Bør jeg ha dårlig samvittighet?

[AnonymBruker]

Jeg er gravidi uke 16. Da vi annonserte det til et vennepar (mannens bestekompis +  forlovede) ganske tidlig i graviditeten fikk vi samtidig vite at de hadde mistet i spontanabort "for noen uker siden". Vi var på besøk hos dem noen uker senere. Graviditeten var egentlig ikke tenkt å være noe tema, men kvinnen i venneparet brakte det  på bane og uttrykte at hun synes det er veldig hyggelig at vi venter barn, selv om de selv mistet. 

 

Jeg og kvinnen i venneparet har ikke hatt noen nær relasjon, men vi har møttes et par ganger uten våre respektive menn (som er barndomskompiser), og har for øvrig hatt noe kontakt via sosiale medier. Nå er det helt dødt. Jeg har prøvd forsiktig å sende noen snapper i ny og ne (ikke graviditetsrelatert), men har fått laber eller ingen respons. 

 

Jeg forstår det kan være vanskelig for henne, men synes likevel det er ganske trist. Er det noe jeg kan/bør si eller gjøre? Bør jeg ha "dårlig samvittighet" for at det tilsynelatende går bra med vår baby? 

Anonymkode: c994f...0c6

[AnonymBruker]

Nei  Deres foster blir ikke mindre borte om det går galt med din baby.

Men du får se an kontakten. Kanskje det er for tøft for henne akkurat nå. 

Anonymkode: 64e48...000

[AnonymBruker]

Nei, det skal du ikke føle dårlig samvittighet for.

Jeg ble gravid ifjor mai, rett før en av mine beste venninner fødte sin datter. I midten av juli mistet vi barnet vårt i spontanabort, og hennes første spørsmål var rett ut "Vil du jeg skal droppe å sende babysnaps til deg kanskje nå?". Jeg er så glad for at hun bare rett ut spurte noe så "ufint", for det satte meg i tenkeboksen. Først tenkte jeg at ja, det vil jeg faktisk nå - men etterhvert som jeg tygde på spørsmålet så fant jeg ut at nei, det ønsker jeg ikke. Jeg VIL motta disse bildene, jeg vil se datteren til min venninne nå milepæler etc. Gjorde det vondt i starten? Ja, det var jo en reminder på hva vi mistet, så det stakk litt. Men jeg hadde stilt hodet mitt inn på at selv om jeg hadde det vanskelig, så skulle jeg være glad på min venninne sine vegne. 

Som sagt er jeg veldig glad hun spurte meg direkte istedenfor å ignorere elefanten i rommet. Det kunne endt i en awkward relasjon mellom oss, og det kan godt hende jeg ikke hadde taklet situasjonen så bra som jeg selv synes jeg gjorde. 

Nå er jo ikke dette helt det samme som i din situasjon, da dette er en av mine beste venninner mens dere kanskje ikke er så close - men mitt tips er faktisk å ta den litt kleine samtalen med henne. Det kan jo hende hun har behov for å prate om det hele også?

Anonymkode: 7dfa6...c65

[AnonymBruker]

Du kunne jo ikke vite at de hadde hatt en spontanabort og uansett, hun ville jo fått vite det før eller senere.

Anonymkode: c1a2d...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er gravidi uke 16. Da vi annonserte det til et vennepar (mannens bestekompis +  forlovede) ganske tidlig i graviditeten fikk vi samtidig vite at de hadde mistet i spontanabort "for noen uker siden". Vi var på besøk hos dem noen uker senere. Graviditeten var egentlig ikke tenkt å være noe tema, men kvinnen i venneparet brakte det  på bane og uttrykte at hun synes det er veldig hyggelig at vi venter barn, selv om de selv mistet. 

 

Jeg og kvinnen i venneparet har ikke hatt noen nær relasjon, men vi har møttes et par ganger uten våre respektive menn (som er barndomskompiser), og har for øvrig hatt noe kontakt via sosiale medier. Nå er det helt dødt. Jeg har prøvd forsiktig å sende noen snapper i ny og ne (ikke graviditetsrelatert), men har fått laber eller ingen respons. 

 

Jeg forstår det kan være vanskelig for henne, men synes likevel det er ganske trist. Er det noe jeg kan/bør si eller gjøre? Bør jeg ha "dårlig samvittighet" for at det tilsynelatende går bra med vår baby? 

Anonymkode: c994f...0c6

Nå er ikke noe særlig aktiv på sosiale media selv. Og det første som slår meg når folk "bekymrer" seg for "lite" respons på det de selv legger ut, er hvorfor forventer man at andre skal trives og være aktiv på sosiale media bare fordi en selv er det? Kanskje du, i din graviditetsmodus, legger altfor mye i dette? Kanskje hun rett og slett ikke er aktiv for tiden. Kanskje hun har en SoMe pause. Kanskje det ikke har noe som helst med deg og din kommende baby å gjøre i det hele tatt.

Og jeg forstår egentlig ikke helt hva du skal ha dårlig sammenvittighet for? Skal all som beholder barnet sitt, får et friskt barn osv ha dårlig samvittighet for de som mister et barn, får et sykt barn osv? Jeg tror du overtenker.

Anonymkode: 5ae24...056

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger, dere. Jeg er ikke så nær henne at jeg egentlig er komfortabel med å spørre henne om hun ønsker oppdateringer eller ikke... Hun er absolutt aktiv i sosiale medier - legger feks. ut en del på snapchatstory. Er det ufølsomt av meg å sende snap og dele om det blir gutt/jente feks, noe jeg normalt ville ha gjort? 

Nå er det fortsatt så tidlig i svangerskapet at jeg ikke har delt noe i sosiale medier selv, men bør jeg i såfall skjerme henne for dette? Tenker hvis jeg legger ut noe på story som er babyrelatert. Min bestevenninne er også gravid med termin omtrent samtidig som hun som spontanaborterte. Bør jeg sørge for å skjule story for henne hvis jeg legger ut noe fra babyshower e.l.? 

Anonymkode: c994f...0c6

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for tilbakemeldinger, dere. Jeg er ikke så nær henne at jeg egentlig er komfortabel med å spørre henne om hun ønsker oppdateringer eller ikke... Hun er absolutt aktiv i sosiale medier - legger feks. ut en del på snapchatstory. Er det ufølsomt av meg å sende snap og dele om det blir gutt/jente feks, noe jeg normalt ville ha gjort? 

Nå er det fortsatt så tidlig i svangerskapet at jeg ikke har delt noe i sosiale medier selv, men bør jeg i såfall skjerme henne for dette? Tenker hvis jeg legger ut noe på story som er babyrelatert. Min bestevenninne er også gravid med termin omtrent samtidig som hun som spontanaborterte. Bør jeg sørge for å skjule story for henne hvis jeg legger ut noe fra babyshower e.l.? 

Anonymkode: c994f...0c6

Jeg hadde blitt veldig såret om du hadde skjult storien for meg. Alle andre vet ting som jeg ikke vet, om en så viktig sak. Send en liten melding, bare en enkel en, «Tenker på deg, jeg vet at du sørger, vil du at jeg skal utelate deg for babyrelaterte bilder?» 

[AnonymBruker]

Jeg sendte en melding til henne i ettermiddag - begynte med en helt uskyldig "hei, hvordan går det". Hun er aktiv som bare det på flere sosiale medier, men hun verken åpner meldingen eller svarer meg... Jeg synes faktisk dette er litt sårt selv... 

Anonymkode: c994f...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sendte en melding til henne i ettermiddag - begynte med en helt uskyldig "hei, hvordan går det". Hun er aktiv som bare det på flere sosiale medier, men hun verken åpner meldingen eller svarer meg... Jeg synes faktisk dette er litt sårt selv... 

Anonymkode: c994f...0c6

Litt sårt? Dere er ikke nære en gang? Hun har mistet, mens du fortsatt har ditt barn i magen. Og det er dine følelser som er såre? For et opplegg. La deg ligge. La henne være

Anonymkode: 8fd7b...cb2

[AnonymBruker]

Vi var/er ikke nære, nei, men min mann og hennes forlovede er det. Jeg synes derfor det er litt trist om det ikke lenger er mulig å ha kontakt fordi jeg er gravid, men hun mistet. 

Anonymkode: c994f...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi var/er ikke nære, nei, men min mann og hennes forlovede er det. Jeg synes derfor det er litt trist om det ikke lenger er mulig å ha kontakt fordi jeg er gravid, men hun mistet. 

Anonymkode: c994f...0c6

Sånt skjer. Det er mer trist for henne at hun mistet dette barnet enn at du ikke får noen respons på meldinger. Kanskje de har vansker med å bli gravide i det hele tatt. 

Hva sier din mann om dette da? Har han spurt kompisen om de synes det er vanskelig eller trenger litt space? 

Anonymkode: 7aff1...771

[AnonymBruker]

Jeg og 3 venninner var åpne om at vi ønsket oss barn i samme periode. 3 av oss ble gravide i samme måneden. Jeg mistet i uke 10. Det var en periode hvor jeg bare måtte melde meg ut av gruppechat og tilsvarende fordi jeg ikke orket prat om graviditet og babyer. Det var ingenting feil med deres oppførsel. Jeg ble gravid 3 måneder senere, men det var en utrolig rar tid i våre vennskap. 

Anonymkode: 0a6fb...4e7

[AnonymBruker]

Forstår at det kan føles vanskelig, men er ikke din feil. Har selv mistet en av mine næreste venner på denne måten. Min vennine var/er singel og barnløs, og har et stort ønske om mann og familie. Aldri hatt kjæreste eller vært gravid. Etter jeg ble gravid med førstemann har hun kuttet kontakten med meg, og hun jeg så på som en av mine beste venner snakker jeg ikke med lengre.. Jeg har nå to barn, og ingen kontakt. Vi har nylig gått inn i 30 års alderen, så er ikke det at det er for sent. 
Og nei, jeg er heller ikke av typen som viser livet mitt i sosiale medier og bare snakker om det rosenrøde familielivet. 
Det var hennes valg, men mitt og mine sønners tap om du skjønner. 
 

I ditt tilfelle kan du kanskje høre med mannen hennes? Det kan jo være det er ubevisst fra hennes side, eller helt andre ting? Bedre å ta da nå en etter at barnet er født tenker jeg. Hun utrykte heldigvis glede på deres vegne, det er jo fint.

Anonymkode: 2a709...d3d

[Mnjah]

Om hun hadde vært vennen din hadde det vært én sak, og jeg hadde forstått reaksjonen din, men dette er en partner til din mann. Du projiserer og er sannsynligvis hormonell. Det virker som at du synes det er sårt at noen kanskje kan ta avstand til babyen du har i magen, som du er så lykkelig over. La henne være.

[Summeer]

Du vet ikke om det var første gang de mistet, eller hvor lenge de prøvde før hun ble gravid. Vi mistet to ganger og prøvde i nesten tre år før jeg ble gravid og vi fikk barn. Jeg måtte kutte kontakten med noen av mine venninner i den perioden, det var rett og slett alt for sårt og vi sto ovenfor det å kanskje ikke kunne få barn. Jeg orket ikke forholde meg til det å være glad på deres vegne når jeg selv sto i en krise. 

La henne se story, og send en og annen happysnap av ting som ikke er relatert til graviditeten og se an responsen, og ta det derfra 

[AnonymBruker]

Etter å ha holdt på med IVF i lang tid skjulte jeg til og med mine beste venninner fra sosiale medier, for å slippe å få barn- og babybilder. La henne være.

Anonymkode: a16c6...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2022 den 16.57):

Jeg er gravidi uke 16. Da vi annonserte det til et vennepar (mannens bestekompis +  forlovede) ganske tidlig i graviditeten fikk vi samtidig vite at de hadde mistet i spontanabort "for noen uker siden". Vi var på besøk hos dem noen uker senere. Graviditeten var egentlig ikke tenkt å være noe tema, men kvinnen i venneparet brakte det  på bane og uttrykte at hun synes det er veldig hyggelig at vi venter barn, selv om de selv mistet. 

 

Jeg og kvinnen i venneparet har ikke hatt noen nær relasjon, men vi har møttes et par ganger uten våre respektive menn (som er barndomskompiser), og har for øvrig hatt noe kontakt via sosiale medier. Nå er det helt dødt. Jeg har prøvd forsiktig å sende noen snapper i ny og ne (ikke graviditetsrelatert), men har fått laber eller ingen respons. 

 

Jeg forstår det kan være vanskelig for henne, men synes likevel det er ganske trist. Er det noe jeg kan/bør si eller gjøre? Bør jeg ha "dårlig samvittighet" for at det tilsynelatende går bra med vår baby? 

Anonymkode: c994f...0c6

Kanskje de prøver veldig, kanskje hun sliter med hormoner akkurat nå. Kanskje hun er gravid og livredd for å miste igjen. Bare sitt å vent på at kontakten drar seg opp igjen. Det å prøve, miste og Kanskje måtte gå på hormoner for å få barn krever ganske mye av psyken til folk. Det er ganske normalt å virke deprimert og negativ mot andre i slike perioder. 

Selv var jeg prøver i 2.5 år på første og det sleit ut meg. 

Anonymkode: dab44...5bb

[AnonymBruker]

Mnjah skrev (26 minutter siden):

Om hun hadde vært vennen din hadde det vært én sak, og jeg hadde forstått reaksjonen din, men dette er en partner til din mann. Du projiserer og er sannsynligvis hormonell. Det virker som at du synes det er sårt at noen kanskje kan ta avstand til babyen du har i magen, som du er så lykkelig over. La henne være.

Hadde vi ikke hatt noe som kontakt forut for dette, utover å møtes fordi mennene våre ville møtes og ha oss med, så hadde det vært én ting. En annen sak er at vi har oppført oss som venninner (dog ikke veldig nære), hatt kontakt og møttes uavhengig av mennene våre. JEG har aldri nevnt graviditeten for henne, da vi møttes var det HUN som tok det opp. Jeg har heller ikke sendt/lagt ut noe som helst graviditetsrelatert i sosiale medier, og krever ikke at HUN skal være lykkelig over VÅR baby. Jeg hadde bare håpet vi fortsatt kunne forholde oss til hverandre.

 

Summeer skrev (19 minutter siden):

Du vet ikke om det var første gang de mistet, eller hvor lenge de prøvde før hun ble gravid. Vi mistet to ganger og prøvde i nesten tre år før jeg ble gravid og vi fikk barn. Jeg måtte kutte kontakten med noen av mine venninner i den perioden, det var rett og slett alt for sårt og vi sto ovenfor det å kanskje ikke kunne få barn. Jeg orket ikke forholde meg til det å være glad på deres vegne når jeg selv sto i en krise. 

La henne se story, og send en og annen happysnap av ting som ikke er relatert til graviditeten og se an responsen, og ta det derfra 

Jeg vet at de har prøvd siden i fjor vår/sommer, og jo, jeg vet det er første gang de mistet. 

Jeg kunne i større grad ha skjønt det om jeg spanmet om graviditeten i sosiale medier, men i den grad jeg har sendt snaps/lagt ut i story, så har det handlet om alt annet enn graviditet. 

 

Ja, jeg skjønner det kan være sårt, men mennene våre kommer sannsynligvis til å fortsette å være kompiser til evig tid, og da hadde det vært hyggelig om hun og jeg også kan forholde oss til hverandre. 

 

Anonymkode: c994f...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hadde vi ikke hatt noe som kontakt forut for dette, utover å møtes fordi mennene våre ville møtes og ha oss med, så hadde det vært én ting. En annen sak er at vi har oppført oss som venninner (dog ikke veldig nære), hatt kontakt og møttes uavhengig av mennene våre. JEG har aldri nevnt graviditeten for henne, da vi møttes var det HUN som tok det opp. Jeg har heller ikke sendt/lagt ut noe som helst graviditetsrelatert i sosiale medier, og krever ikke at HUN skal være lykkelig over VÅR baby. Jeg hadde bare håpet vi fortsatt kunne forholde oss til hverandre.

 

Jeg vet at de har prøvd siden i fjor vår/sommer, og jo, jeg vet det er første gang de mistet. 

Jeg kunne i større grad ha skjønt det om jeg spanmet om graviditeten i sosiale medier, men i den grad jeg har sendt snaps/lagt ut i story, så har det handlet om alt annet enn graviditet. 

 

Ja, jeg skjønner det kan være sårt, men mennene våre kommer sannsynligvis til å fortsette å være kompiser til evig tid, og da hadde det vært hyggelig om hun og jeg også kan forholde oss til hverandre. 

 

Anonymkode: c994f...0c6

Det kan hende dette varer i noen måneder. Som du sier vil de sannsynligvis fortsette å være kompiser til evig tid. Da har dere to god tid til å bygge relasjonen selv om det nå kanskje er vanskelig for henne å gjøre det AKKURAT nå. Det vil være et hav av tid å ta av😊

Anonymkode: 7aff1...771

[Lille Py]

AnonymBruker skrev (På 5/2/2022 den 7.35):

Sånt skjer. Det er mer trist for henne at hun mistet dette barnet enn at du ikke får noen respons på meldinger. Kanskje de har vansker med å bli gravide i det hele tatt. 

Hva sier din mann om dette da? Har han spurt kompisen om de synes det er vanskelig eller trenger litt space? 

Anonymkode: 7aff1...771

Det er klart at hun er i en vanskelig situasjon. Men etter som jeg forstår, så skjedde denne spontanaborter for flere måneder siden. Ts har tilsynelatende ikke eksponert henne for egen graviditet, og da synes jeg det er dårlig gjort av henne å ikke kunne forholde seg til ts på normalt vis. Og at hun ikke svarer når ts sender en vennlig melding synes jeg overhode ikke kan forsvares.