Har 2 veldig forskjellige barn

[AnonymBruker]

Hei, jeg søker råd. 

Har en gutt på 9 år. Han er supergod og grei, ikke den som tøffer seg eller er frempå. Han er sjenert. Han er god på sosiale koder. 

Har ei jente på 7. Ho er ganske motsatt. 

Hvordan kan jeg som mor styrke gutten min og veilede jenta mi? 

 

Jeg har den siste tiden fått fryktelig angst for at de skal bli mobbet/utestengt. De blir ikke det på skolen per dags dato, men man vet aldri. 

Jeg ser at jeg må jobbe kraftig med meg selv og denne bekymringen. Jeg vil jo bare at de skal ha alt de trenger her i verden og jeg vil ikke at noe skal såre dem. 

Anonymkode: 48232...367

[AnonymBruker]

Har det på samme måte og faktisk også samme alder og «type» barn. Kjenner dette er den største utfordringen med å ha barn - alle bekymringer!

Anonymkode: 12633...d77

[AnonymBruker]

Først og fremst må du vel helst jobbe med egen angst? 
 

Det er dessverre ganske tilfeldig hvem som blir mobbet, og det blir jo feil å korrigere unger i frykt for at de skal oppleve mobbing. 
 

De blir ikke mobbet nå, fokuser på hvordan generelt være en god venn og sette grenser selv på OK måter. 

Anonymkode: 59deb...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil jo bare at de skal ha alt de trenger her i verden og jeg vil ikke at noe skal såre dem

Det kan man faktisk ikke forhindre, og ikke er det spesielt sunt heller. Jeg tenker at du ikke behøver å gjøre noe spesielt, la dem være som de er, det må da være bra nok? Om de gjør noe galt får du heller ta det da. 

Anonymkode: 5f5eb...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, jeg søker råd. 

Har en gutt på 9 år. Han er supergod og grei, ikke den som tøffer seg eller er frempå. Han er sjenert. Han er god på sosiale koder. 

Har ei jente på 7. Ho er ganske motsatt. 

Hvordan kan jeg som mor styrke gutten min og veilede jenta mi? 

 

Jeg har den siste tiden fått fryktelig angst for at de skal bli mobbet/utestengt. De blir ikke det på skolen per dags dato, men man vet aldri. 

Jeg ser at jeg må jobbe kraftig med meg selv og denne bekymringen. Jeg vil jo bare at de skal ha alt de trenger her i verden og jeg vil ikke at noe skal såre dem. 

Anonymkode: 48232...367

Helt normalt at barn er forskjellig. Jeg og søsteren min er også ganske forskjellig. Vi var det da vi vokste opp, og er det fremdeles. 
 

Du må jobbe med angsten din. Den kan ubevisst bli overført på dine barn. Ikke nødvendigvis angsten i seg selv, men de værer at det er noe. Og en ting kan jeg love deg; noen vil såre barna dine opp igjennom oppveksten. Du kan ikke skåne barna dine fra det, og det er heller ikke sunt. Det som er viktig, er at du klarer å lære dem strategier til å takle /komme over det å bli såret, når det først skjer.

Anonymkode: 4f568...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har det på samme måte og faktisk også samme alder og «type» barn. Kjenner dette er den største utfordringen med å ha barn - alle bekymringer!

Anonymkode: 12633...d77

Hvordan håndterer du evnt bekymringer.? Ts

Anonymkode: 48232...367