AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #1 Skrevet 2. mai 2022 Vi skal snart ha dåp, jeg sitter å tenker mye på om jeg vil invitere min familie. Jeg/min familie har aldri blitt invitert til dems dåp, bursdag eller bryllup. Sønnen min får ikke julegaver eller bursdag av dem, nå skal lillesøster døpes og jeg kjenner jeg ikke vil invitere dem. Men jeg får alltid spørsmål av samboer sin side hvorfor ting er som det er, noe jeg ikke vil dele for det føler jeg det er mellom meg og familien. Kort fortalt ble det krangel mellom foreldrene mine og familien, dette skjedde når jeg var liten og har siden blitt utstøtt fra familien, som en slags «straff» og siden ikke mottatt noe gave eller julegaver fra dem… Jeg synes det er kjempe trist som det har blitt. De ble invitert til dåpen til storebror, det var veldig koselig men de har ikke gjort eller brydd seg noe om han i ettertid - Hva tenker dere? Anonymkode: c0eeb...98a
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #2 Skrevet 2. mai 2022 Jeg er ikke lengre mentalt sterk nok til å inkludere de som stenger ute. Feks i 50 årsdag inviterte vi mine foreldre, hans familie inviterte vi ikke og han fikk av de en gratulasjon på Facebook. Anonymkode: 36cc2...bbf
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #3 Skrevet 2. mai 2022 Du må kjenne på hva du ønsker. ønsker du innerst inne kontakt? Er svaret ja er en invitasjon brobygging til å få bedre kontakt. men utelatt invitasjon vil gi større avstand Anonymkode: f6a80...edb
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #4 Skrevet 2. mai 2022 Svaret sier seg vel selv: de ble inviterte i dåpen til din andre sønn men har ikke brydd seg siden.. Anonymkode: 9311e...355
Ulrikke Skrevet 2. mai 2022 #5 Skrevet 2. mai 2022 Har de ikke brydd seg, eller er de litt ukomfortabel og vet ikke helt hva slags forhold du ønsker til dem? Altså, jeg sier ikke at du ikke har rett, men ting kan ha flere årsaker her. Kanskje de er usikre på hvordan de skal forholde seg? Hvis du innerst inne ønsker kontakt, ting som har vært oppsto uten at noe av det var din "skyld" ettersom du var barn, så kan du vurdere å si det akkurat som det er. At du synes det er dumt at ting er som de er, og at du oppriktig ønsker at dere skal komme videre og komme over det som har vært. Vil de ikke da, så har du strukket ut en hånd, og du trenger ikke tenke på hva du bør gjøre lenger. Tar de det til seg og ønsker kontakt, så er det vinn-vinn! Hvis du ønsker å ha dem i livet ditt, så ville jeg satt ord på hva jeg følte og invitert dem i dåpen. Føler du bare st det er noe du burde, så kan du jo la være, men da tar du et valg den veien (som ikke er galt hvis det er d3t du ønsker!)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå