Gå til innhold

Rimelig at han gjør mest med babyen siden han ønsker den mest?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har ett barn fra før. Han ønsker seg veldig et barn til, jeg er litt mer usikker. Han jobber 2-4 offshore så jeg er en del alene med barnet. Men han gjør mye når han er hjemme da. Det er ikke det at jeg absolutt ikke har lyst på en til, men jeg synes den første tiden var skikkelig dritt, fikk barseldepresjon, m.m. 

Er det rimelig å forvente at han gjør mest med nr. 2, siden han ønsker det mest? Svangerskap, fødsel, amming, all den driten må jeg jo ta. Men en del nattevåk og sånt, det kan han jo ta... 

Noen som har fått et barn til selv om den ene var betydelig mer gira enn den andre? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 8c6b2...dd9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huh?

AnonymBruker
Skrevet
Grüner skrev (Akkurat nå):

Huh?

Du skjønte ikke hva jeg lurer på?

Anonymkode: 8c6b2...dd9

  • Liker 1
Skrevet

Han får gjøre det når han er hjemme da, men siden han er så mye borte så kommer uansett mye til å falle på deg. Jeg synes ikke du skal få et barn til når du egentlig ikke vil - og egentlig forsøker å rettferdiggjøre at det blir mest hans barn...

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Han mer gira enn meg, deler uansett 50/50 da et barn ikke er ei bikkje.

Men han gjør nok likevel mye mer enn mange fedre.

Anonymkode: 5bd3c...dbe

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

All den driten burde du spare deg selv og barnet for.. du ønsker ikke og fortjener ikke et barn til med den holdningen. 

Anonymkode: 96b29...396

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Et barn fortjener å være ønsket og ivaretatt av begge foreldrene. Hvis målet ditt er å slippe unna mest mulig av all den dritten (sic!) som følger med å ha spebarn i hus, er det antagelig best å la det være... 

Anonymkode: fd081...27b

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har ett barn fra før. Han ønsker seg veldig et barn til, jeg er litt mer usikker. Han jobber 2-4 offshore så jeg er en del alene med barnet. Men han gjør mye når han er hjemme da. Det er ikke det at jeg absolutt ikke har lyst på en til, men jeg synes den første tiden var skikkelig dritt, fikk barseldepresjon, m.m. 

Er det rimelig å forvente at han gjør mest med nr. 2, siden han ønsker det mest? Svangerskap, fødsel, amming, all den driten må jeg jo ta. Men en del nattevåk og sånt, det kan han jo ta... 

Noen som har fått et barn til selv om den ene var betydelig mer gira enn den andre? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 8c6b2...dd9

Svaret til overskriften er nei

Anonymkode: 20b7f...69f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

All den driten burde du spare deg selv og barnet for.. du ønsker ikke og fortjener ikke et barn til med den holdningen. 

Anonymkode: 96b29...396

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Et barn fortjener å være ønsket og ivaretatt av begge foreldrene. Hvis målet ditt er å slippe unna mest mulig av all den dritten (sic!) som følger med å ha spebarn i hus, er det antagelig best å la det være... 

Anonymkode: fd081...27b

Hjelpes. Unnskyld meg da, men jeg synes faktisk ikke det er gull og glitter og regnbuer og så jævlig stas å gå gravid, føde(!), barselperiode med maltraktert underliv og smertefull ammestart. Når barnet bikker året derimot, da er det fint. Og jeg tror at når det blir enda litt større og kan prate mer, da er det my time to shine :) 

Anonymkode: 8c6b2...dd9

  • Liker 7
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
Teatrica skrev (3 minutter siden):

Han får gjøre det når han er hjemme da, men siden han er så mye borte så kommer uansett mye til å falle på deg. Jeg synes ikke du skal få et barn til når du egentlig ikke vil - og egentlig forsøker å rettferdiggjøre at det blir mest hans barn...

Ja, og ta mest permisjon kanskje. Jeg kan godt ha et barn til, jeg bare fikser ikke det første leveåret så godt. Men det gjør han, så... hvorfor ikke? Hvorfor er det så tabu når det er mor det gjelder? 

Anonymkode: 8c6b2...dd9

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Altså.. Med din holdning? Skal dette barnet være alene med deg to uker av gangen? Synes ikke du skal få flere barn. MEN, får dere flere barn så skal jo dere dele 50-50 på oppgavene, da kan du ikke forvente at han skal gjøre 70-30 når han er hjemme 4 uker av gangen..?

Anonymkode: 3d299...3c8

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså.. Med din holdning? Skal dette barnet være alene med deg to uker av gangen? Synes ikke du skal få flere barn. MEN, får dere flere barn så skal jo dere dele 50-50 på oppgavene, da kan du ikke forvente at han skal gjøre 70-30 når han er hjemme 4 uker av gangen..?

Anonymkode: 3d299...3c8

Hva da holdning? Jeg skriver helt ærlig at jeg synes det var dritt. Det var det! Men ingenting om at jeg ikke tar meg godt av barnet for det, for det gjør jeg.

Vet ikke hva som er fornuftig fordeling når han er hjemme og har fri i 4 uker kontra jeg har alt i 2 uker, men forventer at det ikke er 50/50 i de 4 ukene nei.

Ts

Anonymkode: 8c6b2...dd9

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, og ta mest permisjon kanskje. Jeg kan godt ha et barn til, jeg bare fikser ikke det første leveåret så godt. Men det gjør han, så... hvorfor ikke? Hvorfor er det så tabu når det er mor det gjelder? 

Anonymkode: 8c6b2...dd9

Kjønn hadde ingenting med mitt svar å gjøre. Hvis faren kan ta størstedelen av permisjonen og er villig til å gjøre det, er det jo fint. Slik du beskrev det i hovedinnlegget så virket det som om han skulle være vekk fra dere like mye helt fra starten av.

Det var din holdning til det hele jeg reagerte på, og hadde reagert på samme måte hvis det gjaldt far. Å få et barn man egentlig ikke ønsker er sjelden noen god idé. 

Men nå sier du at det egentlig bare er det første leveåret du "gruer" deg til, og det blir jo noe helt annet.

  • Liker 1
Skrevet

Kanskje det er best for barnet at pappaen flytter fra deg sammen med barnet og finner seg en skikkelig mor til barnet sitt.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva da holdning? Jeg skriver helt ærlig at jeg synes det var dritt. Det var det! Men ingenting om at jeg ikke tar meg godt av barnet for det, for det gjør jeg.

Vet ikke hva som er fornuftig fordeling når han er hjemme og har fri i 4 uker kontra jeg har alt i 2 uker, men forventer at det ikke er 50/50 i de 4 ukene nei.

Ts

Anonymkode: 8c6b2...dd9

Dette må du snakke med mannen din om. Kjemperar holdning fra din side, men er han enig, så er det jo helt topp. Gleder meg til neste tråd; Mannen lovte å ta mest av jobben med spebarnet, hvis vi bare fikk et barn til. Nå forventer han likevel 50-50 deling på jobben. Hva gjør jeg??

Anonymkode: 3d299...3c8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, og ta mest permisjon kanskje. Jeg kan godt ha et barn til, jeg bare fikser ikke det første leveåret så godt. Men det gjør han, så... hvorfor ikke? Hvorfor er det så tabu når det er mor det gjelder? 

Anonymkode: 8c6b2...dd9

Jeg synes ikke dette handler om kjønn. Mer om det er gjennomførbart i og med at han er borte to uker i slengen. Hvis du synes det første leveåret med den dere allerede har var tungt, hvordan lir det da å være alene med 2 barn? Og enn om baby nr 2 får kolikk? Du sier at du vil at han skal ta mest, men det skjønner jeg ikke at dere får til når han er borte i 2 uker. Jeg skjønner heller ikke hvorfor du vinkler dette til å handle om tabu og rimelighet, det høres ikke ut som at det lar seg gjøre, da er en prinsippdiskusjon helt irrelevant.

Anonymkode: e2bcc...db3

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Teatrica skrev (4 minutter siden):

Kjønn hadde ingenting med mitt svar å gjøre. Hvis faren kan ta størstedelen av permisjonen og er villig til å gjøre det, er det jo fint. Slik du beskrev det i hovedinnlegget så virket det som om han skulle være vekk fra dere like mye helt fra starten av.

Det var din holdning til det hele jeg reagerte på, og hadde reagert på samme måte hvis det gjaldt far. Å få et barn man egentlig ikke ønsker er sjelden noen god idé. 

Men nå sier du at det egentlig bare er det første leveåret du "gruer" deg til, og det blir jo noe helt annet.

Beklager, ser det ble litt uklart. Det står "babyen" i tittelen men det kom kanskje ikke tydelig frem i teksten.

Anonymkode: 8c6b2...dd9

AnonymBruker
Skrevet

Et barn skal være 100% ønsket av begge foreldrene. Man skal virkelig ville ha dem. Er tanken på barn bare helt ok, ikke få det. Enebarn har det tipp topp de også!

Anonymkode: 25253...eea

  • Liker 2
Skrevet
Honey Dew skrev (7 minutter siden):

Kanskje det er best for barnet at pappaen flytter fra deg sammen med barnet og finner seg en skikkelig mor til barnet sitt.

😳

vanligvis syntes jeg du er ganske ok, men dette. Wow!

  • Liker 16
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes ikke dette handler om kjønn. Mer om det er gjennomførbart i og med at han er borte to uker i slengen. Hvis du synes det første leveåret med den dere allerede har var tungt, hvordan lir det da å være alene med 2 barn? Og enn om baby nr 2 får kolikk? Du sier at du vil at han skal ta mest, men det skjønner jeg ikke at dere får til når han er borte i 2 uker. Jeg skjønner heller ikke hvorfor du vinkler dette til å handle om tabu og rimelighet, det høres ikke ut som at det lar seg gjøre, da er en prinsippdiskusjon helt irrelevant.

Anonymkode: e2bcc...db3

Ser du ikke kommentarene som har kommet? À la verdens verste mor, du fortjener ikke å få barn, osv. Derfor føles det som om det er tabu når det er mor som ikke nailer småbarnslivet og det er far som får det til. Ingen leer et øyelokk om far er litt distansert eller ikke mestrer farsrollen helt fra første stund.

Nei, det kan jo bli skikkelig krevende. Det er derfor jeg tenker at han må ta mest, for det hadde blitt tøft med 2 små alene.

Anonymkode: 8c6b2...dd9

  • Liker 9
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...