AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #1 Skrevet 1. mai 2022 Ikke bokstaveligtalt, men.. For ett år siden så gikk min bestevenn og samboer fra meg. Litt brått, men når jeg tenker etter så har han og meg hatt mange nedturer sammen - men likevel klart å stå oppreist. Vi var sammen i 10år og var som hånd i hanske. Var meg og han liksom alltid, løp og gikk damnen. Hørte musikk på kveldene. Så fant han seg ny like etter, sin egen kollega. Og har med tiden oppført meg så rart. Det tok tid før han innrømmet de to, men jeg så de sammen, så han kunne ikke nekte lengre. Idag da jeg og barnet mitt kjørte forbi de to, så vinket jeg febrilsk til de. Smilte men innerst inne sørger jeg ENORMT! Hva er det med meg? Jeg vil jo egnt vide han at jeg savner han Gråter ca hver dag og føler aldri jeg kommer meg videre... jeg har nesren en liten frustrasjon over henne som stjal min. Men så tenker jeg at jeg ikke vil ha noe uvennskap. Så vanskelig alt.. jeg har ingen ny. Tror dere han vet innerst inne at jeg savner han? Er han fortsatt glad i meg? K.l33... Anonymkode: 55114...d41
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #2 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ikke bokstaveligtalt, men.. For ett år siden så gikk min bestevenn og samboer fra meg. Litt brått, men når jeg tenker etter så har han og meg hatt mange nedturer sammen - men likevel klart å stå oppreist. Vi var sammen i 10år og var som hånd i hanske. Var meg og han liksom alltid, løp og gikk damnen. Hørte musikk på kveldene. Så fant han seg ny like etter, sin egen kollega. Og har med tiden oppført meg så rart. Det tok tid før han innrømmet de to, men jeg så de sammen, så han kunne ikke nekte lengre. Idag da jeg og barnet mitt kjørte forbi de to, så vinket jeg febrilsk til de. Smilte men innerst inne sørger jeg ENORMT! Hva er det med meg? Jeg vil jo egnt vide han at jeg savner han Gråter ca hver dag og føler aldri jeg kommer meg videre... jeg har nesren en liten frustrasjon over henne som stjal min. Men så tenker jeg at jeg ikke vil ha noe uvennskap. Så vanskelig alt.. jeg har ingen ny. Tror dere han vet innerst inne at jeg savner han? Er han fortsatt glad i meg? K.l33... Anonymkode: 55114...d41 barnevernet.. Anonymkode: 72abc...3d1 3
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #3 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): barnevernet.. Anonymkode: 72abc...3d1 For en tøvete kommentar. Anonymkode: 144cf...cd3 9 2
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #4 Skrevet 1. mai 2022 Dette høres så vondt ut! Hvorfor ble det slutt mellom dere to? Skjønner at du forsøker opprettholde en god tone ved å smile og vinke, men det er lov å sørge også. Det virker som du ikke føler rett til å føle deg sviktet? Du har jo rett på dine egne følelser. Trenger ikke gå utover han på noe vis, men du skal egentlig slippe å gi uttrykk for andre følelser enn de du egentlig føler. Han vil vel tåle å se at du er lei deg, eller i det minste at du ikke er entusiastisk, når du ser han med den nye? Anonymkode: fce56...98e 3 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #5 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): barnevernet.. Anonymkode: 72abc...3d1 ? Anonymkode: 55114...d41 2
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #6 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Dette høres så vondt ut! Hvorfor ble det slutt mellom dere to? Skjønner at du forsøker opprettholde en god tone ved å smile og vinke, men det er lov å sørge også. Det virker som du ikke føler rett til å føle deg sviktet? Du har jo rett på dine egne følelser. Trenger ikke gå utover han på noe vis, men du skal egentlig slippe å gi uttrykk for andre følelser enn de du egentlig føler. Han vil vel tåle å se at du er lei deg, eller i det minste at du ikke er entusiastisk, når du ser han med den nye? Anonymkode: fce56...98e Jo, Viste mye sorg når han ikke ville mer. Jeg nærmest tryglet om at han ikke skulle dra, men det var for sent. Når jeg hørte han hadde fått ny, så sier jeg "åh så gøy for deg daaa" og drar på et latesmil. Når jeg så de idag vinket jeg noe veldig angrer. Han tenkte vel også, det var da veldig å happy hun var med å se oss. Samtidig tror jeg han kjenner meg og han vet hvor lite dramatisk jeg er som person. Anonymkode: 55114...d41 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #7 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): barnevernet.. Anonymkode: 72abc...3d1 Gi deg...🙄 Anonymkode: 55114...d41 3
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #8 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Gi deg...🙄 Anonymkode: 55114...d41 Jeg blir bekymret! Anonymkode: 72abc...3d1 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #10 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg blir bekymret! Anonymkode: 72abc...3d1 Kan du oppgi en grunn? Jeg gir da all omsorg for barnet mitt for det!? Mener du at ei som hadde jobbet i bv hadde taklet en kjærlighetssorg bedre? Jeg tror du overanalyserer for mye om du tror mitt barn får det bedre med å toppe det med å bli revet bort detaller kjæreste man har i livet, altså mamma (og pappa). Spar meg for dette. Anonymkode: 55114...d41 2 1 2
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2022 #11 Skrevet 1. mai 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Move on Anonymkode: a0ce4...af8 Hadde bare ord vært like enkelt som handling. Anonymkode: 55114...d41
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #12 Skrevet 2. mai 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Ikke bokstaveligtalt, men.. For ett år siden så gikk min bestevenn og samboer fra meg. Litt brått, men når jeg tenker etter så har han og meg hatt mange nedturer sammen - men likevel klart å stå oppreist. Vi var sammen i 10år og var som hånd i hanske. Var meg og han liksom alltid, løp og gikk damnen. Hørte musikk på kveldene. Så fant han seg ny like etter, sin egen kollega. Og har med tiden oppført meg så rart. Det tok tid før han innrømmet de to, men jeg så de sammen, så han kunne ikke nekte lengre. Idag da jeg og barnet mitt kjørte forbi de to, så vinket jeg febrilsk til de. Smilte men innerst inne sørger jeg ENORMT! Hva er det med meg? Jeg vil jo egnt vide han at jeg savner han Gråter ca hver dag og føler aldri jeg kommer meg videre... jeg har nesren en liten frustrasjon over henne som stjal min. Men så tenker jeg at jeg ikke vil ha noe uvennskap. Så vanskelig alt.. jeg har ingen ny. Tror dere han vet innerst inne at jeg savner han? Er han fortsatt glad i meg? K.l33... Anonymkode: 55114...d41 Det går ikke an å stjele et annet menneske. Tenker på at han ikke klarer å være alene derfor godtok han alle opp og nedturene dere hadde. Så fort det dukket opp en annen til å ta vare på han så havna han der. Han er nok ferdig med deg, men det er fordi han brukte ei annen for å få det til. Kom deg ut å date så kan du komme like lett over han også. Hadde det vært meningen at det var dere så hadde det blitt sånn. Dvs at det er noen andre der ute som er bedre for deg, om du ikke gir opp nå. Anonymkode: f8482...a2c
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #13 Skrevet 2. mai 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Det går ikke an å stjele et annet menneske. Tenker på at han ikke klarer å være alene derfor godtok han alle opp og nedturene dere hadde. Så fort det dukket opp en annen til å ta vare på han så havna han der. Han er nok ferdig med deg, men det er fordi han brukte ei annen for å få det til. Kom deg ut å date så kan du komme like lett over han også. Hadde det vært meningen at det var dere så hadde det blitt sånn. Dvs at det er noen andre der ute som er bedre for deg, om du ikke gir opp nå. Anonymkode: f8482...a2c Er det en som er ment for meg da? 😅 har datet litt, men har desverre vært noe med alle, (eller med meg!) Havner typisk opp med menn som koser seg der og da og ikke vil binde seg til noe forhold. Sant det du sier. Han har nok lenge tenkt på å gå fra meg, men jeg har vært blind og tatt som en godfisk at det var oss. Jeg er ikke sur på verken han eller henne, å det hjelper vel lite å uttrykke at jeg er lei meg også. Anonymkode: 55114...d41
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #14 Skrevet 2. mai 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Er det en som er ment for meg da? 😅 har datet litt, men har desverre vært noe med alle, (eller med meg!) Havner typisk opp med menn som koser seg der og da og ikke vil binde seg til noe forhold. Sant det du sier. Han har nok lenge tenkt på å gå fra meg, men jeg har vært blind og tatt som en godfisk at det var oss. Jeg er ikke sur på verken han eller henne, å det hjelper vel lite å uttrykke at jeg er lei meg også. Anonymkode: 55114...d41 Det kan jo finnes en som passer bedre til deg uten så mye Berg og dalbane gjennom forholdet. Har du vært ute av egen by og forsøkt litt lengre unna da? Du havner med de som er morsomme der og da. Spenningen er intens og det virker så deilig, men slikt varer ikke. Se etter noe annet. Anonymkode: f8482...a2c 1
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2022 #15 Skrevet 2. mai 2022 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Jeg blir bekymret! Anonymkode: 72abc...3d1 For hva da? At TS savner sin ex? Er vel ikke mye barnevernet kan gjøre med kjærlighetssorg? Anonymkode: c6416...f34 1
lillevill Skrevet 2. mai 2022 #16 Skrevet 2. mai 2022 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Ikke bokstaveligtalt, men.. For ett år siden så gikk min bestevenn og samboer fra meg. Litt brått, men når jeg tenker etter så har han og meg hatt mange nedturer sammen - men likevel klart å stå oppreist. Vi var sammen i 10år og var som hånd i hanske. Var meg og han liksom alltid, løp og gikk damnen. Hørte musikk på kveldene. Så fant han seg ny like etter, sin egen kollega. Og har med tiden oppført meg så rart. Det tok tid før han innrømmet de to, men jeg så de sammen, så han kunne ikke nekte lengre. Idag da jeg og barnet mitt kjørte forbi de to, så vinket jeg febrilsk til de. Smilte men innerst inne sørger jeg ENORMT! Hva er det med meg? Jeg vil jo egnt vide han at jeg savner han Gråter ca hver dag og føler aldri jeg kommer meg videre... jeg har nesren en liten frustrasjon over henne som stjal min. Men så tenker jeg at jeg ikke vil ha noe uvennskap. Så vanskelig alt.. jeg har ingen ny. Tror dere han vet innerst inne at jeg savner han? Er han fortsatt glad i meg? K.l33... Anonymkode: 55114...d41 Hva med å snakke med noen? psykolog? Synes du har ganske mye å bearbeide. Et brudd er jo et sjokk, og det høres ut som du har fornektet det? Må også si at det kunne vært verre, og du kunne vært hatt mye hat inne i deg mot dem, men det virker som du ønsker å lage en god situasjon for barnet sin del. Men det er lov å være litt sint på dem også, noen ganger trenger vi det. Når vi har blitt såret, så trenger man å bli sint for å bearbeide tristheten, psykologen vil sikkert snakke om det om du vil snakke med en. Kan være fint å sortere opplevelsen og følelsen med noen som forstår følelser oppførslser og psyken godt. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå