Barnet er lei seg - får en is. Mannen bruker mat som trøst.

[AnonymBruker]

Vi krangler litt om dette hjemme. Mannen bruker mat som trøst i veldig mange situasjoner. Senest i dag skulle storesøster få være med en venninne hjem. Lillesøster ble lei seg fordi hun ikke fikk være med, pappas svar er å steke vafler. Storesøster skal gjennom en vond behandling hos legen, pappa tar med sjokolade til trøst. Han er vokst opp med denne tenkemåten, men vil ikke ta innover seg konsekvensene: hvor mye han selv bruker mat som trøst i voksenlivet. Har han hatt en slitsom dag? Benker seg med potetgull foran tv-en.

Jeg ser at dette har medført et usunt forhold til mat. Misforstå meg rett, jeg er ikke av de gale KG-mammaene som hater sukker og aldri gir barna mine kake, men jeg mener at god mat er en naturlig del av et godt liv, og at ekstra god mat skal assosieres med kos, høytid etc. 

Jeg er redd for at jentene våre skal ende opp med å trøste seg med mat når livet går dem imot som voksne, og at konsekvensen blir overvekt. De må lære seg å takle vonde situasjoner ved hjelp av vår omsorg og trøst, ikke ved at de får noe godt å spise.

Tanker?

Anonymkode: 50699...cac

[GammelKaktus]

Tanken min er at jeg er helt enig med deg og dette må du ta med mannen din. Regner jo med at du har forklart eventuelle konsekvenser til han? Hva sier han da? Hva er det som gjør at han ikke klarer å roe de ned uten at de får noe godt? Han ser jo at du klarer det, han må jo se selv hva slags usunt forhold til mat han fører over på barna sine? Han bør kanskje starte med å jobbe med seg selv.

[*blueberry*]

Jeg er helt enig med deg. Dette er jo tekstbok på hvordan foreldres forhold til mat går i (miljø)arv til barna. Det er ikke for sent å endre mønsteret, men det vil nok ta litt krefter å få mannen om bord. Kan dere snakke med en tredjepart om dette?

[AnonymBruker]

Er din mann overvektig? 

Anonymkode: 6bd81...2fd

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. Barn har godt av å kjenne på alle følelser og snakke om det/skrive idagbok. Mat som trøst er en stoooor felle

Anonymkode: 61462...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2022 den 16.08):

Vi krangler litt om dette hjemme. Mannen bruker mat som trøst i veldig mange situasjoner. Senest i dag skulle storesøster få være med en venninne hjem. Lillesøster ble lei seg fordi hun ikke fikk være med, pappas svar er å steke vafler. Storesøster skal gjennom en vond behandling hos legen, pappa tar med sjokolade til trøst. Han er vokst opp med denne tenkemåten, men vil ikke ta innover seg konsekvensene: hvor mye han selv bruker mat som trøst i voksenlivet. Har han hatt en slitsom dag? Benker seg med potetgull foran tv-en.

Jeg ser at dette har medført et usunt forhold til mat. Misforstå meg rett, jeg er ikke av de gale KG-mammaene som hater sukker og aldri gir barna mine kake, men jeg mener at god mat er en naturlig del av et godt liv, og at ekstra god mat skal assosieres med kos, høytid etc. 

Jeg er redd for at jentene våre skal ende opp med å trøste seg med mat når livet går dem imot som voksne, og at konsekvensen blir overvekt. De må lære seg å takle vonde situasjoner ved hjelp av vår omsorg og trøst, ikke ved at de får noe godt å spise.

Tanker?

Anonymkode: 50699...cac

ser ikke problemet for og være ærlig

Anonymkode: 07c62...7e3

[AnonymBruker]

Dette er en litt skummel vei å gå, med tanke på at barn kan ta med seg vanen trøstespising senere i livet, og bruke sukker og junk som trøst når livet butter i mot. Anbefaler en titt på ernaeringsmamma på instagram, hun har tatt opp temaet flere ganger (ang overflod av usunne varer til barn). 
 

Stå på ditt ❤️

Anonymkode: c39b0...b7f

[AnonymBruker]

Å bruke mat som 'belønning' eller trøst er noe jeg har unngått som pesten overfor barnet. Har selv vokst opp med mat som skal være til trøst, og til glede, ved feiringer og kjedsomhet. Jeg har et problematisk forhold til mat, har fått fra anoreksi til bulimi til overspising.

Det er absolutt ikke sunt å ha et følelsesmessig bånd til mat på denne måten. Verken mentalt eller fysisk.

Anonymkode: 65154...046