Mormor respekterer IKKE reglene jeg har satt for henne

[AnonymBruker]

Min mor har nylig fått seg kjæreste. Det er helt Ok. Vi har ett barn på 1,5 år og han e vandt til og være te mormor og BARE mormor. Etter som forholdene hennes aldri varer særlig mere enn noen måneder sa jeg at mitt barn IKKE skal møte,se eller snakke med den mannen hun kaller kjæreste etter 2 uker dating.

 

Min samboer var hjemme til mormor(min mor) en dag, og pluttselig dro hun med seg sin nye kjæreste. Han satte seg ned på gulvet å skulle imponere min mor og skifte batteri i leke osv. Når hun la merke til at de var der(vi er under flytting så vi har nøkkel til min mor til vi kommer helt på plass) vognen sto utenfor og da syns jeg hun kunna sagt : Jeg skal skifte til trenings klær nå, så har min datter sagt at du IKKE får møte barnet enda. Men istede lot hun har tråkke inn som at han bodde der.

Føler jeg må nevne at i min oppvekst å sårbare tennårings år, har jeg opplevd og knytte meg til «kjærestene hennes» også forsvinner de. Det skapte tillits problem for meg. Og siden hun stadig ender forhold, å det blir nye hele tiden, satte jeg en regel på at, har dere vært sammen i 1år, stabilt forhold. SÅ kan han møte barne vårt, mens vi er til stede.

 

Hva er deres meninger?

Anonymkode: b6138...ef4

[AnonymBruker]

Denne hendelsen var formulert veldig klønete og forvirrende, så jeg vil ikke uttale med om den spesifikke hendelsen som du beskriver.

På generell basis synes jeg det er helt ok å ha et slikt ønske, men samtidig tror jeg det er viktig å forsøke å jobbe med dine egne traumer vedrørende dette uten å dra dette inn i ditt barns realitet. Barn er vant til å møte mange forskjellige mennesker, så rundt 4-6 måneder synes jeg det bør være mulig å introdusere dem som en venn av mormor etc. Det er jo ikke snakk om noen som ditt barn skal knytte seg så veldig til uansett? 

Anonymkode: 5536e...cc0

[AnonymBruker]

Herregud som du dikterer. Du har et enormt kontrollbehov og du burde søkt hjelp hos psykolog.

Anonymkode: 131f4...9a2

[AnonymBruker]

Akkurat detaljene var litt vanskelige å få med seg. Men du kan ikke endre, styre og bestemme og sette regler over henne, du må bare handle slik du syns er best. Barnet trenger da ikke å omgås mormor i så stor grad at h’n knyttet seg til mormors kjærester. Mistenker du at denne mannen er av et slag der det vil bli potensielt skadelig for barnet å se eller snakke med ham(?), som i «skifte batteri-eksempelet», da er det nok dere som må holde barnet unna.  Da er vel ikke mormor den beste omsorgspersonen heller, hvis det er det som er problemstillingen her? 

Anonymkode: d1a93...b2f

[AnonymBruker]

Jeg forstår regelen din. Men barnet ditt tar ikke skade av at en fremmed er smilende og hjelpsom med et batteribytte i forbifarten. Spesielt ikke med deg eller barnets far der også. Det er også stor forskjell på forholdet man har til sin mor og til sin mormor. Dermed vil hennes kjærester være mindre tilstedeværende i barnets liv enn de var i ditt. 

Akkurat den situasjonen, så ser jeg ikke problemet. Det blir som at jeg som mamma til barn på én avdeling var rett i nærheten når et lite barn jeg ikke kjenner falt. Og jeg løftet opp barnet og pratet forsiktig og trøstende mens vi fant en voksen - heller enn å la det ligge med fjeset ned i grusen mens jeg gjorde de ansatte oppmerksomme på det. Trøst og fang fra et villt fremmed. Det gikk bra, det. 

At han kommer inn og bytter batteri på en leke, det går også bra. 

At du derimot ikke ønsker nykjærester med på middager sammen, dagstur til Hunderfossen eller at de er der når barnet er hos mormor en helg, det forstår jeg mtp din situasjon og forhistorie. 

Men forsøk å ikke bekymre deg som mor. For disse reglene dine, de er nok mer for å beskytte DEG. 

Anonymkode: bc7e1...c41

[AnonymBruker]

Barnet ditt tar ikke skade av dette. Det opplever ikke en ny omsorgsperson igjen og igjen, slik du gjorde. Bare at mormor har ulike venner. 

Ville du nektet barnet å møte nye venninner også? 

Anonymkode: 74207...653

[AnonymBruker]

Her synes jeg du bør jobbe med deg selv. Du kan ikke nekte din mor å ha med kjæresten sin inn i sitt eget hus fordi mannen din og barnet ditt har låst seg inn på egen hånd. Da får dere heller gi tilbake nøkkelen. Men dere kan be henne om å ikke ta med kjæresten hjem til dere. 

Anonymkode: d27a0...7ba

[AnonymBruker]

Du kan ikke sette regler for henne i hennes eget hjem. I ditt hjem ok.

Synes forøvrig at du er helt urimelig. Barnet ditt tar ikke skade av dette. Haddd jeg vært din mor så hadde jeg tatt fra deg nøkkelen med en gang.

Anonymkode: 45843...578

[AnonymBruker]

Her synes jeg du er urimelig, TS. Du kan ikke nekte din mor at hennes kjæreste skal få være i HENNES hjem. 

Anonymkode: 247eb...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mor har nylig fått seg kjæreste. Det er helt Ok. Vi har ett barn på 1,5 år og han e vandt til og være te mormor og BARE mormor. Etter som forholdene hennes aldri varer særlig mere enn noen måneder sa jeg at mitt barn IKKE skal møte,se eller snakke med den mannen hun kaller kjæreste etter 2 uker dating.

 

Min samboer var hjemme til mormor(min mor) en dag, og pluttselig dro hun med seg sin nye kjæreste. Han satte seg ned på gulvet å skulle imponere min mor og skifte batteri i leke osv. Når hun la merke til at de var der(vi er under flytting så vi har nøkkel til min mor til vi kommer helt på plass) vognen sto utenfor og da syns jeg hun kunna sagt : Jeg skal skifte til trenings klær nå, så har min datter sagt at du IKKE får møte barnet enda. Men istede lot hun har tråkke inn som at han bodde der.

Føler jeg må nevne at i min oppvekst å sårbare tennårings år, har jeg opplevd og knytte meg til «kjærestene hennes» også forsvinner de. Det skapte tillits problem for meg. Og siden hun stadig ender forhold, å det blir nye hele tiden, satte jeg en regel på at, har dere vært sammen i 1år, stabilt forhold. SÅ kan han møte barne vårt, mens vi er til stede.

 

Hva er deres meninger?

Anonymkode: b6138...ef4

Synes du overreagerer

Anonymkode: 2e1d7...9e5

[Blålilla]

Hva om det hadde vært en hyggelig nabo som kom innom? Som venn og ikke kjæreste- hadde det vært like ille?

 

Tipper ungen bare så en grei mann som lekte med han. Du legger veldig mye i dette, og virker kontrollerende. 

[Daria]

Nekter  du mormor å la barnet møte folk sånn generelt? Det er for deg det gjør en forskjell om hun kaller ham kjæreste eller ikke, for barnet er han en hvilketsomhelst voksen som barnet ikke knytter spesielle bånd til. Mormors kjæreste som man treffer i forbifarten en gang i blant er noe helt annet enn mors kjæreste som inkluderes i et barns hverdagsliv.

[AnonymBruker]

Jeez. Snakk om å være overbeskyttende. Du kan ikke hindre barnet kontakt med folk fordi de KAN bli borte fra livet en gang. 

Anonymkode: e2b74...d74

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at du mener at det er bare rett og rimelig hvem en voksen dame skal ha på besøk i eget hjem? Du trenger virkelig hjelp. Oppsøk på mandag!

Anonymkode: 0ba9f...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fatter ikke at du mener at det er bare rett og rimelig *at du skal bestemme* hvem en voksen dame skal ha på besøk i eget hjem? Du trenger virkelig hjelp. Oppsøk på mandag!

Anonymkode: 0ba9f...eb4

 

Anonymkode: 0ba9f...eb4

[AnonymBruker]

Om jeg forstår essensen i problemet rett, så opplevde du din mors skiftende kjæresteforhold som slitsomt, og du ønsker ikke at ditt barn skal oppleve det samme som deg. Så der, har du satt som krav at din mor må ha et forhold til samme mann i minst 1 år, før denne personen skal få møte ditt barn. 

For det første, så er det stor forskjell på den psykiske belastningen det har vært for deg med skiftende menn i ditt hjem, og det det vil være for ditt barn, som kanskje kommer til å treffe disse mennene (hvis det blir flere) kanskje noen få ganger. Sannsynligheten for at ditt barn vil knytte seg nevneverdig til personer barnet møter sporadisk er liten. Ergo - du kan ikke likestille din barndom med ditt barns barndom.

For det andre, så høres det helt urimelig ut med et krav på 1 års varighet. Skal din mor ha et forhold til en person i 12 måneder, men i hele denne tiden påse at ditt barns aldri møter denne personen? Og hvorfor 1 år? Hvorfor ikke 3 måneder, 6 måneder? For meg virker ihvertfall 6 måneder som innledningen til et relativt stabilt forhold.

Og som andre sier, du kan ikke bestemme hvem som skal få sette sine bein i din mors hus. Har dere takket ja til å få både nøkkel, husly og hjelp der i forbindelse med flytting, så må du også godta at deler av denne avtalen er på hennes premisser. Hele verden snus ikke på hodet og står ansvarlig overfor deg bare fordi du har satt et barn til verden.

Du har opplevd en noe trassig barndom, og ønsker å gi ditt barn noe bedre. Pass på at du ikke går i fellen "overbeskyttende". De fleste barn er ikke laget av porselen, og de tåler fint noen oppturer og nedturer her i livet. Du skal gi barnet ditt kjærlighet og trygghet, men også robusthet. Å beskytte det mot alt som kan gjøre vondt, er ikke til barnets beste.

Anonymkode: f1dd4...49e

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man kan bestemme hvem barna treffer når de er hos andre, med mindre det er noen kriminelle eller folk med alkoholproblemer eller denslags. Hvis barnas foreldre stadig skifter partnere er det lurt å vente litt med å introdusere, men hos barnevakter kan man ikke forvente det. 

Anonymkode: 6f4e7...c71

[AnonymBruker]

Barnet vil ikke knytte seg til mormoren din og hennes "venner" på samme måte som du gjorde under oppveksten. Barnet ditt har allerede en farsfigur, som jeg av ditt innlegg forstår at du ikke hadde i samme grad. 

Jeg har vært gjennom det samme som deg, men ser på det som en helt annen relasjon og tror ikke barnet heller vil tenke slik. Men forstår godt at du gjør det. Hva med å si til barnet når det er gammelt nok at det er venner av mormoren? Så får hun eventuelt være litt flink med å ikke la det bli så veldig klissete foran barnet dersom det blir et problem at barnet tror det er en bestefar-figur

Får jeg barn vil ikke de ha noen bestefar på min side av familien og moren min er singel, så jeg regner med jeg kommer opp i den samme situasjonen, men det kommer nok til å gå helt fint 😊 

Anonymkode: f2334...f39

[Gjest WhisperingWind]

Du har da ikke noe med din mors kjærlighetsliv å gjøre. 

Skjønner du sliter med noe traumer og tilknytningsproblemer pga forskjellige menn. 

Men hun er mormor. Ungen får ikke annet inntrykk enn at vedkommende er en venn og knytter nok ikke noe bånd på så kort tid. 

Enten får du respektere din mors liv eller ikke la ungen være der. 

[AnonymBruker]

Du er meget urimelig og merkelig. Min far er en meget sosial mann, og min sønn treffer nye mennesker støtt og stadig når han er hos morfar. Kanskje jeg bør nekte min far å ha ukjente venner på besøk? 🙄

Anonymkode: 09abb...705