Han vil plutselig ikke finne på noe med meg, men sier at han har følelser

[AnonymBruker]

Han er ikke ferdig med meg sier han, sier at han har følelser for meg og at det er kun meg. Han vil ikke ligge med meg, kose med meg eller ha noe form for intimitet. Han vil ikke finne på vår vanlige hobby sammen, da er han alltid sliten eller orker ikke. Han tar lite tak i ting hjemme med våre to barn og er generelt lite tilstedet. 

Så et par ganger har vi snakket ganske mye om forholdet vårt. Vi skulle bruke tid på å gi hverandre det vi trenger. Jeg så absolutt ingen endring på han, selv om han viste at det var vanskelig å kanskje miste meg. 

Så jeg tok avgjørelsen på at jeg ikke gidder dette mer og det ble brudd. Han måtte vist vente en måned på ny bolig, men det er greit for meg. Vi er venner som bor under samme tak og det fungerer jo for barna. Brått flyttet han ut for at han ikke ville vente på noen bolig. 

Så jeg lurer da, hvor er disse følelsene han snakket om? Og hva faen skjer? 

Anonymkode: d811f...90d

[AnonymBruker]

Forstår godt at det er vanskelig og forvirrende, men dette er jo ikke noe vi fremmede på nett kan si så mye om. Vi vet ikke hva han tenker og føler.

Anonymkode: a2544...ceb

[AnonymBruker]

Fått klarsignal fra elskerinnen? Og flyttet på dagen.

Anonymkode: 24e11...509

[AnonymBruker]

Dere har gjort det slutt? Det er jo klart at det er vanskelig for han å være i samme rom som deg dersom han fortsatt har følelser. 

Jeg tror du må gå mer inn i forholdet og kanskje fortiden. Har det skjedd noe? Kranglet dere mye? Var det mye på jobb om dagen? Det kan være mange grunner til at man slutter å være intime.

Anonymkode: 8a989...c67

[AnonymBruker]

Folk kan si at de føler både ditt og datt, men det er handlingene som viser hva de faktisk føler - og prioriterer. 

Anonymkode: ca029...6ff

[AnonymBruker]

Hvem flyttet han til da? En han har hatt på si en stund?

Det er som regel en grunn til at menn flytter brått og slutter å ha sex med sin samboer/kone.

Anonymkode: 2672a...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fått klarsignal fra elskerinnen? Og flyttet på dagen.

Anonymkode: 24e11...509

Det her tviler jeg sterkt på. 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere har gjort det slutt? Det er jo klart at det er vanskelig for han å være i samme rom som deg dersom han fortsatt har følelser. 

Jeg tror du må gå mer inn i forholdet og kanskje fortiden. Har det skjedd noe? Kranglet dere mye? Var det mye på jobb om dagen? Det kan være mange grunner til at man slutter å være intime.

Anonymkode: 8a989...c67

Det jeg ønsket var et liv med han, der han viser at han har følelser for meg. At vi kan ligge å kose i armkroken, bruke tid sammen og kysse i blant. Det har vært full tørke i mange måneder nå. Vi har kun sex om jeg tar initiativ og da går han bort fra meg rett etterpå. Det er ikke mye til liv? 

Jeg ønsket å være med han, men ikke et eneste kjærtegn noen gang.. Han var den som først sa at han tenkte på brudd, så ordnet vi opp. Så gråt han og ønsket å beholde oss, men så skrudde han brått helt av igjen. Den første uka ting skulle endres så fantes det ingen endring. 

 

Nei vi har ikke kranglet stort på våre 12 år sammen. Hatt nesten brudd en gang da han var usikker på å få første barnet. Vi kom oss igjennom det og har hatt det ganske bra. 

Ikke mye av noe, et helt vanlig familieliv, han har en jobb der han sitter mye, det samme har jeg. Jeg tar det aller meste i hjemmet så han kan ikke klage på noe heller. 

Anonymkode: d811f...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvem flyttet han til da? En han har hatt på si en stund?

Det er som regel en grunn til at menn flytter brått og slutter å ha sex med sin samboer/kone.

Anonymkode: 2672a...d2a

Et familiemedlem. 

Jeg kan ikke se for meg at han har noen på si. Han har sagt at det har vært nære på noen ganger, han er en ærlig fyr. Jeg kjenner vennene hans godt og snakker godt med de jeg også. Jeg har ingen grunn til å tro at det finnes ei annen. Men vi får jo se når alt er ferdig om det dukker opp ei. Han er veldig på at man venter med å date igjen for det er noe med å ha respekt for den man har vært med så lenge. 

Anonymkode: d811f...90d

[Gjest Geitis]

Han har nok fått tilbud om å flytte inn og takket ja til dette. Det er ikke trivelig å bo sammen etter det er slutt, så om han fikk mulighet til å slippe det så skjønner jeg det veldig godt. Selv om han fortsatt har følelser for deg så er jo situasjonen vanskelig, er ganske forståelig at han vil ha den litt på avstand. 

[AnonymBruker]

Geitis skrev (2 minutter siden):

Han har nok fått tilbud om å flytte inn og takket ja til dette. Det er ikke trivelig å bo sammen etter det er slutt, så om han fikk mulighet til å slippe det så skjønner jeg det veldig godt. Selv om han fortsatt har følelser for deg så er jo situasjonen vanskelig, er ganske forståelig at han vil ha den litt på avstand. 

Men hvis han har følelser for meg, hvorfor tar han aldri på meg da? Han sa en gang at han ikke er ferdig med meg, men han har heller ikke lyst på meg. Jeg klarer ikke å forstå tankegangen hans. 

Anonymkode: d811f...90d

[Gjest Geitis]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hvis han har følelser for meg, hvorfor tar han aldri på meg da? Han sa en gang at han ikke er ferdig med meg, men han har heller ikke lyst på meg. Jeg klarer ikke å forstå tankegangen hans. 

Anonymkode: d811f...90d

Nei, det er ikke lett og forstå seg på. Følelser og lyst er ikke alltid det samme da. 

Han kan være deprimert, kan hende at de vonde følelsene får han til å trekke seg unna og bli kald, mulig han har problemer med tenning og potensen som han ikke vil ta opp. 

Det kan vel være mange grunner til det. 

Kan jo også hende han fortsatt er glad i deg og skulle ønske det løste seg, men heller gir opp enn å starte på den tunge veien med å redde forholdet? 

Du må si at du gjerne vil snakke mer om dette, for finne ut av om det i det er noen måter å redde dette havarerte forholdet på. Det er jo greit å vite at man virkelig har prøvd alt når det er barn involvert. 

Kanskje han har godt av å bo borte en liten stund mens dere prøver å finne ut av det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det her tviler jeg sterkt på. 

Det jeg ønsket var et liv med han, der han viser at han har følelser for meg. At vi kan ligge å kose i armkroken, bruke tid sammen og kysse i blant. Det har vært full tørke i mange måneder nå. Vi har kun sex om jeg tar initiativ og da går han bort fra meg rett etterpå. Det er ikke mye til liv? 

Jeg ønsket å være med han, men ikke et eneste kjærtegn noen gang.. Han var den som først sa at han tenkte på brudd, så ordnet vi opp. Så gråt han og ønsket å beholde oss, men så skrudde han brått helt av igjen. Den første uka ting skulle endres så fantes det ingen endring. 

 

Nei vi har ikke kranglet stort på våre 12 år sammen. Hatt nesten brudd en gang da han var usikker på å få første barnet. Vi kom oss igjennom det og har hatt det ganske bra. 

Ikke mye av noe, et helt vanlig familieliv, han har en jobb der han sitter mye, det samme har jeg. Jeg tar det aller meste i hjemmet så han kan ikke klage på noe heller. 

Anonymkode: d811f...90d

Har dere snakket om dette, da? Har du vært spesifikk på hva du ønsker deg av et samligv, pg hvilke forventninger du har til han. Hva «å bidra» er for deg. Hva «intimitet» betyr for deg. Hvordan du ser for deg at et likeverdig parforhold fungerer.

Har dere diskutert ordentlig dette med barna? Kan det mistenkes at han godtok barn som et kompromiss for å få beholde deg, og at han har avfunnet seg med det valget, men kanskje ikke trives med det? 

Har forventninger til arbeidsfordeling rundt hjem og barn vært oppe til lufting før dere fikk hjem og barn? 

Du snakker veldig mye om dine forventninger til han. Men intet om hans forventninger til deg. Og i et forhold er man to likeverdige parter. Om den ene ønsker å slippe å være intim ukentlig og den andre ønsker å være intim daglig er ikke løsningen å presse den som ønsker mest eller minst til å kapitulere - det er å finne ut av hvorfor og hvordan dette kan løses slik at begge får det som de vil. Alternativet er nemlig som hos dere - at ingen får det som de vil.
 

Du beskriver en mann som har mindre behov for å være nær deg enn du har for å være nær han. Og antar at ditt behov er fasiten. Men hans behov er fasiten for han. Ditt behov kun for deg. Var du mann og han kvinne ville man på kg sagt «gjør noe så han ønsker å være nær deg, da» eller «respekter at han trenger fred». Når mannen vil minst på kg er han alltid en tølper. Men den samme respekten og det samme svaret gjelder om du som kvinne er den som presser på mer, ts. Han har likevel krav på å bli respektert i sitt behov for fred. 

Ja, å avslutte forholdet er en god og rasjonell løsning gitt at du ikke kan respektere at han er ulik deg, og han kanskje ikke at du er ulik han og dere heller ikke kan kommunisere ulikhetene godt.

Anonymkode: 7520d...dba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har dere snakket om dette, da? Har du vært spesifikk på hva du ønsker deg av et samligv, pg hvilke forventninger du har til han. Hva «å bidra» er for deg. Hva «intimitet» betyr for deg. Hvordan du ser for deg at et likeverdig parforhold fungerer.

Har dere diskutert ordentlig dette med barna? Kan det mistenkes at han godtok barn som et kompromiss for å få beholde deg, og at han har avfunnet seg med det valget, men kanskje ikke trives med det? 

Har forventninger til arbeidsfordeling rundt hjem og barn vært oppe til lufting før dere fikk hjem og barn? 

Du snakker veldig mye om dine forventninger til han. Men intet om hans forventninger til deg. Og i et forhold er man to likeverdige parter. Om den ene ønsker å slippe å være intim ukentlig og den andre ønsker å være intim daglig er ikke løsningen å presse den som ønsker mest eller minst til å kapitulere - det er å finne ut av hvorfor og hvordan dette kan løses slik at begge får det som de vil. Alternativet er nemlig som hos dere - at ingen får det som de vil.
 

Du beskriver en mann som har mindre behov for å være nær deg enn du har for å være nær han. Og antar at ditt behov er fasiten. Men hans behov er fasiten for han. Ditt behov kun for deg. Var du mann og han kvinne ville man på kg sagt «gjør noe så han ønsker å være nær deg, da» eller «respekter at han trenger fred». Når mannen vil minst på kg er han alltid en tølper. Men den samme respekten og det samme svaret gjelder om du som kvinne er den som presser på mer, ts. Han har likevel krav på å bli respektert i sitt behov for fred. 

Ja, å avslutte forholdet er en god og rasjonell løsning gitt at du ikke kan respektere at han er ulik deg, og han kanskje ikke at du er ulik han og dere heller ikke kan kommunisere ulikhetene godt.

Anonymkode: 7520d...dba

Han var pådriver til å få flere barn, han ønsket seg egentlig tre, men det har vi ikke rukket før det her dukket opp. 

Han syns vi har det kjekt egentlig, han mener vi mangler å ha noe felles. Men når jeg tar initiativ til felles hobby så vil han ikke. Han vil heller ikke bli med på nye ting. 

Jeg respekterer at vi er ulike ellers hadde jeg jo gjort det slutt ved første måned uten sex. Jeg har gitt han så mye rom for seg selv og tatt meg av alt annet. Til og med hans økonomi tar jeg vare på. 

Anonymkode: d811f...90d

[AnonymBruker]

For en nisse.

Anonymkode: c3c9b...700

[AnonymBruker]

Man kan jo være glad i noen selv om man ikke lenger er fysisk tiltrukket av de.

Man kan være glad i noen, selv om man er lei av de.

Man kan også virkelig ville ut av ett forhold, men bli sjalu av tanken på at de skal ha noen andre.

Så jeg syns ikke det mannen din sier og gjør er rart.

Anonymkode: 3e0a4...7df

[AnonymBruker]

Det høres ut som en indre konflikt, type midtlivskrise. Men hvis han ikke kan sette ord på det, så er dere like langt. 

Anonymkode: 80767...452