Ny jobb - når blir det lettere?

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i min forrige stilling i 7 år så dette med å bytte jobb er ganske nytt for meg. Jeg var naturligvis både god og trygg i den jobben jeg hadde og er vant til å prestere godt.

 

Nå har jeg vært I ny jobb I 1 mnd og føler meg så innmari overflødig, som en belastning og jeg mangler mestringsfølelse. Er helt utslitt når jeg kommer fra jobb, er i seng og sovner kl 20 hver kveld og har ikke noe liv utenom.

 

Jeg regner jo med at dette vil gå over når jeg blir tryggere sosialt og føler at jeg har noe å bidra med, det tar bare lengre tid enn forventet og overgangen er tøffere enn jeg hadde sett for meg. De jeg jobber med er supre forresten, det er ikke noe med det.

 

Er det noen som kjenner seg igjen, og når ble det lettere?

Anonymkode: d8e2b...8f5

[Cata]

Ifølge Catas universelle jobbyttelov så blir det bedre om 2 mnd.  

Altså, dette var noe jeg observerte da jeg gikk inn i min første faste jobb og jeg har sett det samme ved et par jobbytter senere og diskutert det med andre så det virker som om det er grei tommelfingerregel. 

0 - 3 mnd. : "Hvorfor gjorde jeg nå dette? Jeg skjønner ingenting!" De første tre månedene bruker man til å bli kjent med oppgavene, hvor ting er hen og de nye kollegene. I den perioden føler man gjerne på at man aldri kommer til å mestre den nye jobben like godt som den gamle - eller man lurer på om man kommer til å mestre en jobb i det hele tatt. 

3 - 6 mnd. : "Hmmm, kanskje dette kan gå likevel?" Man begynner å bli kjent med oppgaver og kolleger og føler innimellom mestringsfølelse. Man gjør gjerne en del feil og må gjøre ting om igjen når man oppdager man har tabbet seg, eller man må spørre mer erfarne kolleger om tips, men det føles i det minste overkommelig. 

6 - 12 mnd.: "Yay, dette fikser jeg." Man må kanskje spørre innimellom eller man fomler litt av og til (husk: ingen blir helt utlært i noe som helst så det er helt OK) , men i det store og hele utfører man jobben slik den skal utføres og uten særlige problemer. 

> 12 mnd. : "Fullbefaren sjømann." Man kan jobben og kjenner kollegene og så fremt det er OK kolleger og arbeidsgiver så føler man seg like hjemme som man gjorde i den forrige jobben. Læring er en evig prosess så det kan selvsagt fremdeles komme problemstillinger som man ikke klarer ta på strak arm men som regel kan man jobben så godt at man klarer tenke ut en grei løsning. Og klarer man ikke det så diskuterer man med en kollega. Om man ikke får løsningen der og da så kan man få innspill som gjør at man selv klarer se nye muligheter. 

 

Lykke til i ny jobb, dette går bra etterhvert. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen! Jeg tror det kommer veldig an på hvilken rolle du har på arbeidsplassen din. Min følelse av overflødighet kan fremdeles titte innom, etter over to år i den nye jobben. Men jeg er den eneste som gjør mine oppgaver, slik at jeg føler meg litt på siden av kollegaene mine, selv om om de er supre. Følelsen av, tja, tungsinn vil jeg nesten si, gikk over etter noen måneder. Jeg angrer ikke jobbskiftet, jeg hadde omtrent samme erfaring i en annen jobb som deg, men jeg savner fremdeles den gamle jobben min.

Anonymkode: 493bc...419

[AnonymBruker]

Cata skrev (10 minutter siden):

Ifølge Catas universelle jobbyttelov så blir det bedre om 2 mnd.  

Altså, dette var noe jeg observerte da jeg gikk inn i min første faste jobb og jeg har sett det samme ved et par jobbytter senere og diskutert det med andre så det virker som om det er grei tommelfingerregel. 

0 - 3 mnd. : "Hvorfor gjorde jeg nå dette? Jeg skjønner ingenting!" De første tre månedene bruker man til å bli kjent med oppgavene, hvor ting er hen og de nye kollegene. I den perioden føler man gjerne på at man aldri kommer til å mestre den nye jobben like godt som den gamle - eller man lurer på om man kommer til å mestre en jobb i det hele tatt. 

3 - 6 mnd. : "Hmmm, kanskje dette kan gå likevel?" Man begynner å bli kjent med oppgaver og kolleger og føler innimellom mestringsfølelse. Man gjør gjerne en del feil og må gjøre ting om igjen når man oppdager man har tabbet seg, eller man må spørre mer erfarne kolleger om tips, men det føles i det minste overkommelig. 

6 - 12 mnd.: "Yay, dette fikser jeg." Man må kanskje spørre innimellom eller man fomler litt av og til (husk: ingen blir helt utlært i noe som helst så det er helt OK) , men i det store og hele utfører man jobben slik den skal utføres og uten særlige problemer. 

> 12 mnd. : "Fullbefaren sjømann." Man kan jobben og kjenner kollegene og så fremt det er OK kolleger og arbeidsgiver så føler man seg like hjemme som man gjorde i den forrige jobben. Læring er en evig prosess så det kan selvsagt fremdeles komme problemstillinger som man ikke klarer ta på strak arm men som regel kan man jobben så godt at man klarer tenke ut en grei løsning. Og klarer man ikke det så diskuterer man med en kollega. Om man ikke får løsningen der og da så kan man få innspill som gjør at man selv klarer se nye muligheter. 

 

Lykke til i ny jobb, dette går bra etterhvert. 

Dette var fantastisk for meg å lese, for de refleksjonene du kommer med kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Er bare å puste med magen og komme seg igjennom de neste 2 mnd da 🙃

I min forrige jobb så startet vi som et kull på 12 stk og satt på et eget opplæringsteam. Det var rett og slett 3-4 uker med skolebenk før vi fikk prøve oss på oppgavene, og da var jo alle like grønne og vi var alle på samme stadie.

 

Nå er jeg alene som ny og henger som et slips på resten og må spørre for hvert eneste steg jeg tar i tillegg til at andre har det travelt. Sukk.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen! Jeg tror det kommer veldig an på hvilken rolle du har på arbeidsplassen din. Min følelse av overflødighet kan fremdeles titte innom, etter over to år i den nye jobben. Men jeg er den eneste som gjør mine oppgaver, slik at jeg føler meg litt på siden av kollegaene mine, selv om om de er supre. Følelsen av, tja, tungsinn vil jeg nesten si, gikk over etter noen måneder. Jeg angrer ikke jobbskiftet, jeg hadde omtrent samme erfaring i en annen jobb som deg, men jeg savner fremdeles den gamle jobben min.

Anonymkode: 493bc...419

Så godt å høre at du kjenner deg igjen. Da er det ikke BARE meg 😅 Jeg savner heldigvis ikke den forrige jobben, jeg kunne den så godt at det rett og slett ble kjedelig. Samtidig, det var jo deilig å leve innenfor komfortsonen... 😅😅

Anonymkode: d8e2b...8f5

[AnonymBruker]

Det tar tid å bli trygg i en ny jobb for de fleste. Jeg brukte to år på å komme meg til det punktet, hvor jeg ikke var like usikker lenger. Det var en bratt læringskurve, spesielt siden jeg ikke hadde utdanning på området. Ikke gi opp, det kommer seg etterhvert Jeg følte meg også veldig til bry, faktisk så mye at jeg på et punkt ikke turte å be om opplæring/ hjelp lenger. Men man må jo bare. MAse,mase,mase. Helt til man blir så trygg på arbeidsoppgavene sine at man ikke trenger å spørre om hjelp lenger. Det er mye å sette seg inn i når man er ny i jobben, også det sosiale. Det tar tid, men er som regel verdt det til slutt. Alle har vært den som er usikker og føler seg til bry. Lykke til ❤️

Anonymkode: ca49e...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette var fantastisk for meg å lese, for de refleksjonene du kommer med kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Er bare å puste med magen og komme seg igjennom de neste 2 mnd da 🙃

I min forrige jobb så startet vi som et kull på 12 stk og satt på et eget opplæringsteam. Det var rett og slett 3-4 uker med skolebenk før vi fikk prøve oss på oppgavene, og da var jo alle like grønne og vi var alle på samme stadie.

 

Nå er jeg alene som ny og henger som et slips på resten og må spørre for hvert eneste steg jeg tar i tillegg til at andre har det travelt. Sukk.

 

Så godt å høre at du kjenner deg igjen. Da er det ikke BARE meg 😅 Jeg savner heldigvis ikke den forrige jobben, jeg kunne den så godt at det rett og slett ble kjedelig. Samtidig, det var jo deilig å leve innenfor komfortsonen... 😅😅

Anonymkode: d8e2b...8f5

Husk at de andre i all sannsynlighet har vært der du er nå. Det er alltids litt rart det med å bytte jobb, og man bruker gjerne litt tid på å bli kjent med både folk og arbeidsoppgaver.

Anonymkode: 953f5...b1f

[Cata]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så godt å høre at du kjenner deg igjen. Da er det ikke BARE meg 😅 Jeg savner heldigvis ikke den forrige jobben, jeg kunne den så godt at det rett og slett ble kjedelig. Samtidig, det var jo deilig å leve innenfor komfortsonen... 😅😅

Jeg prøvde ut "loven" på nytt for halvannet år siden. Det kom en omorganisering og siden jeg hadde sittet innmari lenge i samme stilling og det nye kartet inneholdt enten oppgaver som jeg hadde utført så lenge at jeg følte jeg ikke kunne komme med nye gode innspill lenger eller oppgaver som jeg av erfaring (hadde hatt dem før) visste jeg ikke likte spesielt godt. 

Derimot så jeg noe i en annen avdeling som jeg kunne tenke meg. Det ble bytte og jeg angrer ikke. Første halvåret så var jeg sikkert en plage for en del av mine nye kolleger, men jeg har senest i siste medarbeidersamtale fått høre at sjefen har fått tilbakemeldinger om at jeg fikser ting fort og greit. 2. halvår så utførte jeg jobben slik jeg var blitt lært (for en gangs skyld fikk jeg faktisk opplæring) og etter ca. et år i stolen begynte jeg også å se nye muligheter og hadde fått selvtillit nok til å sette dem i verk. Jeg føler dermed at jeg har bidratt til å bringe avdeling og dermed også bedrift et lite stykke framover innen det feltet jeg nå jobber i. 

[AnonymBruker]

I følge de som har forsket på det tar det 5 til 7 måneder til ting går mer på automatikken. 

Ikke noe å stresse med, dette er helt normalt. 

Anonymkode: 66e79...05d