Har seksualiteten og romantikken endret seg de siste 10-30 årene?

[Gjest Drigo]

Her på forumet er mange opptatt av pikkstørrelse, vidde på vagina osv. Når jeg tenker tilbake til min forelskelse var det personligheten til henne som opptok meg mest, sammen med utstråling, øyne, kropp. Jeg ble fascinert av hennes engasjement for andre, og hennes egen selvbevissthet. Hun hadde sansen for romantikk, kunne gjøre det koselig rundt seg. Ved å iaktta henne i ulike settinger, skjønte jeg at det var henne jeg ville ha (selv om det henne som tok initiativ først). Vi forelsket oss, hadde kjemi.

Da vi elsket første gang, var det overhode ikke i tankene mine om pikken min var i størrelse minimum, medium eller stor. Heller ikke om jeg/henne var frisert eller ikke, eller om hun var trang eller vid (men selvfølgelig god-luktende og hygienisk). Vi elsket fordi vi var forelsket i hverandre, ville dele livet sammen. Og slik har det blitt i over 30 år.

For meg virker det som om sex har blitt en slags tidsfordriv, der en teller hvor mange kan en legge ned, og en overdreven opptatthet av om jeg eller andre er bra nok i senga. Det mest skremmende er hvordan holdningen til hverandre har blitt, med den «bruk og kast mentaliteten» som avspeiler seg (dump han/henne). Mange lurer om han/henne mente noe med samleie? Er hun/han forelsket i meg? Hvorfor tar de ikke kontakt igjen? 

Jeg håper tross alt at mange allikevel kan finne en partner som kan gi dem en trygghet til å være seg selv, kjenne frihet til utforske, og til å elske og holde på romantikken gjennom hele livet (tross alt annet som skjer)! 

Hva synes dere? Er dagens seksualitet «bærekraftig» eller fører den til flere frustrerte individer? Manglende romantikk?

Endret 2. mai 2022 av Drigo

[AnonymBruker]

Drigo skrev (27 minutter siden):

Her på forumet er mange opptatt av pikkstørrelse, vidde på vagina osv. Når jeg tenker tilbake til min forelskelse var det personligheten til henne som opptok meg mest, sammen med utstråling, øyne, kropp. Jeg ble fascinert av hennes engasjement for andre, og hennes egen selvbevissthet. Hun hadde sansen for romantikk, kunne gjøre det koselig rundt seg. Ved å iaktta henne i ulike settinger, skjønte jeg at det var henne jeg ville ha (selv om det henne som tok initiativ først). Vi forelsket oss, hadde kjemi.

Da vi elsket første gang, var det overhode ikke i tankene mine om pikken min var i størrelse minimum, medium eller stor. Heller ikke om jeg/henne var frisert eller ikke, eller om hun var trang eller vid (men selvfølgelig god-luktende og hygienisk). Vi elsket fordi vi var forelsket i hverandre, ville dele livet sammen. Og slik har det blitt i over 30 år.

For meg virker det som om sex har blitt en slags tidsfordriv, der en teller hvor mange kan en legge ned, og en overdreven opptatthet av om jeg eller andre er bra nok i senga. Det mest skremmende er hvordan holdningen til hverandre har blitt, med den «bruk og kast mentaliteten» som avspeiler seg (dump han/henne). Mange lurer om han/henne mente noe med samleie? Er hun/han forelsket i meg? Hvorfor tar de ikke kontakt igjen? 

Jeg håper tross alt at mange allikevel kan finne en partner som kan gi dem en trygghet til å være seg selv, kjenne frihet til utforske, og til å elske og holde på romantikken gjennom hele livet (tross alt annet som skjer)! 

Hva synes dere? Er dagens seksualitet «bærekraftig» eller fører den til flere frustrerte individer? Manglende romantikk?

Hele samfunnet i dag er blåst i hodet etter inntoget av sosiale medier, sjekke apper osv. 

Er så mye narsessistiske mennesker som lever nå at det begynner å bli skremmende. 

Anonymkode: f05d3...783

[Druid]

Drigo skrev (1 time siden):

Her på forumet er mange opptatt av pikkstørrelse, vidde på vagina osv. Når jeg tenker tilbake til min forelskelse var det personligheten til henne som opptok meg mest, sammen med utstråling, øyne, kropp. Jeg ble fascinert av hennes engasjement for andre, og hennes egen selvbevissthet. Hun hadde sansen for romantikk, kunne gjøre det koselig rundt seg. Ved å iaktta henne i ulike settinger, skjønte jeg at det var henne jeg ville ha (selv om det henne som tok initiativ først). Vi forelsket oss, hadde kjemi.

Kansje fordi det var utgangspunktet. Jeg har ingen problem med å identifisere meg med denne historien. Andre ting som tiltrakk, men ja, vi hadde en kjemi og en forelskelse. 

 

Drigo skrev (1 time siden):

Da vi elsket første gang, var det overhode ikke i tankene mine om pikken min var i størrelse minimum, medium eller stor. Heller ikke om jeg/henne var frisert eller ikke, eller om hun var trang eller vid (men selvfølgelig god-luktende og hygienisk). Vi elsket fordi vi var forelsket i hverandre, ville dele livet sammen.

Igjen, du var forelsket og dere var i starten. 

Og så hadde du truffet rett.  Dere er i et over 30 års samliv, og SEX er ikke en reell issue. (Jeg regner med at det er mange andre, og at ting går opp og ned,  men fortsatt innenfor områder dere klarer takle.)

 

Mange du møter her som har noe å si, er de som ikke klarte det. De som enten aldri fikk forelskelsen, de som kom i forhold og det ble brudd. Mange som har opplevd utroskap. Men også alle de som lever i sexløse ekteskap.

For mange er sex en fantastisk opplevelse. En opplevelse som definerer nytelse. 

Man er på jakt etter en forklaring for hvorfor dette forsvinner mellom to som faktisk en gang har vært forelsket, hva var det den tredje kunne tilby som utløste utroskap: hvorfor er jeg verdiløs for andre i senga.  Og hva er den rasjonelle måten å løse dette for en 100% irrasjonell situasjon.

 

Drigo skrev (1 time siden):

Hva synes dere? Er dagens seksualitet «bærekraftig» eller fører den til flere frustrerte individer? Manglende romantikk?

Etter at min morfar døde, fortalte min mormor det ulykksalige i at hun ikke hadde skilt seg fra sin mann tidlig. At hun kunne fått et bedre liv, med en bedre mann. (dette er en mye mer kynisk-pragmatisk historie enn jeg utdyper her.)

Jeg tror dagens seksualitet er mye mer bærekraftig en gårsdagens. Jeg tror det fører til færre frustrerte individer, men du får høre fra flere av dem. Vi er åpnere om våre behov og det blir høyere aksept for dem. Men det ansvarliggjør oss også i større grad, hvilket er vanskeligere å leve med.

Så for eksempel har jeg funnet og giftet meg med en kvinne som ikke har en eneste romantisk ben i kroppen og som derfor er litt mer egnet til å leve i over 40 år med meg

 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt. Jeg synes det var det samme når det gjelder seksualisering, vs romantisering for 30 år siden. Men sosiale medier, datingapper, og porno har forsterket de synlige effektene av det. Den seksualiserte siden er mye mer aggressiv, og snakker høyere, og vinner sånn sett fram. M54

Anonymkode: 209f5...ede

[Gjest Drigo]

Druid skrev (2 timer siden):

Etter at min morfar døde, fortalte min mormor det ulykksalige i at hun ikke hadde skilt seg fra sin mann tidlig. At hun kunne fått et bedre liv, med en bedre mann. (dette er en mye mer kynisk-pragmatisk historie enn jeg utdyper her.)

Jeg tror dagens seksualitet er mye mer bærekraftig en gårsdagens. Jeg tror det fører til færre frustrerte individer, men du får høre fra flere av dem. Vi er åpnere om våre behov og det blir høyere aksept for dem. Men det ansvarliggjør oss også i større grad, hvilket er vanskeligere å leve med.

Ja, slike historier er det nok mange av. Tenkte litt på foreldrene mine, selv om vi som barn/barnebarn/oldebarn drar nytten av at de holdt sammen. Vi har et hus og hjem å forholde oss til, og gleder oss over de «gode minnene» tross alt. Det var vel også grunnen til at jeg valgte å leve romantisk, som neste generasjon. 🤗

Enig at «friheten» ansvarliggjør oss i større grad. Nå som det er lettere å sjikanere og utnytte andre på flere måter. Ja, det er forståelse for at mennesker har behov for å kjenne/oppleve nytelse og bekreftelse.

[AnonymBruker]

Tidligere så forelsket ein seg i sjarmen, humoren, personligheten / kjemien  til personen, og ikkje størrelsen på pikken , og utseende til  kjønnsorganet hos kvinner. 

 

Anonymkode: 68943...7b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hele samfunnet i dag er blåst i hodet etter inntoget av sosiale medier, sjekke apper osv. 

Er så mye narsessistiske mennesker som lever nå at det begynner å bli skremmende. 

Anonymkode: f05d3...783

Vi har aldri vært mer sosiale, og egoistiske enn nå, så ja, du har helt rett.

Anonymkode: 62dbc...86c