Han vil ikke prøve når det gjelder

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har vært prøvere i ca 12mnd . Jeg har fått kontroll på syklusen og det går igjen at jeg blir nedstemt og irritabel på dagen for eggløsning (men ikke dagene før) . Dette har da gjort at han nekter å ha sex denne(viktige) dagen fordi han ikke har lyst når jeg er i et sånt humør...jeg blir selvsagt veldig skuffet og lei meg når dette gjentar seg gang på gang. Forstår jo han og, men disse hormonene er ikke så lette alltid og den oppførselen hans gjør det bare verre.  I tillegg går vi til prøverør hovedsakelig pga han er problemet .. 

Dvs hver syklus i de siste månedene har vi ikke prøvd på selve eggløsningsdagen ….
 Nå står prøverør rett rundt hjørnet og jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette med en som bryr seg så lite om å få det til. 

Er det hormonene som snakker nå, eller er det en reell bekymring? Hva tenker dere.. 

 

Anonymkode: ca5f5...828

[AnonymBruker]

Hormoner. Skjønner han ikke har lyst om du er sur. Tror heller ikke det er så lyst å få barn sammen, med alt det innebærer  om du vurderer å forlate han allerede nå, bare fordi han ikke alltid har lyst 

Anonymkode: 117bb...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og samboeren har vært prøvere i ca 12mnd . Jeg har fått kontroll på syklusen og det går igjen at jeg blir nedstemt og irritabel på dagen for eggløsning (men ikke dagene før) . Dette har da gjort at han nekter å ha sex denne(viktige) dagen fordi han ikke har lyst når jeg er i et sånt humør...jeg blir selvsagt veldig skuffet og lei meg når dette gjentar seg gang på gang. Forstår jo han og, men disse hormonene er ikke så lette alltid og den oppførselen hans gjør det bare verre.  I tillegg går vi til prøverør hovedsakelig pga han er problemet .. 

Dvs hver syklus i de siste månedene har vi ikke prøvd på selve eggløsningsdagen ….
 Nå står prøverør rett rundt hjørnet og jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette med en som bryr seg så lite om å få det til. 

Er det hormonene som snakker nå, eller er det en reell bekymring? Hva tenker dere.. 

 

Anonymkode: ca5f5...828

Tenker hormoner kanskje. På en måte selvsaboterer du når du legger opp til dårlig stemning denne viktige dagen, det burde gå an (uansett om du er hormonell) å ikke ta det utover partner.. Jeg ville ikke hatt lyst på sex med partner som var irritabel. Samtidig er det veldig mye fokus på deg og hva du føler - men hva med han? Dere må snakke sammen om dette. Ut i fra det lille du beskriver her iallefall, føler jeg ikke han er problemet

Anonymkode: 2ec62...004

[AnonymBruker]

Ta deg sammen, TS. Om du har så lyst på barn, klarer du å være hyggelig også den dagen i måneden. 

Anonymkode: 5ea98...f6e

[AnonymBruker]

Nå er det egentlig litt sent dagen for eggløsning. Da bør det allerede ligge klar noen sædceller å vente, så dette bør jo ikke være noe problem. 

Anonymkode: 49607...907

[AnonymBruker]

Hormoner er en klar utfordring, men de er ikke helt umulig å kontrollere. Hvis du ønsker så tror jeg det skal være mulig å for eksempel ikke ta irritasjonen ut på mannen din (lage bedre stemning).

Det er vel uansett best å ha sex noen dager før, så det allerede er sædceller som venter der inne. Eller er hans sædkvalitet dokumentert dårlig? Dårlig overlevelse? Dårlige svømmere?

Men; vil du egentlig ha barn? Er du litt bitter fordi dere må ta prøverør?

Anonymkode: 1554f...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg og samboeren har vært prøvere i ca 12mnd . Jeg har fått kontroll på syklusen og det går igjen at jeg blir nedstemt og irritabel på dagen for eggløsning (men ikke dagene før) . Dette har da gjort at han nekter å ha sex denne(viktige) dagen fordi han ikke har lyst når jeg er i et sånt humør...jeg blir selvsagt veldig skuffet og lei meg når dette gjentar seg gang på gang. Forstår jo han og, men disse hormonene er ikke så lette alltid og den oppførselen hans gjør det bare verre.  I tillegg går vi til prøverør hovedsakelig pga han er problemet .. 

Dvs hver syklus i de siste månedene har vi ikke prøvd på selve eggløsningsdagen ….
 Nå står prøverør rett rundt hjørnet og jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette med en som bryr seg så lite om å få det til. 

Er det hormonene som snakker nå, eller er det en reell bekymring? Hva tenker dere.. 

 

Anonymkode: ca5f5...828

For en holdning. 

For mannen sin del så håper jeg han bytter deg ut: 

1. klarer å regulere følelsene sine

2. ikke anklager han for å være problemet

3. ikke skylder på hormoner for dårlig oppførsel

Anonymkode: 7c192...1f6

[Laura80]

Jeg må dessverre si meg enig med de andre her, her er nok ikke mannen «problemet», men du. Det er klart det ikke er hyggelig å ha sex med noen som har ødelagt stemningen den dagen. Det er heller ikke hyggelig å ha sex fordi du er sur fordi du vil lage barn Nå, det blir hverken romantikk eller stas av det. Du må nok nesten gå i deg selv her. Er man så sur at det går utover forholdet så bør man jobbe litt med seg selv. JA det er vanskelig å være hyggelig om hormonene lager deg sur inni deg, men man Må nesten lære seg å ta seg sammen. Ovenfor han, og ellers i livet. 
vil anbefale deg til IKKE å fortelle han når eltest er positiv, for å unngå stress og åpenbart planlagt sex , og heller prøve være hyggelig og romantisk denne dagen så han får lyst på deg. Det er mye koseligere prøving for begge  

[Laura80]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hormoner er en klar utfordring, men de er ikke helt umulig å kontrollere. Hvis du ønsker så tror jeg det skal være mulig å for eksempel ikke ta irritasjonen ut på mannen din (lage bedre stemning).

Det er vel uansett best å ha sex noen dager før, så det allerede er sædceller som venter der inne. Eller er hans sædkvalitet dokumentert dårlig? Dårlig overlevelse? Dårlige svømmere?

Men; vil du egentlig ha barn? Er du litt bitter fordi dere må ta prøverør?

Anonymkode: 1554f...69c

Må de ta prøverør ??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg og samboeren har vært prøvere i ca 12mnd . Jeg har fått kontroll på syklusen og det går igjen at jeg blir nedstemt og irritabel på dagen for eggløsning (men ikke dagene før) . Dette har da gjort at han nekter å ha sex denne(viktige) dagen fordi han ikke har lyst når jeg er i et sånt humør...jeg blir selvsagt veldig skuffet og lei meg når dette gjentar seg gang på gang. Forstår jo han og, men disse hormonene er ikke så lette alltid og den oppførselen hans gjør det bare verre.  I tillegg går vi til prøverør hovedsakelig pga han er problemet .. 

Dvs hver syklus i de siste månedene har vi ikke prøvd på selve eggløsningsdagen ….
 Nå står prøverør rett rundt hjørnet og jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette med en som bryr seg så lite om å få det til. 

Er det hormonene som snakker nå, eller er det en reell bekymring? Hva tenker dere.. 

 

Anonymkode: ca5f5...828

Ha sex når dere har lyst uavhengig av noe prøving. Kanskje han har ombestemt seg siden han holder igjen. Mulig du må jobbe for å tenne han. 

Anonymkode: 302f1...e8b