Å føle seg dum/smart med forskjellige mennesker. Flere som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

TO KLOKE

det er ein
som er så klok
at i lag med ham
skjønar eg
kor dum eg er

så er det
ein annan
som er så klok
at i lag med han
er eg klok
eg og

    - Erling Indreeide -

 Kjenner noen seg igjen? Jeg føler meg så dum når jeg er med noen mennesker, men mer enn nok smart og interessant når jeg er med andre. Hvorfor har jeg det slik? Det irriterer meg uendelig!

Anonymkode: 7b0bb...ab0

[Jukse okse]

Kanskje du ikke er så klok hvis du ikke ser svaret på det selv 🤔

Endret 2. mai 2022 av Jukse okse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TO KLOKE

det er ein
som er så klok
at i lag med ham
skjønar eg
kor dum eg er

så er det
ein annan
som er så klok
at i lag med han
er eg klok
eg og

    - Erling Indreeide -

 Kjenner noen seg igjen? Jeg føler meg så dum når jeg er med noen mennesker, men mer enn nok smart og interessant når jeg er med andre. Hvorfor har jeg det slik? Det irriterer meg uendelig!

Anonymkode: 7b0bb...ab0

Det er automatisk når man er autoritet på ulike ting.

Anonymkode: d8d2f...2f4

[AnonymBruker]

Jukse okse skrev (10 minutter siden):

Kanskje du ikke er så klok hvis du ikke ser svaret på det selv 🤔

Kanskje du kan fortelle litt hva du mener med det?  Hvordan tolker du diktet? 

Er helt åpenbart at jeg føler meg dum hvis jeg snakker med en fysiker og har null peiling på fysikk. 

Men her snakker jeg om forskjellige mennesketyper. Mennesker, som er på relativt samme nivå som jeg og har ganske like interesser, men som får meg til å føle meg dum. Har lagt merke til at det som regel er mennesker, som er lite inkluderende i samtalen,  viser ingen interesse i det jeg har å fortelle. De avbryter bare og fortsetter med sitt. De har ofte flere  narsissistiske trekk. Jeg føler meg rett og slett liten og dum i kontakt med dem. 

 

 

Anonymkode: 7b0bb...ab0

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke dum ved siden av en fysiker eller lege eller advokat… men jeg blir irritert hvis personen oppfører seg nedlatende mot meg.

jeg vet at jeg er god på mine ting og jeg forventer at andre behandler meg med respekt.

Anonymkode: a3360...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje du kan fortelle litt hva du mener med det?  Hvordan tolker du diktet? 

Er helt åpenbart at jeg føler meg dum hvis jeg snakker med en fysiker og har null peiling på fysikk. 

Men her snakker jeg om forskjellige mennesketyper. Mennesker, som er på relativt samme nivå som jeg og har ganske like interesser, men som får meg til å føle meg dum. Har lagt merke til at det som regel er mennesker, som er lite inkluderende i samtalen,  viser ingen interesse i det jeg har å fortelle. De avbryter bare og fortsetter med sitt. De har ofte flere  narsissistiske trekk. Jeg føler meg rett og slett liten og dum i kontakt med dem. 

 

 

Anonymkode: 7b0bb...ab0

Jeg skjønner deg veldig godt, har tenkt mye på dette selv også. Syns det er et interessant tema, kunne ha snakket om dette i timesvis med den rette personen, tror jeg😊 Jeg merker selv store forskjeller på hvordan jeg føler meg sammen med ulike mennesketyper, og som du sier, så føler jeg meg interessant sammen med noen, og totalt uinteressant sammen med andre. Eller som du sier, at noen får en til å føle seg smart og intelligent, og andre gjør at man føler seg liten og mindre smart. Jeg er veldig sensitiv på stemninger i et rom, vibbene jeg får av andre, hva andre menneskers tilstedeværelse gjør med meg, og jeg har mange ganger grublet på hvorfor jeg har det bedre sammen med noen, og mindre bra sammen med andre. Ulike mennesker bringer ut ulike sider ved oss, noen bygger oss opp, andre ned. Og noe av det dreier seg vel bare om kjemi, om vi «klikker» og finner en slags felles frekvens på et vis, og mye av det dreier seg om hvem vi er som mennesker, om man ønsker å være imøtekommende, raus, lyttende, smilende og genuint interessert, eller om man er mer selvsentrert og mest opptatt av seg og sitt, også i møte med andre. Noen er jo også direkte avvisende, og de vibbene de da sender ut, gjør ikke akkurat at vi føler oss så vel og så interessant😆 

Veldig interessant tema! Tenker det blir viktig å finne de menneskene som gir oss godfølelsen, på ulike måter😊 Jeg unngår mer og mer gamle vennskap og bekjentskaper som gir meg en uggen følelse.

Nydelig dikt, by the way💛

Anonymkode: ce663...ad1

[AnonymBruker]

Jeg føler meg aldri verken dum eller uinteressant faktisk. Har ikke tenkt over det før.

Anonymkode: 6ec17...12a

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er naturlig at man merker det om det er stor forskjell på en selv og personen man snakker med. Er man nyutdanna og snakker med en professor i faget, er det naturlig å føle seg litt dum. Motsatt kan man føle seg smart når man snakker med veldig enkle personer. Hvor sterke disse følelsene er, kommer også veldig an på ens egen selvtillit. 

[AnonymBruker]

Blant mine kollegaer føler jeg meg dum (fordi jeg er den med minst erfaring).

 

Blant vennene mine føler jeg meg akkurat passe smart:)

 

Blant familien min føler jeg meg veldig smart  og intelligent, da hele slekta mi er navere som sitter hjemme og røyker og drikker cola hele dagen og som aldri har fullført videregående eller noen form for utdanning.

Så i den sammenhengen er jeg veldig intelligent

Anonymkode: 0753f...d47

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (8 timer siden):

Det er naturlig at man merker det om det er stor forskjell på en selv og personen man snakker med. Er man nyutdanna og snakker med en professor i faget, er det naturlig å føle seg litt dum. Motsatt kan man føle seg smart når man snakker med veldig enkle personer. Hvor sterke disse følelsene er, kommer også veldig an på ens egen selvtillit. 

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Blant mine kollegaer føler jeg meg dum (fordi jeg er den med minst erfaring).

 

Blant vennene mine føler jeg meg akkurat passe smart:)

 

Blant familien min føler jeg meg veldig smart  og intelligent, da hele slekta mi er navere som sitter hjemme og røyker og drikker cola hele dagen og som aldri har fullført videregående eller noen form for utdanning.

Så i den sammenhengen er jeg veldig intelligent

Anonymkode: 0753f...d47

Jeg oppfattet det ikke slik at ts mente dette dreide seg om den faglige intelligensen, eller IQ, men heller om ulike mennesketyper som har ulik påvirkning på deg. Noen er nedlatende og har en ovenfra og ned- holdning, helt uavhengig av intelligensnivå. Sammen med sånne mennesker er det naturlig at man kan kjenne litt på et følelse som ikke er helt god. Noen føler ubehag, andre blir usikre, noen blir irriterte og noen påvirkes kanskje ikke noe særlig. Men så fins det også mennesker man kan bli litt usikre av uten at man finner noen åpenlys årsak. Gode, trygge mennesker som bare vil deg vel, men som kanskje har noe ved seg som gjør andre usikre likevel, som gjør at man føler seg litt (i mangel på et godt norsk, beskrivende ord) «intimidated». Og det helt ved å bare være seg selv, helt uavhengig av intelligens og studienivå/yrke, og helt uten å være nedlatende og guffen.
 

Jeg syns det er kjempeinteressant med ulike mennesketyper. Noen klaffer veldig godt sammen, andre merker en slags motstand, at det kan føles vanskelig å kommunisere eller vanskelig å slappe av sammen og være seg selv i den andres selskap. Men det er ikke alltid lett å sette fingeren på hva som er årsaken😊

Anonymkode: ce663...ad1

[AnonymBruker]

Veldig rart det der. Og ikke minst ubehagelig å føle se dum.

Her har jeg en venninne, hun lytter når jeg har noe å si og spør meg hva jeg tenker Både fordi hun liker det jeg kan noe om og også ,mistenker jeg, hun skjønner det gjør meg godt. Vi snakker naturlig like mye når vi møtes. Hun viser hun har tiltro til det jeg mener om ting og vi deler en del syn på livet generelt, samtidig som vi ikke snakker hverandre etter munnen , men diskuterer friskt og kan le av det når vi sier noe helt borti natta. Jeg er trygg og jeg føler meg sett. Hun er ett slik menneske som får de fleste rolig med sin naturlig positive, trygge og rause  personlighet. Hun er trygg i seg selv og gi andre rom. Vel, jeg tror det er det som skjer he he Jeg føler meg da bra.

En kompis/kollega. Han har ett godt hjerte og han bryr seg om hvordan jeg har det Men han skal alltid forklare hvordan ting henger sammen. Lange avhandlinger. 20-30 min på telefon. Ja og så legger han seg opp i valg jeg tar privat som den største selvfølge. For han må få si sin mening, mener han. Han tar avgjørelser rundt ett prosjekt vi har felles uten å tenke tanken engang å spørre om det er greit. For det er det jo i hans hode. Alle ville jo tenkt som ham er han helt sikker på. Det slår ham heller ikke å spørre meg til råds om sine avgjørelser i livet, selv om han altså rundhåndet deler dem ut til meg. Han er så trygg på sin verden og sin væremåte og kan ikke tenke seg at noen skulle være uenig. Det ville gjøre ham svært overasket. Når jeg jo er det, veldig uenig i hvordan han ser verden, får det meg til å tvile på meg selv og tenke: er jeg en tulling for han er så j enspora og overbevisende

Mor mi. Hun har en egen måte å snøfte på, om  jeg sier noe hun syns er dumt. Hun viser kort med hånden når hun syns jeg snakker for høyt og er for overstrømmede glad. Jeg krymper på sekunder siden hun trykker på pungter som er hjernevasket inn i meg. Men tenker etterpå det er hun som er dusten her. men sikker er jeg ikke. (jo da glad i henne også)

Osv osv,

Det kjipe er situasjonene der en føler seg som en liten dritt og ikke aner hvordan det skjedde.

 

Anonymkode: c1cbe...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg oppfattet det ikke slik at ts mente dette dreide seg om den faglige intelligensen, eller IQ, men heller om ulike mennesketyper som har ulik påvirkning på deg. Noen er nedlatende og har en ovenfra og ned- holdning, helt uavhengig av intelligensnivå. Sammen med sånne mennesker er det naturlig at man kan kjenne litt på et følelse som ikke er helt god. Noen føler ubehag, andre blir usikre, noen blir irriterte og noen påvirkes kanskje ikke noe særlig. Men så fins det også mennesker man kan bli litt usikre av uten at man finner noen åpenlys årsak. Gode, trygge mennesker som bare vil deg vel, men som kanskje har noe ved seg som gjør andre usikre likevel, som gjør at man føler seg litt (i mangel på et godt norsk, beskrivende ord) «intimidated». Og det helt ved å bare være seg selv, helt uavhengig av intelligens og studienivå/yrke, og helt uten å være nedlatende og guffen.
 

Jeg syns det er kjempeinteressant med ulike mennesketyper. Noen klaffer veldig godt sammen, andre merker en slags motstand, at det kan føles vanskelig å kommunisere eller vanskelig å slappe av sammen og være seg selv i den andres selskap. Men det er ikke alltid lett å sette fingeren på hva som er årsaken😊

Anonymkode: ce663...ad1

Takk! Du forstod akkurat slik jeg mente det og var super flink til å sette ord på det! 

Ts.

Anonymkode: 7b0bb...ab0

[anonymbruker2312]

Jeg har tenkt det samme ganske lenge, og trodde faktisk jeg var den eneste som tenkte slik. Men tydeligvis ikke 😁

For meg har jeg opplevd at det har mye å si med hvordan folk jeg er med behandler meg. Det har absolutt ingenting å si om jeg er med en lege, en advokat, en ingeniør - hvordan man blir behandlet er det som avgjør. Et eksempel: Jeg holdte på med en gutt som alltid skulle "lære" meg. Gjorde jeg noe bra og fikk til noe bra, fikk jeg aldri ros eller noe som helst støtte. Komplimenter fra denne fyren fikk jeg også aldri. Det førte til at jeg følte meg dum, ubrukelig og bare rett og slett nedenfor hver gang jeg var med han. Jeg holdte det ikke ut lenger og avsluttet relasjonen med han. 

Så har jeg venner som er veldig støttendes, gir meg komplimenter, spør meg om råd og virkelig viser at de er takknemlige. På den måten føler jeg meg smart, at jeg har noe å gi, og at jeg føler meg bra rundt de. Disse er det veldig trygt og behagelig å være rundt. 

For å kunne klare å gi slipp på å føle seg dum og lite smart rundt de som ikke er støttendes og konstant skal få deg nedover, er ganske vanskelig tror jeg. Da må man nok ha en veldig sterk mindset hvor man klarer virkelig å ikke ta det til seg, og heller tenke at man er verdt mye mer og virkelig gi faen. Men det kan bli vanskelig og for mye i lengden. Det beste å gjøre er å holde avstand med slike folk.