Jeg har datet ei i 1 år den 19 mai, og nå ønsker vi og møtes hverandres barn ? er dette for tidlig?

[AnonymBruker]

Vi har vert sammen siden 19 mai i fjor,men møttes når barn var hos den andre foreldren. Hun har en på 12 og ei på 6 år og jeg har en på 10 og ei på 6,5 år. Vi har lyst til og flytte sammen med tiden ,så derfor er det viktig for oss at barna har venner seg til hverandre og håper de går sammen.

Synes du dette er for tidlig eller er det greit nå?

Anonymkode: eaf6e...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vert sammen siden 19 mai i fjor,men møttes når barn var hos den andre foreldren. Hun har en på 12 og ei på 6 år og jeg har en på 10 og ei på 6,5 år. Vi har lyst til og flytte sammen med tiden ,så derfor er det viktig for oss at barna har venner seg til hverandre og håper de går sammen.

Synes du dette er for tidlig eller er det greit nå?

Anonymkode: eaf6e...f80

Det er helt fint. Synes dere har vært flinke som har ventet såpass lenge. Mange som introduserer for tidlig. Masse lykke til og lykke til med fremtidig samboerskap❤️

Anonymkode: d96b7...147

[AnonymBruker]

Ikke for tidlig men jeg hadde vurdert å være særboer.

Altfor mange ting som skal klaffe for at det skal fungere for alle parter.

Anonymkode: fd04d...eee

[AnonymBruker]

Med så små barn, kan dere sikkert med fordel vente en stund til med introduksjonene.

Anonymkode: c7bb9...ee5

[Gjest Anonymus Notarius]

Ikke noe problem å møte hverandres barn, det kan man jo gjøre etter en uke for den saks skyld... Det er jo ikke farligere for ungene å møte mors/fars kjæreste enn mors/fars venn. Det man derimot bør vente med, er å være så mye sammen at ungene får et nært forhold til vedkommende og evt barna hans/hennes. Og man bør definitivt vente lenge med å flytte sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vert sammen siden 19 mai i fjor,men møttes når barn var hos den andre foreldren. Hun har en på 12 og ei på 6 år og jeg har en på 10 og ei på 6,5 år. Vi har lyst til og flytte sammen med tiden ,så derfor er det viktig for oss at barna har venner seg til hverandre og håper de går sammen.

Synes du dette er for tidlig eller er det greit nå?

Anonymkode: eaf6e...f80

Alt for tidlig! Du burde vente i alle fall minst 2 år til! 

Anonymkode: 02eb5...677

[AnonymBruker]

Helt fin tid. Bare husk å gi ungene hodet tid til å bli kjent med hverandre og dere. Ville ventet lenge med å flytte sammen enda. Er ikke så lett som man ofte håper og tror det skal bli. 

Anonymkode: ac291...061

[AnonymBruker]

Det er ingen fasitsvar. Men tenker dere med god samvittighet kan prøve å treffes nå. Det som dere bør VIRKELIG vente med nå, er å flytte sammen! Bli ordentlig kjent.

Anonymkode: b8483...3a6

[AnonymBruker]

Helt innafor. Tenker jeg ville ha ventet 1-2 år til før dere flyttet sammen, slik at barna blir vant til forholdet og får tid til å bli kjent/trygg på hverandre og de voksne. 
Men, nå snakker jeg kun ut ifra egen erfaring og fra ting jeg har lest.

Her ble de introdusert etter ca 9 mnd, og nå, etter 3 år skal vi flytte sammen.

Opplever at KG er plassen der flest hyler om at man «må» være særboere, men opplever ikke dette ute i den virkelige verden. Da syntes folk heller at det er litt rart at vi ikke har flyttet sammen ennå. 
For barna sin del blir det sannsynligvis bedre også, da det blir mer stabilt og alle får lov til å være «hjemme sammen». Med det mener jeg at det skal bli godt for alle å kunne bare være hjemme, og slippe slik det er nå med at man enten er på besøk eller får besøk. Nå slipper noen å bytte skole her da, så klart at det også har noe å si.

Lykke til❤️
Ikke forvent for mye av de første møtene😊

Anonymkode: a5744...803

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt innafor. Tenker jeg ville ha ventet 1-2 år til før dere flyttet sammen, slik at barna blir vant til forholdet og får tid til å bli kjent/trygg på hverandre og de voksne. 
Men, nå snakker jeg kun ut ifra egen erfaring og fra ting jeg har lest.

Her ble de introdusert etter ca 9 mnd, og nå, etter 3 år skal vi flytte sammen.

Opplever at KG er plassen der flest hyler om at man «må» være særboere, men opplever ikke dette ute i den virkelige verden. Da syntes folk heller at det er litt rart at vi ikke har flyttet sammen ennå. 
For barna sin del blir det sannsynligvis bedre også, da det blir mer stabilt og alle får lov til å være «hjemme sammen». Med det mener jeg at det skal bli godt for alle å kunne bare være hjemme, og slippe slik det er nå med at man enten er på besøk eller får besøk. Nå slipper noen å bytte skole her da, så klart at det også har noe å si.

Lykke til❤️
Ikke forvent for mye av de første møtene😊

Anonymkode: a5744...803

Det med å slippe å få revet opp livet sitt er jo åpenbart et høyst viktig poeng.

Har man barn på ulike skoler og de ikke selv ønsker bytte er man særboer og kan besøke hverandre i helger/dra på ferier sammen om alle trives i hverandres selskap.

Men å tvinge unger bort fra venner og aktiviteter - og kanskje også til mistrivsel hjemme for at man absolutt SKAL dele regninger og skittentøy blir jo meningsløst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Helt innafor. Tenker jeg ville ha ventet 1-2 år til før dere flyttet sammen, slik at barna blir vant til forholdet og får tid til å bli kjent/trygg på hverandre og de voksne. 
Men, nå snakker jeg kun ut ifra egen erfaring og fra ting jeg har lest.

Her ble de introdusert etter ca 9 mnd, og nå, etter 3 år skal vi flytte sammen.

Opplever at KG er plassen der flest hyler om at man «må» være særboere, men opplever ikke dette ute i den virkelige verden. Da syntes folk heller at det er litt rart at vi ikke har flyttet sammen ennå. 
For barna sin del blir det sannsynligvis bedre også, da det blir mer stabilt og alle får lov til å være «hjemme sammen». Med det mener jeg at det skal bli godt for alle å kunne bare være hjemme, og slippe slik det er nå med at man enten er på besøk eller får besøk. Nå slipper noen å bytte skole her da, så klart at det også har noe å si.

Lykke til❤️
Ikke forvent for mye av de første møtene😊

Anonymkode: a5744...803

Jeg er særboer i virkeligheten, på femte året nå. Vi får mange kommentarer på at vi ikke er samboere, men to av mine venninner har betrodd meg at de angrer på at de valgte å samle «mine og dine» under samme tak. Den tredje venninne min som har valgt denne boformen sier ingenting, men alle ser at forholdet til henne og mannen ikke er rosenrødt lenger. 
Det jeg egentlig vil frem til er at jeg ikke kjenner til noen familier, der barna trives med å flytte sammen med ste-søsken, og der man har lik oppdragelse av alle barna.

 

Anonymkode: 0335d...906

[AnonymBruker]

Fløff skrev (1 time siden):

Det med å slippe å få revet opp livet sitt er jo åpenbart et høyst viktig poeng.

Har man barn på ulike skoler og de ikke selv ønsker bytte er man særboer og kan besøke hverandre i helger/dra på ferier sammen om alle trives i hverandres selskap.

Men å tvinge unger bort fra venner og aktiviteter - og kanskje også til mistrivsel hjemme for at man absolutt SKAL dele regninger og skittentøy blir jo meningsløst. 

Da får man heller være alene. Sånne helgekjærester er noe man drev med på ungdomsskolen. 

Anonymkode: b1b70...7ba

[AnonymBruker]

Takk for alle svar

Bestemt oss for og ta med barna hans og mine på hytta på fjellet den 25 mai og bli der til søndag, siden det er kristen himmelfartsdag og planleggingdag den 27.

Anonymkode: eaf6e...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for alle svar

Bestemt oss for og ta med barna hans og mine på hytta på fjellet den 25 mai og bli der til søndag, siden det er kristen himmelfartsdag og planleggingdag den 27.

Anonymkode: eaf6e...f80

Oi, heftig å starte introduksjonen med langhelg!

Jeg synes absolutt det er på tide at alle møtes, men ville kanskje begynt med dagstur i skogen og ikke introdusert «mammas nye kjæreste og familien hans og vi har lyst til å flytte sammen etterhvert» men bare «venn og barna hans».

Anonymkode: 1f5eb...330