Flytte til annen del av landet

[AnonymBruker]

Gikk fra far til mine to barn for ca.  1 1/2 år siden, vi bor nå 20 min fra hverandre og har barn i barnehagealder.

Forholdet og tiden etterpå har tidvis vært veldig turbulent og han er tidvis svært vanskelig å forholde seg til. Barna bor fast hos meg, har dagssamvær med barna en gang i uka. Vi bor på hans hjemplass og jeg mistrives her mer og mer.

Er mye alene med Barna, lite nettverk, med ex som har vært psykisk voldelig, truet meg på livet og tar ikke hensyn  til at Barna blir vitner til hans raseri. Forholder seg ikke til samværsavtalen, kan hente flere timer for sent, levere før tiden, plutselig dykker han ikke opp. Noen uker går alt greit og han bidrar ekstra (f.eks legebesøk).

Har alltid prøvd å sette barna fremst og vært viktig for meg at de også får tid med pappaen deres, som de er veldig glad i tross alt.

Nå begynner jeg å tenke at de egentlig har det bedre uten han. 

Hvem har vært borti lignende og hva gjorde dere? Samvittigheten gnager kraftig. Feil å flytte vekk fra deres far, men samtidig er jeg i stor tvil på om han er egnet.

Anonymkode: d7527...965

[AnonymBruker]

Min bror flyttet med barna. Eksen hadde store psykiske problemer og maktet verken å ta seg av seg selv eller ungene. Han hadde ingen nettverk der de bodde, da han hadde flytte til hennes hjemplass. Så han og barna flyttet tilbake til hans hjemsted hvor han hadde støtte og nettverk.

Jeg tror at det var rett avgjørelse da han var veldig sliten (barna var to, tre og fem) og trengte både avlastning og familie rundt seg. I dag er barna ungdommer. De har ikke gitt uttrykk for at de har blitt fratatt noe ved at de flyttet. De besøker mor noen ganger per år, men har ikke sagt noe om at de ønsker å flytte nærmere/til henne.

Dette er kanskje ett av de spørsmålene man ikke kan svare på. Bør du flytte eller ikke? Enten du blir eller du drar så vil det være fordeler og ulemper, og bitre følelser kan det også bli uansett valg. Jeg tror du bare må stole på deg selv her.

Anonymkode: fa35c...2a7

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Gikk fra far til mine to barn for ca.  1 1/2 år siden, vi bor nå 20 min fra hverandre og har barn i barnehagealder.

Forholdet og tiden etterpå har tidvis vært veldig turbulent og han er tidvis svært vanskelig å forholde seg til. Barna bor fast hos meg, har dagssamvær med barna en gang i uka. Vi bor på hans hjemplass og jeg mistrives her mer og mer.

Er mye alene med Barna, lite nettverk, med ex som har vært psykisk voldelig, truet meg på livet og tar ikke hensyn  til at Barna blir vitner til hans raseri. Forholder seg ikke til samværsavtalen, kan hente flere timer for sent, levere før tiden, plutselig dykker han ikke opp. Noen uker går alt greit og han bidrar ekstra (f.eks legebesøk).

Har alltid prøvd å sette barna fremst og vært viktig for meg at de også får tid med pappaen deres, som de er veldig glad i tross alt.

Nå begynner jeg å tenke at de egentlig har det bedre uten han. 

Hvem har vært borti lignende og hva gjorde dere? Samvittigheten gnager kraftig. Feil å flytte vekk fra deres far, men samtidig er jeg i stor tvil på om han er egnet.

Anonymkode: d7527...965

Hvordan vil det bli om du flytter, har du familie der som kan hjelpe deg og som barna kan ha i livet sitt.

Flytter du til en annen kant av landet så "mister" barna kontakten med sin far i hverdagen, og da tenker jeg at de må i så fall få noe til gjengjeld.

Så er det klart at om du trives bedre et annet sted så vil det og være positivt for barna. Men husk at eksen din også kan utvikle seg og bli en bedre far enn han er nå. Men jeg vet ikke hvor sannsynlig det er. Har han familie der dere bor som du kn få hjelp av?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2022 den 19.01):

 

Dette er kanskje ett av de spørsmålene man ikke kan svare på. Bør du flytte eller ikke? Enten du blir eller du drar så vil det være fordeler og ulemper, og bitre følelser kan det også bli uansett valg. Jeg tror du bare må stole på deg selv her.

Anonymkode: fa35c...2a7

Tror også det blir bittert uansett hva jeg gjør her. Om jeg flytter vil nok barna oppleve en mor som er lykkelig, men de vil nok savne faren sin. Blir jeg her, så har de begge foreldrene, men det er svært destruktivt.

Vanskelig å stole på seg selv her, synes jeg. Usikker på om samvittigheten min kan leve med at jeg flytter..

fru Alving skrev (På 2.5.2022 den 19.10):

Hvordan vil det bli om du flytter, har du familie der som kan hjelpe deg og som barna kan ha i livet sitt.

Flytter du til en annen kant av landet så "mister" barna kontakten med sin far i hverdagen, og da tenker jeg at de må i så fall få noe til gjengjeld.

Så er det klart at om du trives bedre et annet sted så vil det og være positivt for barna. Men husk at eksen din også kan utvikle seg og bli en bedre far enn han er nå. Men jeg vet ikke hvor sannsynlig det er. Har han familie der dere bor som du kn få hjelp av?

Om jeg flytter dit jeg vil, så får barna nær familie som bestefar og søskenbarn (selvom det er litt aldersforskjell), de syns det er veldig stas med hverandre i ferier.

Er også veldig usikker på om han vil bli bedre. Har hatt håp lenge nå, men det er så utrolig varierende.  Han kan være fin i noen uker, før han snur helt om og blir helt vanvittig stygg mot meg og ikke har stabiliteten det skal til for å være en trygg foreldre. Han skjønner ikke selv i de dårlige tidene at oppførselen hans er vanvittig dårlig. Jeg er veldig redd for at barna skal tro at dette er normalt og ta etter han. 

Det har vært en psykisk lidelse i bildet de to siste årene, som kan forklare endel av oppførselen. Han har hele tiden vist tendenser til disse trekkene, men i en grad hvor det gikk ann å være sammen med han. Nå er de makset forbi alle grenser.

Han har ikke familie her lenger, men mange gode barndomsvenner. 

Har tatt kontakt med familievernkontoret for å lufte hodet litt .

Anonymkode: d7527...965