Hvordan takler dere mammapermisjon?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med at jeg blir så tom og tiltaksløs av å være alene. Nå er jeg jo ikke alene siden jeg har babyen min, men uansett hvor søt og fin han er, så er det jo ikke så mye selskap i en baby på en måned. Det eneste andre mennesket jeg ser i hverdagen er samboeren min når han kommer hjem fra jobb, og alle andre jeg kjenner jobber også på dagtid. Er med i en barselgruppe, men jeg har jo null overskudd til å møte opp der. Føler jeg stinker renselseblod og svette, men å ta seg en dusj når man vil er jo ikke helt enkelt når man er alene med en liten baby, så da frister det lite med besøk. Har så vidt mentalt overskudd til å lage meg frokost, liksom. Jeg har ikke fødselsdepresjon for jeg har det helt fint når samboeren min er hjemme, det er bare samme greia jeg alltid har fått av å være alene lenge i strekk. Synes ikke det hjelper noe å trille tur heller, får ikke noe glede av det så lenge jeg gjør det alene. Er det flere som sliter med dette? Hvordan takler dere det?

Anonymkode: 3333a...5cb

[Regnbuefisk]

Siden du fortsatt har renselse, så antar jeg at barnet bare er noen uker gammel. Prøv å tenke at dette er et fullstendig unntak fra hvordan hele av resten av livet ditt var/vil være. Du er helt ny i rollen som mor, og barnet er helt ny i verden. Klart det er kaos både fysisk og mentalt! Jeg vet at alle sier det hele tiden, men det blir faktisk bedre.

Om bare en mnd eller to har dere funnet litt mer ut av tilværelsen begge to. Da har du plutselig energi til å både ta vare på deg selv og planlegge hyggelige aktiviteter igjen  

Og begynn å ringe folk! Det er veldig lavterskel, men likevel sosialt.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har alltid slitt med at jeg blir så tom og tiltaksløs av å være alene. Nå er jeg jo ikke alene siden jeg har babyen min, men uansett hvor søt og fin han er, så er det jo ikke så mye selskap i en baby på en måned. Det eneste andre mennesket jeg ser i hverdagen er samboeren min når han kommer hjem fra jobb, og alle andre jeg kjenner jobber også på dagtid. Er med i en barselgruppe, men jeg har jo null overskudd til å møte opp der. Føler jeg stinker renselseblod og svette, men å ta seg en dusj når man vil er jo ikke helt enkelt når man er alene med en liten baby, så da frister det lite med besøk. Har så vidt mentalt overskudd til å lage meg frokost, liksom. Jeg har ikke fødselsdepresjon for jeg har det helt fint når samboeren min er hjemme, det er bare samme greia jeg alltid har fått av å være alene lenge i strekk. Synes ikke det hjelper noe å trille tur heller, får ikke noe glede av det så lenge jeg gjør det alene. Er det flere som sliter med dette? Hvordan takler dere det?

Anonymkode: 3333a...5cb

De som kommer på besøk tar babyen mens du dusjer! 
 

Jeg også synes babytiden er ENSFORMIG og begredelig. Du er ikke alene ❤️

Anonymkode: 8c3d3...d32

[AnonymBruker]

Har full forståelse for at det er født! Og som ei lenger oppe seier, dei første vekene/månadane er heilt krise sammenligna med seinare. Min er 5 mnd no, og endelig føler eg meg litt som et menneske igjen! Det har vore mange lange dager der eg lengta etter andre folk, og ikkje skjønner korleis eg skal underholde baby og meg sjølv. Men heldigvis går det seg til, og ting blir bedre! 

Gjer berre det mest nødvendige no og fokuser på ting som gir deg overskudd. Telefon er ei muligheit. Serier du liker? Radio? Lydbok? Gaming når baby sover? Strikke? Zoom med besteforeldre? Men gjer dei tinga for dei gir deg overskudd (eller iallefall litt glede) ❤️

Anonymkode: 49462...f56

[mingus]

Det kan jo være babyen vil ligge i nest mens du dusjer, hvis ikke bare ta deg en nedentilskyll mens babyen skriker på 2 min, pakk med bind og ekstra skift til babyen og hiv deg med på treff hvis du er i form? Det gjorde jeg. Eller bare gå ut og trille mens rensinga herjer, og unngå plasser med folk. Hvis du bare trenger frisk luft og mosjon uten å være sosial.

Jeg hadde en skikkelig gulpedag her med babyen, hun gjorde det vel 6 ganger før vi kom oss ut på barseltreff, skiftet body 3 ganger før, dreit og gulpa, jeg dusjet meg selv og babyen og hun gulpet ned oss begge nok en gang. Da måtte jeg rett og slett bare drite(!) i det og komme meg ut med gulp fjernet halvveis med våtservietter, og jeg angret ikke på det. De var veldig glad vi kom likevel selv om alt var på halvåtte. 🙂

Ellers ville jeg sjekket ut om det er mamma og babytrening der du bor, det er sosialt og dere tar det i deres tempo. Ammer og trener og koser seg, lekkasje i bleie er ingen krise, da skifter man bleie og alle babyens klær kjapt og trener videre 🙂 vi har gått 6 uker nå siden hun var 6 uker selv, og får alltid en skikkelig boost etterpå 🤗

Endret 3. mai 2022 av mingus

[AnonymBruker]

Jeg haaaaater det. Har ingen venner, så å eventuelt finne på noe på ettermiddag/kveld eller helg er heller ikke noe som skjer. Barselgruppe ble det aldri noe av. Familie jobber på dagtid og har andre planer på kveld og helg. Leter etter baby-vennlige aktiviteter i nærheten, men av det jeg har funnet til nå har det enten vært fullt eller for langt unna. Tror ikke det at jeg har vært arbeidsledig og stuck her hjemme siden uke 16 gjør saken noe bedre, akkurat. Baby er 3 måneder nå. 🙃

Anonymkode: e147c...81a

[AnonymBruker]

Det oppsummerte mye fra den tiden 😅

Men du er jo veldig tidlig inn i fasen om du har renselse enda.

Det er ikke vanlig med barselgruppe før en 2-3 mnd uti, de fleste er alt for slitne til det. 

Anonymkode: 2b59b...c06

[AnonymBruker]

Det der med å ikke kunne dusje forstår jeg ikke. Jeg la bare ungen på gulvet, i babynest, og dusja, snakka litt med ham- sang litt, og gjorde selvfølgelig dusjen kort. Om han gråter, ok, det går bra I få minutter.

Vi er alle forskjellige, noen nyter alenetid, noen ikke.  Om du ikke klarer å kose deg med litt tv og te mens barnet sover, kanskje du skal få tatt den dusjen og møte barselgruppa. Men.. 1 mnd gammel baby.. han er jo helt ny. Gi det litt tid. Klem 

Anonymkode: 45932...d88

[AnonymBruker]

Blæ, jeg hata alle 8 månedene. Heldigvis går det over og det blir bedre. Litt i hvert fall. 

Anonymkode: 52ce5...791

[AnonymBruker]

Jeg elsket det så lenge jeg hadde en "normal" baby. Med første barnet var det total unntakstilstand de første seks ukene. Nesten ikke søvn, blødende brystvorter og en hylende unge. Helsesøster fikk ikke tak i meg på telefon, for den hadde jo ikke jeg tid til å finne frem. Jeg har tre barn. Yngste var en drøm de første to mnd. De første fem ukene var hun som et klistremerke, men så lenge hun fikk ligge på brystet eller i fanget til noen var hun fornøyd. Elsket den barseltiden. Jeg er imidlertid motsatt av deg, jeg trives med sakte tid sammen med babyen.

Anonymkode: c0af2...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det der med å ikke kunne dusje forstår jeg ikke. Jeg la bare ungen på gulvet, i babynest, og dusja, snakka litt med ham- sang litt, og gjorde selvfølgelig dusjen kort. Om han gråter, ok, det går bra I få minutter.

Vi er alle forskjellige, noen nyter alenetid, noen ikke.  Om du ikke klarer å kose deg med litt tv og te mens barnet sover, kanskje du skal få tatt den dusjen og møte barselgruppa. Men.. 1 mnd gammel baby.. han er jo helt ny. Gi det litt tid. Klem 

Anonymkode: 45932...d88

Var det der hjelpsomt?

Anonymkode: 8c3d3...d32

[AnonymBruker]

Den helt første tiden er unntakstilstand, det blir bedre!

Men permisjon er ikke for alle. Venter nummer fire og jeg tar mine uker og far resten + fellesperioden. Om man ikke trives med å gå hjemme så trenger ikke mor ta fellesukene. De er felles til fordeling. Jeg blir gal av å gå hjemme og dulle selv om jeg elsker babyer og barn 😊

Anonymkode: 13279...a62

[AnonymBruker]

Som de andre skriver, det blir bare enkle og enklere. Til slutt blir det gøy og da er det pappaen sin tur å ta over permisjon😂

Neida, eller joda. Men du er midt i den værste fasen nå. Du kommer til å føle deg som deg selv igjen, baby vil få rutiner og kommunisere bedre med deg og ting vil gå seg til❤️

Anonymkode: 98f75...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var det der hjelpsomt?

Anonymkode: 8c3d3...d32

Var da opptil flere hjelpsomme ting der?

Anonymkode: ec8ff...3de

[AnonymBruker]

Jeg holdt på å klikke. Hadde koronabarsel uten folk i det hele tatt. 

Dusje gjorde jeg hver dag, det ryddet jeg plass til. Enten var baby i babynestet, lå i vogna på badet, eller i vippestolen (eller med meg i dusjen). Gikk litt tur med noen venner. Holdt på å bli gal. Baby sov "aldri" heller, så vi var jo fleksible i det minste, men jeg hadde da også veldig liten tid til å bare sitte. 

Glad det er over, var lykkelig da jeg gikk ut i jobb igjen. Var helt utsultet på menneskelig kontakt, hjernetrim og å føle meg som en person igjen!

Anonymkode: 09800...6d4

[AnonymBruker]

Jeg synes det allerede er lettere nå som baby er 2 mnd enn da den var 1 mnd! Lettere å komme seg ut, føler meg mindre "ekkel" og orker litt mer (selv om jeg er konstant trøtt pga mye våken på nettene). Baby sov mer helt i starten men synes feks nå at det er mindre skummelt å kanskje måtte trøste eller amme utenfor hjemmet osv. 

Jeg har flaks og har et par venner som også er i perm da men forsøk kanskje å møte folk etter jobb? Eller foreslå lunch med noen i arbeidstiden? Jeg spiste lunch med venner som var i perm i blant da jeg var på jobb  Sjekk om det er barselsyoga, babysang, trening for foreldre i perm, babydans, babysvømming osv i nærheten du kan melde deg på (når baby blir større kanskje for noen av tingene).

Du kan også invitere folk hjem til deg da, kanskje familie i første omgang feks? Har du ingen venner eller bekjente som iblant er hjemme på dagtid eller slutter tidlig på jobb? Skader jo ikke å spørre, noen har jo fleksible dager selv om de jobber

Anonymkode: 78608...741

[veronicalake]

Koser meg skikkelig jeg!

Har en gutt som snart blir 4 måneder, og nyter hver eneste dag sammen med han. Koser meg så mye at jeg har bestemt meg for å være hjemme med han til han blir 1 og et halvt år.

Synes det er fantastisk å se han vokse og utvikle seg. Er så takknemlig for å ha den muligheten.

Vi går to turer hver dag, tar en hvil sammen midt på dagen, synger, koser, leker og ammer.

Ca. 2 dager i uken går vi tur med andre, og har kanskje et besøk eller to i løpet av uken. Perfekt for oss.

[Lorieen]

Det blir mye bedre om noen uker! De første 2-3 månedene er det ganske styrete, etter det får man litt mer rutiner og alt blir lettere.

[AnonymBruker]

Jeg skaffet en automatisk vippestol som baby kunne sitte i mens jeg dusjet. Han sovnet hver gang 👍🏻

Anonymkode: cfb34...fc2

[AnonymBruker]

veronicalake skrev (11 timer siden):

Koser meg skikkelig jeg!

Har en gutt som snart blir 4 måneder, og nyter hver eneste dag sammen med han. Koser meg så mye at jeg har bestemt meg for å være hjemme med han til han blir 1 og et halvt år.

Synes det er fantastisk å se han vokse og utvikle seg. Er så takknemlig for å ha den muligheten.

Vi går to turer hver dag, tar en hvil sammen midt på dagen, synger, koser, leker og ammer.

Ca. 2 dager i uken går vi tur med andre, og har kanskje et besøk eller to i løpet av uken. Perfekt for oss.

Så fint for deg da? Du skjønner at det er pyton for andre, og at det kanskje ikke hjelper at noen koser seg glugg ihjel?

Anonymkode: 52ce5...791