på det). Men som skattebetaler synes jeg det kan være litt…. Hva skal jeg si…. Irriterende?? Og er sikkert litt bitter 😅

Anonymkode: 9f4bc...761

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette ikke er noe du bør blande deg inn i, all den tid du ikke vet hva slags plager hun har.  Det er opp til behandlende lege å vurdere hvorvidt den sykmeldte har plager som kvalifiserer for sykmelding eller ikke. 

Selv var jeg sykmeldt i svangerskapet pga. hypertensjon og begynnende svangerskapsforgiftning, noe som betydde at jeg måtte ta det helt med ro -For babyens skyld. For alt du vet kan det jo hende venninnen din klarer å male et trekvart strøk på en vegg innimellom, men at hun ikke klarer å stå i jobb. Selv om hun har en «kontorjobb» så betyr det slett ikke at det er anledning til å legge seg ned ved behov, eller ta to dager på sofaen når man kjenner at kroppen har behov for det. Selv i «kontoryrker» kan det være svært høyt «tempo».

Anonymkode: 44fb3...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at dette ikke er noe du bør blande deg inn i, all den tid du ikke vet hva slags plager hun har.  Det er opp til behandlende lege å vurdere hvorvidt den sykmeldte har plager som kvalifiserer for sykmelding eller ikke. 

Selv var jeg sykmeldt i svangerskapet pga. hypertensjon og begynnende svangerskapsforgiftning, noe som betydde at jeg måtte ta det helt med ro -For babyens skyld. For alt du vet kan det jo hende venninnen din klarer å male et trekvart strøk på en vegg innimellom, men at hun ikke klarer å stå i jobb. Selv om hun har en «kontorjobb» så betyr det slett ikke at det er anledning til å legge seg ned ved behov, eller ta to dager på sofaen når man kjenner at kroppen har behov for det. Selv i «kontoryrker» kan det være svært høyt «tempo».

Anonymkode: 44fb3...1fb

Ja, jeg har selv en kontorjobb hvor det er mye trøkk så var på ingen måte meningen å nedvurdere hva som kreves i den type yrke. Og jeg vet også at det sikkert er mye jeg ikke vet, og som nevnt ikke noe jeg har tenkt å legge meg opp i. Jeg synes bare det virker så rart da jeg på ingen måte har inntrykk av at det er snakk om rolige oppussingsdager med et strøk her og der. For ikke å snakke om deltidsstudier hvor eksamen er rett rundt hjørnet…

Anonymkode: 9f4bc...761

[AnonymBruker]

Noen har høyere arbeidsmoral og samvittighet enn andre. Kanskje det beste er en mellomting? Du presset deg kanskje for mye, hun kanskje for lite, men vanskelig å si. Jeg hadde totalt bomullhjerne i svangerskapet og fungerte absolutt ikke 100% i kontorjobben min, ble i tillegg jævlig opphovnet i beina av å sitte ved et skrivebord hele dagen. I ettertid ser jeg at jeg skulle kanskje hatt delvis sykemelding eller bedt om litt andre oppgaver.

Anonymkode: b27e1...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen har høyere arbeidsmoral og samvittighet enn andre. Kanskje det beste er en mellomting? Du presset deg kanskje for mye, hun kanskje for lite, men vanskelig å si. Jeg hadde totalt bomullhjerne i svangerskapet og fungerte absolutt ikke 100% i kontorjobben min, ble i tillegg jævlig opphovnet i beina av å sitte ved et skrivebord hele dagen. I ettertid ser jeg at jeg skulle kanskje hatt delvis sykemelding eller bedt om litt andre oppgaver.

Anonymkode: b27e1...f84

Dette var på ingen måte ment for å fremheve min egen innsats på jobben under mitt svangerskap altså 😛 Jeg ba tidlig om tilrettelegging i form av mindre arbeid på kveldstid etc, og mener selv i ettertid at jeg fremdeles ikke hadde noe grunnlag for sykemelding. Jeg tok det bare med som kontekst fordi dette vel så gjerne kan dreie seg om at jeg er bitter for å både ha stått i det og feks brukt penger på oppussing på det vi egentlig hadde tenkt å ta selv men hvor tiden ikke strakk til fordi jobb og toåringen selvfølgelig ble prioritert. 
 

PS: «godt» å høre at vi var flere med bomullshjerne. Godt mulig at arbeidsgiveren min heller skulle sett at jeg var sykemeldt 🤪

Anonymkode: 9f4bc...761

[AnonymBruker]

Jeg var i en litt lignende situasjon, bortsett fra at det ikke var snakk om svangerskap da. Jeg og en kollega begynte på masterstudier ved siden av full jobb. Jeg droppet ut fordi det ble for hardt, mens hun ble "utbrent" av å gjøre begge deler, så hun ble 100% sykemeldt, men fullførte studiene. Jeg hadde forøvrig veldig like symptomer som henne, og kunne sikkert også gått under kategorien "utbrent" da jeg la inn årene, men jeg gjorde jo det riktige og kuttet studiene. Hun ble frisk etter at studiene bar fullført og hun bare hadde jobb å konsentrere seg om. Det er fortsatt samme jobb, men nå har hun høyere lønn.

Anonymkode: ace71...b66

[Gjest Marte79]

Er man sykemeldt, så er man sykemeldt! Ingen trenger å vite hvorfor eller hva vi kan/burde ikke gjøre ved sykmeldingen. Det er en grunn hvorfor det finnes leger og taushetsplikt. Kanskje hun er sykemeldt pga noe helt annet som hun ikke vil prate om? Noe psykisk? Det betyr ikke at hun må gjemme seg i senga eller får ikke lov til å gjøre noe som helst. Bryr det mindre om andres ting, det har nok sin grunn.

[AnonymBruker]

Gravide norske kvinner i et nøtteskall. De får til det de gidder. Og det er om å gjøre å sykmelde seg så fort man ser 2 streker på testen. 

Anonymkode: afbe2...caf

[AnonymBruker]

Marte79 skrev (1 minutt siden):

Er man sykemeldt, så er man sykemeldt! Ingen trenger å vite hvorfor eller hva vi kan/burde ikke gjøre ved sykmeldingen. Det er en grunn hvorfor det finnes leger og taushetsplikt. Kanskje hun er sykemeldt pga noe helt annet som hun ikke vil prate om? Noe psykisk? Det betyr ikke at hun må gjemme seg i senga eller får ikke lov til å gjøre noe som helst. Bryr det mindre om andres ting, det har nok sin grunn.

Jeg skjønner hva du mener, og enig i at det ikke er min business. Slik systemet er bygget opp er vi avhengig av å stole på at legen gjør den riktige vurderingen, og siden det også er der kompetansen ligger har jeg ikke noe problem med det. Jeg stiller meg likevel undrende til situasjonen. Jeg kommer aldri til å legge meg opp i det, og synes det er viktig å sette helsen først - men akkurat her forstår jeg det virkelig ikke da hun har erstattet jobb med både prosjekter som krever fysisk arbeid (oppussing) og arbeid som krever fokus etc (studier). Satt litt på spissen (sorry tråkker sikker på mange tær nå) så får hun lønnen sin som vanlig, slipper å betale innleide håndtverkere til oppussingsprosjektene sine og får ekstra studiepoeng til å pynte cv-en sin med. Det er jo topp!🙈

Ingenting som hverken angår eller påvirker meg, så jeg skal klare å legge undringen min tilsides…. Men står fortsatt ved mitt om at denne situasjonen ER rar.

Anonymkode: 9f4bc...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gravide norske kvinner i et nøtteskall. De får til det de gidder. Og det er om å gjøre å sykmelde seg så fort man ser 2 streker på testen. 

Anonymkode: afbe2...caf

Uenig i dette. Min oppfatning er at de aller fleste har gode, legitime grunner til å være sykemeldt. 

Anonymkode: 9f4bc...761

[AnonymBruker]

Marte79 skrev (15 minutter siden):

Er man sykemeldt, så er man sykemeldt! Ingen trenger å vite hvorfor eller hva vi kan/burde ikke gjøre ved sykmeldingen. Det er en grunn hvorfor det finnes leger og taushetsplikt. Kanskje hun er sykemeldt pga noe helt annet som hun ikke vil prate om? Noe psykisk? Det betyr ikke at hun må gjemme seg i senga eller får ikke lov til å gjøre noe som helst. Bryr det mindre om andres ting, det har nok sin grunn.

Det er da en sannhet med modifikasjoner. Ts har riktignok ikke krav på noen forklaring, men den sykemeldte skal ha møter med arbeidsgiver som skal finne ut om det kan tilrettelegges på noe vis, for at vedkommende kan komme (delvis) tilbake. Da trenger arbeidsgiver kunnskap om sykdommens natur.

Det er klart at noen utnytter å være sykemeldt! Og man får lov å dømme som mye man vil, man kan bare ikke gjøre noe med det😉

Anonymkode: fa25e...293

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at det er ekstra vanskelig å ha en usynlig diagnose! Jeg er gravid i uke 24 og har vært sykemeldt siden uke 17. er forespeilet at det ikke blir noe særlig mer jobbing på meg under svangerskapet. 

Hvorfor? Fordi jeg for 15 år siden ble diagnostisert med angst og depresjon. Disse diagnosene har jeg holdt i sjakk i mange år, men nå under svangerskapet blusset dette opp igjen. Det er svært vanskelig for meg å gjennomføre en arbeidsdag uten å ende opp med angstsymptomer. Og ja, jeg har en helt vanlig kontorjobb. Det blir for mye for meg og angsten utløses. Hvilket åpenbart ikke er bra for babyen. 

Nå har jeg timer hos flere forskjellige helseseaktører til stadighet for å holde dette i sjakk og ikke minst for å forebygge en depresjon.

men vet du hva annet som forebygger psykisk uhelse? Å kunne gjøre hyggelige ting. Skal jeg gå rundt med dårlig samvittighet for at jeg tar en tur i skogen i tillegg?

Du vet absolutt ingenting om din venninnes helse og med all sannsynlighet er hun sykemeldt av en grunn. Alle er forskjellig og under svangerskapet er det tross alt ikke bare snakk om mors helse.

Anonymkode: dab4f...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! Jeg må bare spørre fordi jeg kjenner at jeg blir bittelitt forundret over situasjonen. Jeg har en venninne som er gravid. Hun har vært sykemeldt hele svangerskapet. Jeg er konfliktsky som fy og ønsker ikke blande meg (synes heller ikke det er riktig), så jeg vet ikke helt hvorfor. Men jeg vet at hun holder på med deltidsstudier og pusser opp huset sitt (totalrenovering) i stedet for (typ maling av tak og vegger, lette rivejobber, utvask etc). Hun har en typisk «kontorjobb». Mitt spørsmål er: er dette egentlig innafor?? Er det sånn velferdsstaten vår fungerer? Det er ikke my place to be i det hele tatt, men kjenner jeg blir på kanten til provosert spesielt med tanke på at vi også var i tilsvarende situasjon for et år siden med en toåring, nummer to på vei, fullt kjør på jobb og oppussing på fritiden (vi endte med å betale andre for å gjøre mye vi i utgangspunktet hadde tenkt å gjøre selv). Det var slitsomt og ekstremt krevende å sjonglere da jeg på ingen måte var i toppform under svangerskapet, men å sykemelde meg fra jobb var det siste jeg tenkte på. Vet virkelig ikke hvor jeg vil med dette, men er bare veldig forundret over hele situasjonen. Skal man virkelig kunne være 100% sykemeldt når man bruker tiden man ellers da ville vært på jobb til å studere og pusse opp huset sitt? 

Anonymkode: 9f4bc...761

Kanskje er hun en av dem med dårlig arbeidsmoral. Kanskje sliter hun psykisk. Umulig for oss å vite hva utfordringene hennes er. 
 

Anonymkode: f2a36...d80

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er grunnen til at det er ekstra vanskelig å ha en usynlig diagnose! Jeg er gravid i uke 24 og har vært sykemeldt siden uke 17. er forespeilet at det ikke blir noe særlig mer jobbing på meg under svangerskapet. 

Hvorfor? Fordi jeg for 15 år siden ble diagnostisert med angst og depresjon. Disse diagnosene har jeg holdt i sjakk i mange år, men nå under svangerskapet blusset dette opp igjen. Det er svært vanskelig for meg å gjennomføre en arbeidsdag uten å ende opp med angstsymptomer. Og ja, jeg har en helt vanlig kontorjobb. Det blir for mye for meg og angsten utløses. Hvilket åpenbart ikke er bra for babyen. 

Nå har jeg timer hos flere forskjellige helseseaktører til stadighet for å holde dette i sjakk og ikke minst for å forebygge en depresjon.

men vet du hva annet som forebygger psykisk uhelse? Å kunne gjøre hyggelige ting. Skal jeg gå rundt med dårlig samvittighet for at jeg tar en tur i skogen i tillegg?

Du vet absolutt ingenting om din venninnes helse og med all sannsynlighet er hun sykemeldt av en grunn. Alle er forskjellig og under svangerskapet er det tross alt ikke bare snakk om mors helse.

Anonymkode: dab4f...a4e

Skulle til å skrive noe ala dette, eller, noe annet, men allikevel beslektet 

I første svangerskapet var jeg nær utbrent da jeg ble gravid. Jeg stirret på skjermen og fikk ikke gjort noe som helst. Bare, klarte det ikke. Jeg var sykmeldt store deler av svangerskapet, fra 50 til 80 %. Men jeg var hele tiden klar på at jeg hadde fikset å jobbe om jeg hadde hatt en mer fysisk eller rutinepreget jobb. Og jeg var også på en to timers tur i skogen hver dag. 

Denne gangen har jeg en litt annen type jobb, og jeg fikk også en lang nok pause forrige gang til at jeg ikke lenger var nær å være helt utladet da jeg ble gravid. Med unntak av ekstrem kvalme i første trimester har jeg jobbet 100 % hele veien.

Anonymkode: 730bb...5f7

[AnonymBruker]

Det er jo legen som sykemelder, man får ikke sykemelding bare fordi man vil. Så da synes jo legen at det ligger en god grunn bak. 

Anonymkode: 67ba5...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo legen som sykemelder, man får ikke sykemelding bare fordi man vil. Så da synes jo legen at det ligger en god grunn bak. 

Anonymkode: 67ba5...960

Det kommer ann på legen. Noen sykemelder på svakt grunnlag.

Anonymkode: f2a36...d80

[AnonymBruker]

Ble sykemeldt i første del av svangerskapet pga hypermesis. Slet allerede litt psykisk i denne perioden. I andre del var det pga psyken. Folk få tenke hva de vil.

Anonymkode: 088b7...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo legen som sykemelder, man får ikke sykemelding bare fordi man vil. Så da synes jo legen at det ligger en god grunn bak. 

Anonymkode: 67ba5...960

Jo, det gjør man😅 jeg synes også det blir helt feil å totalrenovere huset når man er sykmeldt. Var forderdelig sliten og dårlig selv, men fikk tilrettelagt med hjemmekontor. Hvis man ikke er så heldig å ha den muligheten må man jo holde seg i ro, blir på trynet at man skal være sykmeldt når formen åpenbart er så på topp

Anonymkode: d1b48...60a