Hvis hjemmet ditt var et viktig kulturminne

[AnonymBruker]

… og hadde vært i samme familie i 200 år.

ville du solgt? Revet, og bygget nytt? Eller beholdt det, restaurert og tatt vare på det?

Anonymkode: 492bc...928

[Meadow]

Man får vel ikke lov å rive kulturminner uten videre, og det er strenge regler hvis huset er verneverdig. 

Så da kommer det an på to ting, økonomi og følelser. Begge forutsetninger. Ellers hadde jeg solgt. 

[AnonymBruker]

Meadow skrev (Akkurat nå):

Man får vel ikke lov å rive kulturminner uten videre, og det er strenge regler hvis huset er verneverdig. 

Så da kommer det an på to ting, økonomi og følelser. Begge forutsetninger. Ellers hadde jeg solgt. 

Hva om huset har fått en viss berømmelse i tillegg, omtale i media osv. hvor langt ville du strukket deg? Huset er fullt av minner fra dine forfedre. Du kan hele historien til huset fra start til nåtid.. etc. i detalj..

Anonymkode: 492bc...928

[Ekstatisk]

Jeg ville beholdt det, tatt vare på det, men leid det ut hvis jeg ikke var klar for å bo på stedet akkurat nå. 

 

 

 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

… og hadde vært i samme familie i 200 år.

ville du solgt? Revet, og bygget nytt? Eller beholdt det, restaurert og tatt vare på det?

Anonymkode: 492bc...928

Forutsatt at man bor i et 200 år gammelt viktig kulturminne; høres dette ut som et glimrende KG-alternativ ...

Anonymkode: 3579c...218

[AnonymBruker]

Jeg hater gamle hus og hvis jeg ville bodd der og fikk lov hadde jeg revet det og bygget nytt. Hadde jeg trengt penger å følt at jeg kunne få litt for det, kanskje av noen som liker beliggenheten eller er interessert i slikt så hadde jeg solgt. 
 

Er ikke opptatt av å ta vare på slikt men respekterer hvis andre er det så da ville jeg tilbudt noen muligheten hvis der var så viktig, altså gjennom å kjøpe. 
 

Hatt en ubrukelig eiendom bare stående uten å få økonomiske eller andre fordeler fra det? Nei. 
Da hadde jeg heller tatt bilder. Vi ligger alt for mye følelser i ting.

Anonymkode: e2990...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hater gamle hus og hvis jeg ville bodd der og fikk lov hadde jeg revet det og bygget nytt. Hadde jeg trengt penger å følt at jeg kunne få litt for det, kanskje av noen som liker beliggenheten eller er interessert i slikt så hadde jeg solgt. 
 

Er ikke opptatt av å ta vare på slikt men respekterer hvis andre er det så da ville jeg tilbudt noen muligheten hvis der var så viktig, altså gjennom å kjøpe. 
 

Hatt en ubrukelig eiendom bare stående uten å få økonomiske eller andre fordeler fra det? Nei. 
Da hadde jeg heller tatt bilder. Vi ligger alt for mye følelser i ting.

Anonymkode: e2990...b37

Og nei jeg ville ikke bodd i et gammelt hus og restaurert det

Anonymkode: e2990...b37

[Meadow]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva om huset har fått en viss berømmelse i tillegg, omtale i media osv. hvor langt ville du strukket deg? Huset er fullt av minner fra dine forfedre. Du kan hele historien til huset fra start til nåtid.. etc. i detalj..

Anonymkode: 492bc...928

Jeg har vært borti to slike tilfeller blant bekjente de siste årene, begge verneverdige, begge ble solgt, begge fordi eierne ble for gamle og syke og ingen av arvingene ville ta over. Det skal også sies at det var ekstrem interesse for salgene, med omtale i lokalavisa og begge gikk langt over prisantydning. 

Det første eies nå av en skikkelig entusiast, som kun har polert den gamle perlen og er ekstremt opptatt av bevaring. Det andre har blitt totalrenovert innvendig og fullstendig modernisert, utvendig fikk de ikke tillatelse til å gjøre endringer. Folk sto på gaten og ristet på hodet da de så gammel silketapet og stukkatur ble båret ut og kastet i containere. 

Så man vet jo ikke hva nye eiere kan finne på, og det gjør jo litt vondt når historien rives ut. 

Mitt råd er ihvertfall at hvis du har tatt over et slikt hus, setter deg nøye inn i regelverk rundt bevaring før du løfter en finger. 

[AnonymBruker]

Meadow skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært borti to slike tilfeller blant bekjente de siste årene, begge verneverdige, begge ble solgt, begge fordi eierne ble for gamle og syke og ingen av arvingene ville ta over. Det skal også sies at det var ekstrem interesse for salgene, med omtale i lokalavisa og begge gikk langt over prisantydning. 

Det første eies nå av en skikkelig entusiast, som kun har polert den gamle perlen og er ekstremt opptatt av bevaring. Det andre har blitt totalrenovert innvendig og fullstendig modernisert, utvendig fikk de ikke tillatelse til å gjøre endringer. Folk sto på gaten og ristet på hodet da de så gammel silketapet og stukkatur ble båret ut og kastet i containere. 

Så man vet jo ikke hva nye eiere kan finne på, og det gjør jo litt vondt når historien rives ut. 

Mitt råd er ihvertfall at hvis du har tatt over et slikt hus, setter deg nøye inn i regelverk rundt bevaring før du løfter en finger. 

Jeg har ikke tatt over, mine foreldre eier det og lever. Vi skal ikke rive stukkatur eller noenting. Vi skal bevare, bare var litt nysgjerrig på folks meninger 🙂

Anonymkode: 492bc...928

[Meadow]

Jeg må bare nevne at jeg personlig hadde hatt problemer med å "bo i et museum", så hadde jeg arvet noe sånt hadde jeg prøvd å få solgt det til noen som elsket det. 

[AnonymBruker]

Meadow skrev (1 minutt siden):

Jeg må bare nevne at jeg personlig hadde hatt problemer med å "bo i et museum", så hadde jeg arvet noe sånt hadde jeg prøvd å få solgt det til noen som elsket det. 

Jo, personlig smak er greit. Vi bor altså i et museum, rett og slett.

Anonymkode: 492bc...928