Voksne som gåter offentlig, hva ville du gjort?

[Møysa]

I går tok vi tog med barna, for eldstemann har ønsket å gjøre det i lang tid. Det var trangt, men vi fikk en hyggelig dag.

Men på toget så stod det en dame i 40-åra med solbriller og gråt stille mens hun snakket i telefonen. Overhørte at hun sa beklager og at hun savnet en «han». Etterhvert så låste hun seg inne på toalettet(som vi satt rett ved). Hun hadde på solbriller hele tiden. Hun gikk av på samme stasjon som oss og jeg vurderte å spørre henne om det gikk bra, men tenkte at selvfølgelig gjør det ikke det og jeg klarte ikke å finne på noe å si. 
 

På vei hjem så stod det et par med kurdisk aner på utsiden av stasjonen. Damen stod bare å ventet, virket veldig ukomfortabel mens mannen hulket. Virket nesten som han hulket for å få oppmerksomhet for det var veldig høyt. Jeg ble ganske redd da jeg aldri har sett noen gjøre det før og ville Skåne barna, så vi gikk bare forbi og jeg latet som ingenting fremfor barna.

 

Å gråte stille har jeg full forståelse for, men jeg ble skikkelig redd for han som hulket så høyt, minnet meg om et klipp jeg har sett av en far som holdt de døde tvillingbarna etter et bombeangrep.

Hva ville dere gjort hvis dere hadde gått forbi disse to gråtende menneskene?

[AnonymBruker]

Gjort?

Anonymkode: 22871...96e

[AnonymBruker]

Når jeg gråter offentlig vil jeg være i fred.

Anonymkode: 92cd4...e8f

[AnonymBruker]

Var det først hun dama på vei til, også et par på vei tilbake? 3 stk på en dag?😧

Jeg hadde kanskje spurt hun første damen om hvordan det gikk, og om hun trengte noe hjelp. Men hadde ikke gått bort til et par, hvis de ikke hadde prøvd å få kontakt med meg først.

 

Anonymkode: 6450f...69a

[AnonymBruker]

Jeg har kun fått idiotstempel av å hjelpe slike mennesker, de blir fort varme i trøyen... 

 

Anonymkode: 55631...720

[AnonymBruker]

Bare fortalt barna at de gråt, vel? Synes ikke det er så fryktelig at noen viser litt følelser, er nesten mer skremmende at du ble satt ut av det for det sier jo litt at "dette er ikke bra". Men utover det så ville jeg ikke blandet meg siden det virket som hun første skjulte det så godt hun kunne. Normalt sett ville jeg kanskje spurt bare "hei, går det bra?" 

Anonymkode: afd8b...e95

[AnonymBruker]

Du må ha vært ganske uheldig som traff på så mye sorg på en utflukt. Kan ikke huske sist jeg så noen gråte i offentligheten. Men om jeg hadde gjort det, så hadde jeg vel tenkt at det er slik livet er. Noen slag får vi også mens vi er i det offentlige rom. Betyr ikke at vi vil at vilt fremmede mennesker skal bry seg med det.

Anonymkode: 06080...54f

[Gjest AprilRyan]

Jeg blir litt usikker på hva man skal gjøre, men det kommer an på hvordan de hadde oppført seg. I disse tilfellene tror jeg hadde latt dem være i fred.

Kvinnen på toget virket som hun ville være i fred når hun hadde solbriller på. Sikkert for å skjule at hun gråt og var trist. Mannen hadde jeg nok også latt være i fred siden jeg nok også hadde synes at det var ubehagelig og han var sammen med noen.

Til barna kan man bare si at de gråter fordi de var triste eller noe om de lurte på det, men litt rart å ville skåne barna for at noen viste følelser offentlig. Mulig han hadde fått en forferdelig beskjed eller noe.

[Møysa]

Det virker ikke som at barna la merke til at noen av de gråt. Men jeg ble litt redd for at han som hulket/gråt ville være uforutsigbar, gjøre eller si noe som at jeg ikke ville at barna skulle se/høre. Så da gikk vi bare forbi uten å si noe. Hørtes nesten ut som han lo, så jeg håpte at barna/eldste oppfattet det slik. Jeg fikk ingen spørsmål, men da vet jeg hva jeg kan si hvis det skjer igjen og noen av barna lurer.

[AnonymBruker]

Folk gråter når de er triste? 

Altså, dette skjønner barn godt. Så kan du snakke om vanlige grunner til å være trist. 

Du virker skikkelig redd for følelser.. 

Anonymkode: f9c8a...147

[CamillaCollett]

Jeg synes det er rart at du blir sjokkert, men går rett forbi uten å si noe til verken de gråtende eller barna.

Følelser er ikke farlig. At noen er lei seg er ikke skadelig for barn å oppleve. Jeg tenker nesten tvert i mot, at barn ofte ser for lite følelser blant voksne. Det viktige er jo hvordan man håndterer det. I begge disse tilfellene hadde det gråtende mennesket et annet voksent menneske med seg, på telefon eller fysisk til stede. Da skal det en del til før jeg tenker at min hjelp er ønsket eller nødvendig. Et menneske som hadde sittet der helt alene er noe annet, da ville jeg spurt. 

Og i alle tilfeller ville jeg snakket med barna om det. "Oi, hun/han er visst veldig lei seg. Men så fint at hun/han har noen å snakke med om det, for det vet jeg at hjelper."

Endret 2. mai 2022 av CamillaCollett

[AnonymBruker]

Om noen forteller gåter offentlig, så hadde jeg ikke gjort noe som helst.

Anonymkode: 504b2...7fc