Jobbintervju - de insisterte på å snakke med nåværende sjef som referanse

[AnonymBruker]

Jeg er helt i sluttprosess på intervju for en ny stilling. På slutten spurte de om referanser, og jeg hadde forberedt to stk. Så sier de at de vil snakke med nåværende leder. 

Sa så at jeg ikke hadde informert leder om at jeg søkte jobber, og om de heller kunne snakke med en tidligere leder jeg har? Men de var veldig tydelig på at de ønsket nåværende, og jeg var redd for å virke vanskelig, så jeg sa ok. Jeg har aldri opplevd at noen er så direkte og insisterer.

Ringte leder rett etter jobbintervjuet, som var veldig ubehagelig. Vedkommende virket litt paff, og begynte å spørre om hvorfor jeg ønsket å slutte. Jeg fikk svar greit om at det var en del praktiske hensyn, blabla, men det var ikke gøy i det hele tatt.

Nå når dette har sunket inn har jeg rett og slett blitt litt irritert på min evt. fremtidige arbeidsgiver.

For det første, jeg tenker nåværende arbeidsgiver slett ikke er en nøytral referanse, som har en egeninteresse i å enten beholde en arbeidstaker, eller benytte sjansen til å bli kvitt vedkommende.

For det andre, er ikke hele praksisen med referanser ganske avleggs? De fleste velger jo positive referanser, og f. eks kollegaer mener jeg stort sett alltid vil si at vedkommende er fin å jobbe med. Jeg syns hele greia er håpløs og det er ubehagelig å vite at jeg skal på jobb i morgen og sjefen vet at jeg nettopp var på et jobbintervju.

Anonymkode: 75689...856

[AnonymBruker]

Helt vanlig i min bransje at man må oppgi næreste leder, hvis man ikke vil er det åpenbart noe som skurrer. Jeg har vært referanser for veldig mange, det er ganske lett å skjønne hvem som ringer fordi de er genuint interessert, og hvem som gjør det fordi de må. De som ringer er også klar over muligheten for at det kan ligge en egeninteresse i både å beholde og å bli kvitt en arbeidstaker. Det er skitadyrt å ansette feil folk, så det er klart man må forhøre seg med den som faktisk har ansvar for deg, det er jo bare de som kan vite "alt" om deg som arbeidstaker, f.eks om du er en som krever mye tilrettelgging eller har mye fravær (for ja, det spørres om). 

Anonymkode: 29c95...afb

[AnonymBruker]

Hvorfor søker du på jobber om du ikke tør å si til sjefen at du er på utkikk etter noe annet? Skulle det være en surprise for sjefen at du plutselig hadde fått deg en annen jobb liksom?

Jeg hadde ikke turt å søke andre jobber når jeg har en jobb hvor jeg har gitt inntrykk av at jeg skal være i flere år. Da måtte jeg isåfall ha kommet med en grunn og sagt at jeg muligens slutter etter hvert, ikke bare plutselig byttet jobb!

Anonymkode: d7944...b62

[AnonymBruker]

Hva forventer du, selvfølgelig vil de snakke med din nåværende leder… Referansen er ikke til pynt på CV-en.

Og teit å søke en annen jobb uten å lufte tankene for nåværende sjef først. Det går faktisk ut over flere parter når en ansatt slutter og du burde gjøre prosessen grei for sjefen å skulle finne en ny ansatt også.

Anonymkode: d7944...b62

[badevakta]

Det er ikke vanlig å oppgi nåværende leder som referanser, iallfall ikke i de fleste bransjer. Det kan jo være at man velger å takke nei til tilbudet man får, eller blir innstilt som nr to eller tre. Da vil man nødig fortelle at man søker seg bort til nåværende leder. Jeg vet at jeg hadde kommet til å mistet muligheter hvor jeg jobber, om de visste at jeg snuste på noe annet. Selv om jeg trives hvor jeg er og kanskje jobber der de neste ti årene betyr ikke det at jeg ikke vil sjekke ut andre interessante muligheter viss det skulle dukke opp.

Skjønner godt følelsen du sitter igjen med. Du kan jo bare si det som det var. Du følte deg pressa til å oppgi nærmeste leder. Usikker på hva jeg hadde kommet til å gjort. Ønsker deg lykke til videre i prosessen, uansett hvordan det ender.  

[AnonymBruker]

Altså hva ER det dere sier?! Selvfølgelig trenger man ikke "lufte tanken" til nåværende leder om at man søker nye jobber?!?! 

Anonymkode: 2b040...7d4

[PetterKanin]

Er du offentlig ansatt, eller har du søkt jobb i det offentlige?

I det private er det som regel forståelse for at arbeidssøker ønsker at søknader behandles konfidensielt ovenfor nåværende arbeidsgiver. 

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt i sluttprosess på intervju for en ny stilling. På slutten spurte de om referanser, og jeg hadde forberedt to stk. Så sier de at de vil snakke med nåværende leder. 

Sa så at jeg ikke hadde informert leder om at jeg søkte jobber, og om de heller kunne snakke med en tidligere leder jeg har? Men de var veldig tydelig på at de ønsket nåværende, og jeg var redd for å virke vanskelig, så jeg sa ok. Jeg har aldri opplevd at noen er så direkte og insisterer.

Ringte leder rett etter jobbintervjuet, som var veldig ubehagelig. Vedkommende virket litt paff, og begynte å spørre om hvorfor jeg ønsket å slutte. Jeg fikk svar greit om at det var en del praktiske hensyn, blabla, men det var ikke gøy i det hele tatt.

Nå når dette har sunket inn har jeg rett og slett blitt litt irritert på min evt. fremtidige arbeidsgiver.

For det første, jeg tenker nåværende arbeidsgiver slett ikke er en nøytral referanse, som har en egeninteresse i å enten beholde en arbeidstaker, eller benytte sjansen til å bli kvitt vedkommende.

For det andre, er ikke hele praksisen med referanser ganske avleggs? De fleste velger jo positive referanser, og f. eks kollegaer mener jeg stort sett alltid vil si at vedkommende er fin å jobbe med. Jeg syns hele greia er håpløs og det er ubehagelig å vite at jeg skal på jobb i morgen og sjefen vet at jeg nettopp var på et jobbintervju.

Anonymkode: 75689...856

De ønsker vel å ha siste som referanse for å vite at du ikke slutter pga noe på jobben. Vet de   ofte spør om hvorfor du ikke har nåværende sjef som referanse om man har noen andre i stede. Til sjefen er det bare å vere åpen å si at du liker deg godt, men har lyst å prøve noe litt annet.  Sjefen følte vel at det kom litt brått på. Vet at de på min jobb bruker sjefen som referanse, men at de da skriver i CV at referanse gis ved interesse. 

Er nok likevel ikke alle ledere som er så hyggelige på det. Jeg snakket med leder i en tidligere jobb om hvordan noen av de ansatte behandlet studenter. At de rett og slett mobbet studentene og at de kanskje burde sette studenter med andre om de ville rekruttere folk til arbeidsplassen. De ble ikke tatt så veldig godt i mot av leder. Når jeg søkte ny jobb brukte jeg en annen som referanse å fikk spørsmål om hvorfor. Da sa jeg bare at jeg jobbet mest under den personen å det var hun som hadde sett mest av hvordan jeg arbeidet noe som også var sant. 

Endret 1. mai 2022 av Curiousine

[totti_1]

Be dem fuck off, det går jo ikke...

[totti_1]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Altså hva ER det dere sier?! Selvfølgelig trenger man ikke "lufte tanken" til nåværende leder om at man søker nye jobber?!?! 

Anonymkode: 2b040...7d4

100 prosent. 

[AnonymBruker]

Jeg var borti det samme. De insisterte på nåværende leder. Følte meg skikkelig i en skvis, for det var den lederen som gjorde at jeg ville bytte jobb (og flere med meg på arbeidsplassen!) Fram til den lederen kom, med forrige leder, trivdes jeg/vi og det var virkelig null problem. Men nye leder drev splitt og hersk, var umulig å prate med, og forsuret virkelig arbeidsmiljøet ekstremt.

Men sier man sånt til noen man er på intervju hos, så vet jo ikke de at man faktisk ikke er problemet selv.... Og hvis man snakker rundt grøten blir de usikre på hvor de har deg....

Jeg løste det ved å være ganske ærlig. Jeg forklarte at nåværende leder var årsaken til at jeg ønsket meg bort, og at jeg kunne snakke med henne og få henne til å stille som referanse, men at jeg da ba om at de samtidig ringte hun som hadde vært leder før henne. Nøyaktig samme arbeidsplass og samme stilling, men jeg visste at referansene ville være ulike, og det sa jeg også på intervjuet. Men ubehagelig var det, særlig når nåværende leder fikk vite at jeg søkte meg bort, Hun ble ikke mer trivelig etterpå, for å si det sånn.

Jeg fikk jobben, men de kommenterte etterpå at hadde de ringt bare nåværende leder, så hadde de neppe ansatt meg. Jeg hadde oppgitt to til og ba dem bruke tid på å ringe alle tre, noe de gjorde. Glad for det, for å skulle jobbe under en leder som hatet meg (og alle) samtidig som hun visste at jeg ønsket meg bort, det var ingen dans på roser....

Heldigvis er de fleste mer profesjonelle enn som så, så det går nok bra, TS!

Anonymkode: 45bcc...e81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er helt i sluttprosess på intervju for en ny stilling. På slutten spurte de om referanser, og jeg hadde forberedt to stk. Så sier de at de vil snakke med nåværende leder. 

Sa så at jeg ikke hadde informert leder om at jeg søkte jobber, og om de heller kunne snakke med en tidligere leder jeg har? Men de var veldig tydelig på at de ønsket nåværende, og jeg var redd for å virke vanskelig, så jeg sa ok. Jeg har aldri opplevd at noen er så direkte og insisterer.

Ringte leder rett etter jobbintervjuet, som var veldig ubehagelig. Vedkommende virket litt paff, og begynte å spørre om hvorfor jeg ønsket å slutte. Jeg fikk svar greit om at det var en del praktiske hensyn, blabla, men det var ikke gøy i det hele tatt.

Nå når dette har sunket inn har jeg rett og slett blitt litt irritert på min evt. fremtidige arbeidsgiver.

For det første, jeg tenker nåværende arbeidsgiver slett ikke er en nøytral referanse, som har en egeninteresse i å enten beholde en arbeidstaker, eller benytte sjansen til å bli kvitt vedkommende.

For det andre, er ikke hele praksisen med referanser ganske avleggs? De fleste velger jo positive referanser, og f. eks kollegaer mener jeg stort sett alltid vil si at vedkommende er fin å jobbe med. Jeg syns hele greia er håpløs og det er ubehagelig å vite at jeg skal på jobb i morgen og sjefen vet at jeg nettopp var på et jobbintervju.

Anonymkode: 75689...856

Dette er nok en tråd som viser problematikken rundt kravet angående referanser. Det finnes allerede tonnevis av tilsvarende tråder her, og ja, jeg er helt enig med deg i at referansekravet er ganske avleggs. Ikke bare det at referanser vil være plukket ut for å være positive på vegne av deg selv, men enda verre er det å være avhengig av en annen person. Det er nettopp det som er problemet - du vet aldri om den personen egentlig vil være positiv på vegne av deg, til tross for at du aldri har gjort noe galt. Kravet rundt referanse ødelegger din posisjon som arbeidstaker. Du skulle bare visst hva ansatte finner seg i, i frykt for at referansen "ikke skal bli god nok" hvis den ansatte står på sine rettigheter, ifølge arbeidsmiljøloven.

Du burde egentlig ikke oppgitt nåværende sjef. Du skulle bare avsluttet intervjuet der og da. Når noen insisterer så helt sinnssykt og du føler at det er ubehagelig (Det er igjen denne frykten for at du ikke skal på en måte være "vanskelig"), så ser du her hvordan du lett bøyer av dine prinsipper i frykt for å være "vanskelig".  Denne frykten brukes også i forhold til situasjoner når arbeidsmiljøloven brytes systematisk. 

Fullt forståelig at du IKKE ønsket å opplyse nåværende sjef om at du søker jobb, fordi du kan fort bli stengt ute fra det sosiale miljøet, for ikke å snakke om mer spennende arbeidsoppgaver, for du vil bli ansett som ei som er på "vei ut". Det bør være helt normalt å søke jobb uten at sjefen vet det, og folk bruker jo eventuelle jobbtilbud for lønnsforhandlinger slik at de kan få høyere lønn. 

Uansett, så er det veldig problematisk at du og alle vi andre er avhengige av å måtte involvere andre mennesker i en jobbsøknadprosess. Slik bør det ikke være, for en person bør i utgangspunktet være fri til å søke på de jobbene en ønsker, uten å måtte involvere et par andre personer (Referanser) inn i denne prosessen. Faktisk kan en si at referansekravet begrenser også lysten til en ansatt å søke jobber andre steder, fordi man ikke ønsker å "plage referansene unødvendig", og da er vi igjen tilbake til det med at en ikke ønsker å "være vanskelig eller plagsom".  Hele referansegreia gjør at du føler deg underdanig og sånn skal det ikke være. 

Anonymkode: 9aeb4...774

[AnonymBruker]

Dette hørtes uprofesjonelt ut. Jeg ville ha sagt at det ikke blir aktuelt å fortelle min nåværende sjef at jeg søker nye jobber. Hvis de ikke respekterte de ville de ikke vært noen arbeidsgiver for meg. Hvis man er en som kan velge og vrake i jobber kan man sikkert tjene på å vise at man ser seg om etter noe annet, men i mange tilfeller blir det svært ubehagelig å fortsette hos en arbeidsgiver som vet man har søkt noe annet og ikke fått det.

Anonymkode: cde6d...0d5

[AnonymBruker]

Sist jeg søkte jobb fikk jeg beskjed om at de hadde praksis på å alltid ringe nåværende leder. Jeg trakk søknaden. Leder var (bgh) rotete, slurvet med konfidensielle papirer, hadde 0 system og dyttet alt over på oss andre og la skylden på oss når det var tilsyn. Det var en kamp hvor vi nermest byttet på å være sykmeldte, tre av oss ble utbrent av å være der. Enn sånn leder kan ikke være referanse og man kan ikke si hvorfor på ett intervju heller (lite sted så alle vet hvem). På ett intervju fikk jeg spørsmål om hvordan leder egentlig fungerte, det kom som ett tilleggsspørsmål som de begrunnet med at de hadde ett litt spesielt inntrykk av henne. Jeg hadde ingen andre referanser å sette opp annet enn kolleger, det var min første jobb i bhg.  Jeg hadde gode referanser fra kolleger men når det ikke ble godtatt ble det aldri ny jobb.

Anonymkode: 2c43d...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt vanlig i min bransje at man må oppgi næreste leder, hvis man ikke vil er det åpenbart noe som skurrer. Jeg har vært referanser for veldig mange, det er ganske lett å skjønne hvem som ringer fordi de er genuint interessert, og hvem som gjør det fordi de må. De som ringer er også klar over muligheten for at det kan ligge en egeninteresse i både å beholde og å bli kvitt en arbeidstaker. Det er skitadyrt å ansette feil folk, så det er klart man må forhøre seg med den som faktisk har ansvar for deg, det er jo bare de som kan vite "alt" om deg som arbeidstaker, f.eks om du er en som krever mye tilrettelgging eller har mye fravær (for ja, det spørres om). 

Anonymkode: 29c95...afb

For noe tull. 

Man kan da ikke oppgi nærmeste leder hvis du som jobbsøker ikke har informert og ikke ønsker å informere nåværende leder at du søker jobb. 

Dessuten legger dere altfor mye i referanser! En referanse kan være falsk. Særlig hvis det er nåværende leder som er referanse. Rett og slett kan referansen være bygd på løgner eller falskheter for at sjefen enten ønsker å være negativ for å beholde deg videre eller positiv for å bli kvitt deg. 

Man kan aldri stole på referanser. Referanser burde være forbudt da de ikke er troverdige! Gjør ansettelsesprosessen riktig selv heller! 

Anonymkode: 11fec...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er helt i sluttprosess på intervju for en ny stilling. På slutten spurte de om referanser, og jeg hadde forberedt to stk. Så sier de at de vil snakke med nåværende leder. 

Sa så at jeg ikke hadde informert leder om at jeg søkte jobber, og om de heller kunne snakke med en tidligere leder jeg har? Men de var veldig tydelig på at de ønsket nåværende, og jeg var redd for å virke vanskelig, så jeg sa ok. Jeg har aldri opplevd at noen er så direkte og insisterer.

Ringte leder rett etter jobbintervjuet, som var veldig ubehagelig. Vedkommende virket litt paff, og begynte å spørre om hvorfor jeg ønsket å slutte. Jeg fikk svar greit om at det var en del praktiske hensyn, blabla, men det var ikke gøy i det hele tatt.

Nå når dette har sunket inn har jeg rett og slett blitt litt irritert på min evt. fremtidige arbeidsgiver.

For det første, jeg tenker nåværende arbeidsgiver slett ikke er en nøytral referanse, som har en egeninteresse i å enten beholde en arbeidstaker, eller benytte sjansen til å bli kvitt vedkommende.

For det andre, er ikke hele praksisen med referanser ganske avleggs? De fleste velger jo positive referanser, og f. eks kollegaer mener jeg stort sett alltid vil si at vedkommende er fin å jobbe med. Jeg syns hele greia er håpløs og det er ubehagelig å vite at jeg skal på jobb i morgen og sjefen vet at jeg nettopp var på et jobbintervju.

Anonymkode: 75689...856

Vet du hva. Hadde jeg vært deg så hadde jeg skrevet mail og trukket min kandidatur. Du skal ikke føle det du gjør om den nye arbeidsgiveren. Og holdningene fra arbeidsgiveren speiler mye hvordan de er som bedrift. Følg magefølelsen nå. Den er riktig, selv om du ønsker noe annet. 

Elendig stil av intervjuerne. 

Og ja, referanser burde vært forbudt! 

Anonymkode: 11fec...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

For noe tull. 

Man kan da ikke oppgi nærmeste leder hvis du som jobbsøker ikke har informert og ikke ønsker å informere nåværende leder at du søker jobb. 

Dessuten legger dere altfor mye i referanser! En referanse kan være falsk. Særlig hvis det er nåværende leder som er referanse. Rett og slett kan referansen være bygd på løgner eller falskheter for at sjefen enten ønsker å være negativ for å beholde deg videre eller positiv for å bli kvitt deg. 

Man kan aldri stole på referanser. Referanser burde være forbudt da de ikke er troverdige! Gjør ansettelsesprosessen riktig selv heller! 

Anonymkode: 11fec...4dc

Nei det er helt greit, men da får du heller ikke jobb. Pleier til og med å stå i utlysningsteksten at man skal notere to referanser, hvorav en SKAL være nåværende nærmeste leder. Så vet jo alle at mange ledere søker folk seg med god grunn vekk fra, så hvis det er tilfellet sier man det bare på intervjuet. 

Anonymkode: 29c95...afb

[AnonymBruker]

For det første så er referanser veldig viktige for å finne rett kandidat. Feilansettelser er DYRT, og det er vanskelig å bli kvitt ansatte som ikke fungerer i jobben de er ansatt for å gjøre. Joda, man har prøvetid med lavere krav for å gå til oppsigelse, men ikke uten å grundig dokumentere at man har gjort det man kan ift. opplæring først. Dessuten er det mange jobber man er langt fra utlært i innen et halvt år, så om vedkommende faktisk fungerer i jobben eller ikke finner man vanligvis ikke ut av før etter prøvetidens utløp. 

Når det er sagt fremstår det som svært uprofesjonelt å kreve nåværende leder som referanse, både fordi vedkommende vil kunne ha varierende motiver for referansen som gis (lunken, med fokus på det negative dersom det er en ansatt man ikke vil miste («Han har mye fravær» kan lett bety «han hadde corona og var borte i 2 uker i fjor») og i overkant positiv dersom det er en ansatt man vil bli kvitt. I tillegg er det opplagt at en ansatt man vet søker seg bort fra arbeidsplassen ikke er førstevalget når det gjelder nye spennende prosjekter, videreutdanninger og muligheter. 

Enhver erfaren rekrutterer vet at man MÅ ha referanser. Karakterer fra utdanning eller tidligere jobbtitler betyr ingen ting, kun hvordan vedkommende har prestert i jobbene de har hatt. Men enhver dyktig rekrutterer vet at en referanse fra nåværende arbeidsgiver ikke kan tas på ordet, og har forståelse for at kandidater ikke ønsker å risikere å bli forbigått på nåværende arbeidsplass dersom de blir værende der. 

Anonymkode: 48a78...884

[Thanos]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva forventer du, selvfølgelig vil de snakke med din nåværende leder… Referansen er ikke til pynt på CV-en.

Og teit å søke en annen jobb uten å lufte tankene for nåværende sjef først. Det går faktisk ut over flere parter når en ansatt slutter og du burde gjøre prosessen grei for sjefen å skulle finne en ny ansatt også.

Anonymkode: d7944...b62

Å kreve referanse fra nåværende arbeidsgiver under intervju er direkte ondskapsfullt og særdeles uproffesjonellt. De setter arbeidssøker i en umulig skvis! Det er en million grunner til at noen søker nye jobber. Det er ikke bare konflikter som gjør at mange får seg ny jobb. Hadde jeg blitt spurt om referanse fra nåværende sjef, hadde jeg snudd og gått.

Man slutter ikke over natten i gamlejobben heller. Man har oppsigelsestid av en grunn. Det er arbeidsgivers ansvar å gjøre arbeidsplassen så givende og positiv for den ansatte. Og klarer man ikke konkurrere på lønn og trivsel, må man forberede seg på at den ansatte søker seg bort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Helt vanlig i min bransje at man må oppgi næreste leder, hvis man ikke vil er det åpenbart noe som skurrer. Jeg har vært referanser for veldig mange, det er ganske lett å skjønne hvem som ringer fordi de er genuint interessert, og hvem som gjør det fordi de må. De som ringer er også klar over muligheten for at det kan ligge en egeninteresse i både å beholde og å bli kvitt en arbeidstaker. Det er skitadyrt å ansette feil folk, så det er klart man må forhøre seg med den som faktisk har ansvar for deg, det er jo bare de som kan vite "alt" om deg som arbeidstaker, f.eks om du er en som krever mye tilrettelgging eller har mye fravær (for ja, det spørres om). 

Anonymkode: 29c95...afb

Men hva om man slutter pga elendig leder og dårlig arbeidsmiljø? 

Anonymkode: 54b57...333