Å vokse opp uten pappa..

[AnonymBruker]

 

 

Grunnen til at jeg velger å skrive dette innlegget er fordi Jeg ser så ofte her inne dømmende kommentarer til oss mødre som velger å få barnet selvom om far melder pass. 

Jeg har vokst opp uten far og det har preget meg på mange måter

Jeg har og en sønn som vokser opp uten far fordi far ikke ønsket noe med barnet å gjøre, og det har også satt sine preg. 

Det finnes utrolig mye forskning på dette området og det har gitt klare utslag : barn uten far kan ha lav selvfølelse, problemer med relasjoner til andre, depresjon, utvikle atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og tilogmed utvikle personlighetsforstyrrelse.

Det er også dokumentert store forskjeller mellom guttebarn og jentebarn som vokser opp med kun mor. 

Guttene kan få store vansker med å regulere følelser og ofte være veldig sinna, de kan ha problemer med å kontrollere seg og derfor ty oftere til vold enn gutter som vokser opp med begge foreldre, noen av disse igjen vil kunne utvikle kriminelle tendenser. 

Jentene får oftere psykiske vansker som depresjon, angst, selvskading og gjerne også suicidalitet, mange sliter også med å danne seg trygge relasjoner til motsatte skjønn. Noen av disse igjen har høy sannsynlighet for å utvikle bpd (borderline) 

Så jentene holder stormen inni seg ofte, mens guttene kaster stormen rundt på alle. 

Jeg tenker at når dette er så mye forsket på, hvorfor settes det ikke inn ekstra hjelperessurser til disse barna? Hvorfor får ennå vi mødre som velger barna våre en streng pekefinger om at dette er vårt eget rot? Er ikke det litt for enkelt? Skylde alt på oss? Må ærlig si at selv med kunnskapen jeg sitter med i dag ville jeg fremdeles valgt min sønn den gang. Selv med  førstehånds erfaring om å vokse opp uten far. Vi er mange, I både min generasjon og min sønns og desverre vil vi fortsette å bli flere, derfor synes jeg det er på tide å slutte å rette fingeren mot mødrene. Vi burde heller slå ring om problemet og mer kunnskap burde bli spredt ut, så disse barna kan vokse opp med en bedre selvfølelse. 

Anonymkode: 86ef2...863

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så sprøtt hvor lite hjelpsomme folk er. At ingen fedre stiller og prøver å ta mitt barn under vingene. Bare litt! 

Jeg tenkte jeg kanskje ville få dette om jeg var på tilbudssiden, så har andres barn på besøk veldig ofte. Synes det er så dårlig at de i liten grad gjør gjengjeld. Har sikkert hatt barn på overnatting 12 ganger dette skoleåret, mitt har sovet borte èn gang. 

Ene gangen var de tre som sov over, og etterpå fant jeg ut at da hadde disse tre andre familiene til barna hatt middagsselskap med vin og kost seg. 

Jeg duger visst bare som barnevakt siden jeg er alene.

Anonymkode: 18724...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes det er så sprøtt hvor lite hjelpsomme folk er. At ingen fedre stiller og prøver å ta mitt barn under vingene. Bare litt! 

Jeg tenkte jeg kanskje ville få dette om jeg var på tilbudssiden, så har andres barn på besøk veldig ofte. Synes det er så dårlig at de i liten grad gjør gjengjeld. Har sikkert hatt barn på overnatting 12 ganger dette skoleåret, mitt har sovet borte èn gang. 

Ene gangen var de tre som sov over, og etterpå fant jeg ut at da hadde disse tre andre familiene til barna hatt middagsselskap med vin og kost seg. 

Jeg duger visst bare som barnevakt siden jeg er alene.

Anonymkode: 18724...bd4

Det hadde vært bedre om de tre familiene satt hjemme hver for seg? Jeg synes det bare er hyggelig jeg at de tre andre hadde felles hygge

 

Du må ta ansvar for eget barn. Ikke forvent at andre fedre skal ta vare på ditt barn, når ikke en gang barnets far bryr seg? Få deg en mann, involver din far, bror, fetter

 

Ikke se på andre fedre i klassen, de har nok med egne barn og barn de har en personlig relasjon til

Anonymkode: ecf28...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

 

 

Grunnen til at jeg velger å skrive dette innlegget er fordi Jeg ser så ofte her inne dømmende kommentarer til oss mødre som velger å få barnet selvom om far melder pass. 

Jeg har vokst opp uten far og det har preget meg på mange måter

Jeg har og en sønn som vokser opp uten far fordi far ikke ønsket noe med barnet å gjøre, og det har også satt sine preg. 

Det finnes utrolig mye forskning på dette området og det har gitt klare utslag : barn uten far kan ha lav selvfølelse, problemer med relasjoner til andre, depresjon, utvikle atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og tilogmed utvikle personlighetsforstyrrelse.

Det er også dokumentert store forskjeller mellom guttebarn og jentebarn som vokser opp med kun mor. 

Guttene kan få store vansker med å regulere følelser og ofte være veldig sinna, de kan ha problemer med å kontrollere seg og derfor ty oftere til vold enn gutter som vokser opp med begge foreldre, noen av disse igjen vil kunne utvikle kriminelle tendenser. 

Jentene får oftere psykiske vansker som depresjon, angst, selvskading og gjerne også suicidalitet, mange sliter også med å danne seg trygge relasjoner til motsatte skjønn. Noen av disse igjen har høy sannsynlighet for å utvikle bpd (borderline) 

Så jentene holder stormen inni seg ofte, mens guttene kaster stormen rundt på alle. 

Jeg tenker at når dette er så mye forsket på, hvorfor settes det ikke inn ekstra hjelperessurser til disse barna? Hvorfor får ennå vi mødre som velger barna våre en streng pekefinger om at dette er vårt eget rot? Er ikke det litt for enkelt? Skylde alt på oss? Må ærlig si at selv med kunnskapen jeg sitter med i dag ville jeg fremdeles valgt min sønn den gang. Selv med  førstehånds erfaring om å vokse opp uten far. Vi er mange, I både min generasjon og min sønns og desverre vil vi fortsette å bli flere, derfor synes jeg det er på tide å slutte å rette fingeren mot mødrene. Vi burde heller slå ring om problemet og mer kunnskap burde bli spredt ut, så disse barna kan vokse opp med en bedre selvfølelse. 

Anonymkode: 86ef2...863

Etter å ha lest alt dette, så synes du at alle andre skal ta ansvar for barn dere bærer frem? Hva skal Staten komme med, reservepappaer? Psykologer fra barna kommer ut av mors liv? Nei, dette ansvaret får du ta selv, det er nok av andre ting Staten skal bruke penger på, enn å ta vare på alle barna alenemødrene velger å få, med visshet om at de vil slite psykisk i ettertid

Anonymkode: ecf28...97e

[Majkin]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Etter å ha lest alt dette, så synes du at alle andre skal ta ansvar for barn dere bærer frem? Hva skal Staten komme med, reservepappaer? Psykologer fra barna kommer ut av mors liv? Nei, dette ansvaret får du ta selv, det er nok av andre ting Staten skal bruke penger på, enn å ta vare på alle barna alenemødrene velger å få, med visshet om at de vil slite psykisk i ettertid

Anonymkode: ecf28...97e

Greien er jo at det allerede brukes vannvittig ressurser på disse barna, bup, psykolog, barnevern, støttekontakt osv, dette er heller ikke billig og ofte blir fokuset satt feile steder.. Så derfor synes jeg det er på tide å opplyse mer, så barna får riktig hjelp fremfor "feil" hjelp

[AnonymBruker]

Majkin skrev (1 minutt siden):

Greien er jo at det allerede brukes vannvittig ressurser på disse barna, bup, psykolog, barnevern, støttekontakt osv, dette er heller ikke billig og ofte blir fokuset satt feile steder.. Så derfor synes jeg det er på tide å opplyse mer, så barna får riktig hjelp fremfor "feil" hjelp

Hva er riktig hjelp? Reservepappa? Kun mannlige lærere? Mannlig hjemmesykepleier som tar morgenstell?

Anonymkode: ecf28...97e

[GammelKaktus]

Jeg tenker at når en velger å få barn så skal en først og fremst tenke om en faktisk klarer å ta seg av dette barnet alene, klarer man det så er det bare å få barn, tviler man på at det skal gå så venter man eller lar være. Livet skjer, forhold endrer seg og man kan miste "partneren" på veien. Å forvente at folk rundt skal stille opp for ditt barn synes jeg er en urimelig forventning, men selvsagt flott hvis de gjør det.

For min del så har jeg ikke hatt problemer med å være alene med barn, alt har gått relativt på skinner og vi har ikke tatt opp noen ressurser verken her eller der.  

Man har selv et ansvar for å ha et nettverk eller lage seg et nettverk en kan lene seg på om det trengs, dette er utrolig viktig om en er alene i tilfelle noe skulle skje. Vi har mange flotte menn i vårt nettverk og har vært heldige med barnehage og skole som hadde mange mannlige ansatte så det har ikke skortet på mannlige "rollemodeller" her.

Men jeg skjønner jo selvsagt at det kan skape store arr hos et barn hvis det faktisk er uønsket hos den ene "forelderen", men det er jo litt av risikoen hvis man velger å bære fram et barn som ikke er ønsket. Da må man finne måter der man kan hjelpe barnet med den følelsen.

[Gereon Rath]

Barndommen min ville ha vært mye bedre om jeg hadde vokst opp uten faren min.