Midt i ivf - mannen har ombestemt seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det jeg mener er at det sluttet jeg å tenke at vi må ha sex annen hver dag. Og jeg sluttet å lete så inderlig etter eggløsning og kanskje ja, vi hadde ikke så mye sex. Men etter 1 år med sexpress rundt eggløsning så syntes jeg det var godt å slippe presset. Men han savner den tiden.. noe som sier meg at han ikke var like engasjert i dette og heller bare engasjert i sexen 🙄😢

Anonymkode: 6087b...d7a

Dette er helt normalt. Vi var gjennom akkurat det samme, og det gjelder også andre IVF par jeg har snakket åpent med. 

Men skikkelige menn, slik som min, forstår dette. Ikke bare presset som har vært der over tid, men også hva hormoner etc. gjør med kroppen. Det tok måneder før sex bare var sex igjen, men nå har vi det like fint. 

For en idiot om dette faktisk er årsaken, da er det mulig like greit du ble kvitt han. 

Anonymkode: 30440...07a

[AnonymBruker]

Hvafaan er det med menn som er sammen med noen over 30, som virkelig ønsker barn, og komme med at de ikke er klar for barn. 

Anonymkode: aac26...773

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han egentlig litt. Hva skjer egentlig med forhold som må i gjennom dette? Hva med sexlivet, nærheten. Han er en bra mann, han prøver å redde forholdet ved å fortelle deg dette, mens du sender han på dør? Er han bare en spermdonor for deg? 

Anonymkode: 54b55...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du drømmer om barn, og han syns synd på penisen sin ja.

Kjernekar det der.

Har ingen råd, annet enn at jeg forstår reaksjonen din.

Anonymkode: 450f3...b5d

Sexlivet er faktisk viktig i et forhold. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vet ikke engang om det går an å skifte til sæddonor nå. Eller om jeg havner bakerst i køen igjen. Jeg er 35 år og trodde alt var på plass. Men tydeligvis ikke. Ja selvfølgelig har sexlivet gått i bølgedaler, men da vi fant ut at det var mannlig faktor så sluttet jeg å time eggløsning og sluttet med å være så ekstremt opptatt av samleie til riktig tid. Men han syntes tydeligvis det var drømmen å ha sex annen hver dag og bare negative tester… jeg vet ikke om jeg vil forsøke med donor heller. Vi er jo gift, hva skjer med barnet dersom vi skiller oss, vil det være mitt eller vårt..? 
 

altså jeg vet ingenting akkurat nå.. føler nesten toget har gått nå.. om jeg skal skille meg og finne en ny mann, det tar tid. Og plutselig har man ikke mer tid. 

Anonymkode: 6087b...d7a

Virker ikke som om mannen din betyr så mye for deg? 

Anonymkode: 54b55...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vet ikke engang om det går an å skifte til sæddonor nå. Eller om jeg havner bakerst i køen igjen. Jeg er 35 år og trodde alt var på plass. Men tydeligvis ikke. Ja selvfølgelig har sexlivet gått i bølgedaler, men da vi fant ut at det var mannlig faktor så sluttet jeg å time eggløsning og sluttet med å være så ekstremt opptatt av samleie til riktig tid. Men han syntes tydeligvis det var drømmen å ha sex annen hver dag og bare negative tester… jeg vet ikke om jeg vil forsøke med donor heller. Vi er jo gift, hva skjer med barnet dersom vi skiller oss, vil det være mitt eller vårt..? 
 

altså jeg vet ingenting akkurat nå.. føler nesten toget har gått nå.. om jeg skal skille meg og finne en ny mann, det tar tid. Og plutselig har man ikke mer tid. 

Anonymkode: 6087b...d7a

Barnet er deres ved donor. Jeg har eggdonasjon med fars sæd. Gikk fra hverandre og barna bor hos meg.

Anonymkode: 9a325...a95

[utakulanini]

Det høres ut som om dere begge to har bært på tanker uten å nødvendigvis dele dette med hverandre? Du sier at du trodde han forstod hvordan det har vært for deg, og jeg tør tippe det er noe mer under overflaten for hans del annet enn kun sjelden sex. Jeg blir ikke overrasket om det er noe i det AB...645 sier: endringen i sexhyppighet etter å finne ut at sæden hans ikke er "god nok", det kan hende at han sliter med å ikke føle seg mandig nok.

Hvis det er tilfellet, vil jeg også tippe at det er noe som foregår ubevisst uten at han nødvendigvis har klart å identifisere hvorfor han føler seg såret. Terapi høres ut som en absolutt nødvendighet hvis dere ønsker å fortsette, spør du meg! Jeg tror også det er veldig usunt for et forhold å reagere så kraftig i stedet for å først lytte og stille spørsmål for å forsøke å komme i dybden. Menn behøver statistisk sett dobbelt så lang tid for å snakke ut om emner som tynger dem - den beste måten å høre dem ut, er å holde på stillheten mens de snakker, i stedet for å svare raskt slik vi kvinner ofte gjør. Ved å være tålmodig og klare å holde egne ord tilbake litt i starten, vil vi ofte komme langt mer i dybden av hva mannen faktisk tenker og føler. Dette har vi lært i vår parterapi og det har endret vårt ekteskap fullstendig iallfall. Å reagere med at dette kan aldri tilgis og be dem reise før man har kommet i dybden, skaper bare langt mer avstand og splittelse. 

Begge parter er såret. Begge parter har det vondt. Ingen av partene er mer riktige eller feil enn den andre - begge to fortjener å bli hørt. Jeg forstår veldig godt at du føler deg enormt sviktet av han. Samtidig forstår jeg også han, fordi han må jo ha rom til å komme med disse tankene til deg hvis det er slik han føler det. Det må alltid være rom for å dele vonde følelser i et ekteskap, slik at man kan finne beste løsning i fellesskap. Hvis ikke, bør dere kanskje revurdere om dere er riktige for hverandre i det hele tatt?  

[AnonymBruker]

"Buhu, sæden min er defekt og jeg er ikke mann nok"? Ts må igjennom en ganske heftig behandling på grunn av hans medisinske problem, hun strekker seg langt for noe hun trodde var deres felles ønske og prosjekt. Han trenger terapi, ja.

Anonymkode: c7f55...325

[AnonymBruker]

Herregud for noen folk som svarer i denne tråden. Menn er visst bare donorer som værsågod skal stille opp når de trengs, men har de egne behov? Noe så egoistisk. Skjønner veldig godt menn som går da. Det er jo dere som er egoistiske. 

Du har vel tenkt å ha et forhold til mannen under graviditet og etter fødsel også? Det krever noe av begge parter, og forholdet må holdes ved like. Ikke sikkert det egentlig handler bare om sex. 

At du plutselig behandlet ham annerledes når du fant ut det var mannlig faktor kan ha vært sårt. For deg var det kanskje bare en klinisk informasjon, ikke tenkt på at han kan ha tatt det tyngre? Skjønner at du blir frustrert, men kanskje han har grunn til å være det han også? 

Det å få barn er en stor omveltning i livet. Det blir ikke lenger bare dere. Det er veldig vanlig at sexlivet får lide i kortere eller lengre perioder. Alle menn har hørt om kvinner som omtrent helt mistet interessen for sex da de fikk barn. At man får kalde føtter er jammen ikke rart. Man skal ha det godt i et forhold og en familie.

Anonymkode: 7613a...393

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud for noen folk som svarer i denne tråden. Menn er visst bare donorer som værsågod skal stille opp når de trengs, men har de egne behov? Noe så egoistisk. Skjønner veldig godt menn som går da. Det er jo dere som er egoistiske. 

Du har vel tenkt å ha et forhold til mannen under graviditet og etter fødsel også? Det krever noe av begge parter, og forholdet må holdes ved like. Ikke sikkert det egentlig handler bare om sex. 

At du plutselig behandlet ham annerledes når du fant ut det var mannlig faktor kan ha vært sårt. For deg var det kanskje bare en klinisk informasjon, ikke tenkt på at han kan ha tatt det tyngre? Skjønner at du blir frustrert, men kanskje han har grunn til å være det han også? 

Det å få barn er en stor omveltning i livet. Det blir ikke lenger bare dere. Det er veldig vanlig at sexlivet får lide i kortere eller lengre perioder. Alle menn har hørt om kvinner som omtrent helt mistet interessen for sex da de fikk barn. At man får kalde føtter er jammen ikke rart. Man skal ha det godt i et forhold og en familie.

Anonymkode: 7613a...393

Har du vært gjennom dette?

Opplevd smerten ved at eggstokkene er mange ganger vanlig størrelse? Frykten for at det ikke lykkes, som gjør at du bare har lyst til å sette deg ned å gråte, og at alt annet er uviktig? 

For min mann var sex selvfølgelig fullstendig underordnet i denne perioden. For han hadde det jo også vondt selv, og forstod at dette bare var en periode. 

Anonymkode: 30440...07a

[AnonymBruker]

Enda en på KG som vil prakke barn på en mann som egentlig ikke ønsker det. Denne karen vil heller ha masse sex enn baby, ok... 

Anonymkode: be566...a7d

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke å sex på laaang tid etter 2 års prøvetid. Når vi fikk Ivf hjelp hadde vi en lang pause. Alt stresset med å prøve å bli gravid hadde gjort noe med oss. Det er faktisk helt normalt i en sånn prosess. 

Det er og normalt å ha det litt vanskelig i ivf prosessen. Dere skulle hatt noen å prate med, sånn at dere (han) var forberedt på hvor vanskelig dette kan være. Når dere lykkes kommer og en periode der du er gravid (ikke alle vil ha mye sex når en er gravid) og etter dette en småbarnperiode. Ikke gull for sexlivet det hellet. Poenget er at en må godta at det går litt opp og ned, i et langt forhold.. 

Det at han nå svikter deg nå, i den mest sårbare perioden i livet ditt, sier veldig mye om ham. Han er i stand til å stikke, når du trenger han mest! Jeg ville ikke tilgitt dette. Hadde gått ifra ham. Og forsatt prosessen med å få barn, med en donor. Du kan ikke stole på at han vil være der for deg, når livet blir vanskelig. Du fortjener bedre ❤

Gode tenker til deg. 

Anonymkode: bdb74...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har du vært gjennom dette?

Opplevd smerten ved at eggstokkene er mange ganger vanlig størrelse? Frykten for at det ikke lykkes, som gjør at du bare har lyst til å sette deg ned å gråte, og at alt annet er uviktig? 

For min mann var sex selvfølgelig fullstendig underordnet i denne perioden. For han hadde det jo også vondt selv, og forstod at dette bare var en periode. 

Anonymkode: 30440...07a

Som kvinne ville jeg hatt litt empati med min mann også som selvfølgelig er lei seg. Og ikke bare hatt fokuset på meg selv som om jeg er den viktigset i parforholdet.

Anonymkode: 92be3...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som kvinne ville jeg hatt litt empati med min mann også som selvfølgelig er lei seg. Og ikke bare hatt fokuset på meg selv som om jeg er den viktigset i parforholdet.

Anonymkode: 92be3...39f

Hvor står det at empatien ikke gikk begge veier? Han hadde stort behov for å prate, samt annen fysisk nærhet. Men å presse på for sex når partneren er fysisk og psykisk sliten, en slik mann er han ikke. 

Anonymkode: 30440...07a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært gjennom IVF selv, men har en nær venninne som har det. Hun orket ikke så mange runder fordi det var så utrolig krevende for kropp og sinn. 
Dersom du er glad i mannen din og mener han er verdt å kjempe for (at det han sa ikke helt representerer det han er) så ville jeg tatt opp kontakten med han. Foreslått parterapi, og kanskje satt IVF på en pause fremover til dere har snakket om dette sammen. Kanskje han føler at dere som par har blitt helt glemt (og det er forståelig)- og at akkurat nå så kjente han at det var litt nok akkurat nå. Tipper også han sliter litt med at det er han som «er problemet» - kanskje du har hatt såpass nok med alle dine kroppslige ivf-forandringer at du ikke har sett han han sliter litt med det? Det er ikke sikkert det har så mye med sex å gjøre selv om det kom slik frem. Husk at dere begge er i en slags krise nå- og det er dumt å legge forholdet på is fordi dere begge er såret. 

Anonymkode: eca3c...7b4

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vil anbefale deg å fortsette med medisinene og ihvertfall gjennomføre uttak hvis det er mulig, da får du kanskje egg på frys ihvertfall ❤️ god klem til deg. Dette ordner seg nok ❤️

Anonymkode: 06b0a...f07

Dette hadde jeg også gjort.

Jeg har og vært gjennom IVF - og aldri fått klager på for lite sex. 

Jeg tenker hans atferd er ekstremrødt flagg på mange måter. Hvordan skal han kunne være en god partner i et livslangt forhold om mindre sex i perioder gjør at han trekker bremsen på et helt kritisk punkt i livet?

Og hvordan vil han oppføre seg om det blir alvorlig sykdom hos voksne eller barn i fremtiden? Stiller han opp, eller begynner han med å stille ultimatum/true med brudd osv?

Vet ikke jeg.

Jeg hadde nok valgt å gjennomføre uttaket, fått ham til å selv ringe IVFklinikken for å avlyse. 
 

Så hadde jeg avsluttet forholdet og gått videre på egenhånd. 
 

Du kan fryse dine egg ja om de kan fryses, men det kan tenkes du må betale for det eller at dette kun gjøres privat. 
Snakk med klinikken etter du vet om du får noe på frys og han fortsatt setter seg på bakbeina.

Men helt ærlig talt er det så mye røde flagg her at jeg nok ikke hadde valgt å fortsette livet med ham. Han høres ut som en lite resilient jævla føkkings idiot. 
 

Når dette var pga mannlig faktor er det stor sjanse for at du lykkes på egenhånd og finner en langt bedre partner enn ham  

Husk at familieliv ikke bare handler om å få barn - det fungerer bare med en person som er god nok til å håndtere kriser og nedturer. Han her stryker totalt på oppgaven.

Jeg tror han lurer deg, men bare ikke tør å si at han ikke vil ha barn (med deg). Så han drar opp en plausibel unnskyldning, noe som bare er enda mer rasshøl. Dette kan føre til at du aldri får barn i livet ditt.

Spark fyren ut av livet ditt. Han fortjener ikke en familie med deg. 

 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (11 timer siden):

tenker dette og handler om at han er sliten av all prøvingen og ivf styret og er redd det ikke kommer til å gå og redd for hvordan det blir dersom mislykket ivf forsøk...

Ja, og at han savner nærhet når de har så lite sex. Når menn snakker om lite sex, så betyr det ofte at de savner nærheten sex gir også.

Ettersom de har strevd lenge med å få barn, og nå har sjelden sex, så bidrar det til avstand mellom paret, og manglende nærhet. Jeg gjetter på at det er mye dette han føler på, og konkretiserer det ned til "lite sex" fordi han kanskje ikke klarer å forklare det bedre.

Anonymkode: 32df4...665

[Maleficenta]

loveli skrev (41 minutter siden):

De er egoistiske slik de fleste menn er. Denne forumet flommer over av fortvilte kvinner som godtar å bli behandlet som dritt.

Mannfolk på sin side blir incels fordi ingen damer vil ha dem.

Ganske fascinerende. Rart ikke 99% av alle kvinner er lesbiske.

Kjære TS, jeg håper virkelig dette ordner seg, men mannen din har sveket deg ganske grovt og jeg synes han burde jobbe hardt for å rette opp i feilen han har gjort her. Han har behandlet deg uendelig dårlig i en sårbar periode.

Herregud så sort hvitt. Ufrivillig barnløshet og å prøve å prøve å få barn uten å lykkes slik at man må ta ibruk ivf er utrolig belastende for et forhold. Jeg forstår ts her men jeg forstår at dette også er tøft for mannen å takle. Kan godt forstå han får kalde føtter i prosessen.

[Gjest loveli]

Maleficenta skrev (7 minutter siden):

Herregud så sort hvitt. Ufrivillig barnløshet og å prøve å prøve å få barn uten å lykkes slik at man må ta ibruk ivf er utrolig belastende for et forhold. Jeg forstår ts her men jeg forstår at dette også er tøft for mannen å takle. Kan godt forstå han får kalde føtter i prosessen.

Selvfølgelig er dette også tøft for mannen, men det unnskylder ikke å dra fra sin partner når hun står der med hormonnåla i magen fordi du ikke har svømmedyktig sperm. Hvorfor skal man godta et slikt svik og forstå det ihjel? Kan man ikke ha en nedre standard for hva man selv har behov for?

Som veldig mange har skrevet i tråden så er det mannen her gjore et enormt rødt flagg. Man kan jo ikke stole på noen som sviker deg på en slik måte. Hva med neste krise man går igjennom? Skal man alltid forvente og godta at partner stikker fordi det er så vanskelig? Man kan ha forståelse for at det er vanskelig, men samtidig se at hvordan man takler en krise sier mye om deg som person.

Og mannen til TS er kanskje en man ikke burde få barn med, han takler jo ikke ting. Hva med når barnet kommer? Det er mye tøffere og en større omveltning enn å ikke få pult annenhver dag. (Selv om dette nok handler om noe mer, så er det det mannen sier til TS. At han sier noe sånt sier også noe om hvilken forståelse han har for egne følelser og handlinger).

[Maleficenta]

loveli skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig er dette også tøft for mannen, men det unnskylder ikke å dra fra sin partner når hun står der med hormonnåla i magen fordi du ikke har svømmedyktig sperm. Hvorfor skal man godta et slikt svik og forstå det ihjel? Kan man ikke ha en nedre standard for hva man selv har behov for?

Som veldig mange har skrevet i tråden så er det mannen her gjore et enormt rødt flagg. Man kan jo ikke stole på noen som sviker deg på en slik måte. Hva med neste krise man går igjennom? Skal man alltid forvente og godta at partner stikker fordi det er så vanskelig? Man kan ha forståelse for at det er vanskelig, men samtidig se at hvordan man takler en krise sier mye om deg som person.

Og mannen til TS er kanskje en man ikke burde få barn med, han takler jo ikke ting. Hva med når barnet kommer? Det er mye tøffere og en større omveltning enn å ikke få pult annenhver dag. (Selv om dette nok handler om noe mer, så er det det mannen sier til TS. At han sier noe sånt sier også noe om hvilken forståelse han har for egne følelser og handlinger).

lett å si når du ikke er i hans sko. Og om det ee han som er problemet hvorfor må de til med ivf da? Da kunne de jo bare heller ordna seg med sæddonor. Og hsn stakk jo ikke. Han prøvde å ta opp at dette var tøft for han og hun kasta han ut

Endret 3. mai 2022 av Maleficenta

[AnonymBruker]

7 minutter siden, loveli said:

Selvfølgelig er dette også tøft for mannen, men det unnskylder ikke å dra fra sin partner når hun står der med hormonnåla i magen fordi du ikke har svømmedyktig sperm. Hvorfor skal man godta et slikt svik og forstå det ihjel? Kan man ikke ha en nedre standard for hva man selv har behov for?

Som veldig mange har skrevet i tråden så er det mannen her gjore et enormt rødt flagg. Man kan jo ikke stole på noen som sviker deg på en slik måte. Hva med neste krise man går igjennom? Skal man alltid forvente og godta at partner stikker fordi det er så vanskelig? Man kan ha forståelse for at det er vanskelig, men samtidig se at hvordan man takler en krise sier mye om deg som person.

Og mannen til TS er kanskje en man ikke burde få barn med, han takler jo ikke ting. Hva med når barnet kommer? Det er mye tøffere og en større omveltning enn å ikke få pult annenhver dag. (Selv om dette nok handler om noe mer, så er det det mannen sier til TS. At han sier noe sånt sier også noe om hvilken forståelse han har for egne følelser og handlinger).

Hun bad ham jo om å dra??! 

Anonymkode: c4167...989