3 barn på 3 år! Hverdagen og jobb

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har alt på stell og etter vi kjøpte oss hus planla vi raskt barn. Vi ønsket tette barn, og vi ønsket to stykker. Nå har vi klart å bli planlagt gravid for tredje gang, og jeg vil beholde etter en del fram og tilbake! 

Vi har drømt om tre barn og stor familie hele tiden. Men nå har jeg en gutt på 2,5 år, og ei jente på 1, og jeg er gravid på 6 uke.. Dette er alt for tidlig! På en måte er jeg veldig sjokkert og veldig lei meg over at dette skjedde nå fordi dette var overhode ikke meningen. Samboer har diskutert abort med meg som et alternativ, men siden jeg slet med å få barn første gang (sto i venteliste for IVF) så er det ingen garanti for at det vil gå om 5/10 år.. Jeg er også 33 år, så aldersmessig er jeg innenfor, og abort er ikke bare bare det heller. 
 

Men så begynner bekymringene! Hva med hverdagen og jobb når barnet kommer😔 Jeg har ingen foreldre som kan hjelpe til, da de grunnet sykdom har nok med seg selv. Svigermor er veldig flink, men hun bor et stykke unna. Jeg har en søster som kommer ofte innom på besøk og leker med barna og dette hjelper stort❤️ Jeg vil nok kunne trenge en del hjelp og jeg er redd for at dette kan bli litt for mye til oss. Vi har snakket om å ansatte en barnevakt som kan hjelpe oss på heltid en periode, men en slik ordning finnes vel ikke.. Eventuelt tenker vi å legge ut en annonse på finn, men vi aner ikke hva vi skal skrive fordi vi ønsker jo en god del hjelp.

Samboer jobber dagtid som leder i et entreprenørfirma. Han har gunstige arbeidstimer og bestemmer en god del selv, jeg derimot jobber som vernepleier i psykiatrien og jobber turnus i et tøft yrke. Bare tanken på å komme tilbake til jobb i full stilling med 3 småbarn er uaktuell. Jeg jobber nå 70%, og det får så vidt rundt. Det er mange kvelder der samboer er nødt til å sitte hjemme med barna alene, og det er ingen god løsning for han. Dessuten savner jeg de mye!
 

Vi har god økonomi, og vi klarer oss bra. Har jeg lov til å gå ned til 50% når jeg har tre barn under 3 år. Har heller ikke barnehageplass før august til jenta på 1 år.. Har dere noe tips? På en måte liker jeg turnus, men jeg ser at det ikke går lengre. 
 

Ps. Spar meg for nedlatende kommentarer at jeg aldri skulle ha fått barn osv, fordi slike kommenterer ignorerer jeg. 

Anonymkode: 59127...a18

[AnonymBruker]

Rettelse: Nå har vi klart å bli UPLANLAGT gravid skulle det stå i første avsnitt.. Manglet en u ser jeg.. 

Ts

Anonymkode: 59127...a18

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 59127...a18

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe Au pair? 

Anonymkode: d8cd2...cd0

[lillevill]

Tror det er noe dere to må diskutere ts. Kansje dere begge kan gå ned til 80% ? Feks. At han er alene med ungene noen kvelder er livet. Noen dager er det deg, andre han. En balanse må til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med å skaffe Au pair? 

Anonymkode: d8cd2...cd0

Er ikke denne ordningen avskaffet? 
 

Vi kunne ha vurdert det, men vet ikke om vi har tid og ressurser til å følge opp en aupair i forhold til alt de har krav på. 
 

Føler at mange ser på folk med au pair som steinrike snobber, som ikke orker å være hjemme med barna men for oss hadde det vært kanskje løsnigen uten at jeg har satt meg så alt for inn i hva en au pair er.. 

Anonymkode: 59127...a18

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Tror det er noe dere to må diskutere ts. Kansje dere begge kan gå ned til 80% ? Feks. At han er alene med ungene noen kvelder er livet. Noen dager er det deg, andre han. En balanse må til.

Ja, det kan jeg ta fram som forslag. Men samboer vil nok helst prøve å unngå å kobbe redusert da han som leder bør være på jobb 100%. Han har jobbet veldig hardt for å få denne stillingen, så jeg forstår at han vil beholde den. 
 

Jeg derimot må gå ned i stiling. Ei på jobb mente at jeg kanskje burde være hjemme ulønnet, men dette er uaktuelt. Jeg kommer til å bli gal om jeg er hjemme 100% og aldri får en avkobling med noe annet. Personlig kunne jeg ha tenkt meg å jobbe 50, eller 40%. 

Anonymkode: 59127...a18

[AnonymBruker]

Ts her.

Beklager for en god del skrivefeil, men jeg er på jobb og sjonglerer mellom å skrive samt rydde et kontor.. 

Håper dere forstår hva som står selv om det er elendig skrevet! 

Anonymkode: 59127...a18

[Ananas.]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det kan jeg ta fram som forslag. Men samboer vil nok helst prøve å unngå å kobbe redusert da han som leder bør være på jobb 100%. Han har jobbet veldig hardt for å få denne stillingen, så jeg forstår at han vil beholde den. 
 

Jeg derimot må gå ned i stiling. Ei på jobb mente at jeg kanskje burde være hjemme ulønnet, men dette er uaktuelt. Jeg kommer til å bli gal om jeg er hjemme 100% og aldri får en avkobling med noe annet. Personlig kunne jeg ha tenkt meg å jobbe 50, eller 40%. 

Anonymkode: 59127...a18

Hva hindrer deg i å jobbe 40-50%, da? Det er jo deres valg som familie. 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg og samboer har alt på stell og etter vi kjøpte oss hus planla vi raskt barn. Vi ønsket tette barn, og vi ønsket to stykker. Nå har vi klart å bli planlagt gravid for tredje gang, og jeg vil beholde etter en del fram og tilbake! 

Vi har drømt om tre barn og stor familie hele tiden. Men nå har jeg en gutt på 2,5 år, og ei jente på 1, og jeg er gravid på 6 uke.. Dette er alt for tidlig! På en måte er jeg veldig sjokkert og veldig lei meg over at dette skjedde nå fordi dette var overhode ikke meningen. Samboer har diskutert abort med meg som et alternativ, men siden jeg slet med å få barn første gang (sto i venteliste for IVF) så er det ingen garanti for at det vil gå om 5/10 år.. Jeg er også 33 år, så aldersmessig er jeg innenfor, og abort er ikke bare bare det heller. 
 

Men så begynner bekymringene! Hva med hverdagen og jobb når barnet kommer😔 Jeg har ingen foreldre som kan hjelpe til, da de grunnet sykdom har nok med seg selv. Svigermor er veldig flink, men hun bor et stykke unna. Jeg har en søster som kommer ofte innom på besøk og leker med barna og dette hjelper stort❤️ Jeg vil nok kunne trenge en del hjelp og jeg er redd for at dette kan bli litt for mye til oss. Vi har snakket om å ansatte en barnevakt som kan hjelpe oss på heltid en periode, men en slik ordning finnes vel ikke.. Eventuelt tenker vi å legge ut en annonse på finn, men vi aner ikke hva vi skal skrive fordi vi ønsker jo en god del hjelp.

Samboer jobber dagtid som leder i et entreprenørfirma. Han har gunstige arbeidstimer og bestemmer en god del selv, jeg derimot jobber som vernepleier i psykiatrien og jobber turnus i et tøft yrke. Bare tanken på å komme tilbake til jobb i full stilling med 3 småbarn er uaktuell. Jeg jobber nå 70%, og det får så vidt rundt. Det er mange kvelder der samboer er nødt til å sitte hjemme med barna alene, og det er ingen god løsning for han. Dessuten savner jeg de mye!
 

Vi har god økonomi, og vi klarer oss bra. Har jeg lov til å gå ned til 50% når jeg har tre barn under 3 år. Har heller ikke barnehageplass før august til jenta på 1 år.. Har dere noe tips? På en måte liker jeg turnus, men jeg ser at det ikke går lengre. 
 

Ps. Spar meg for nedlatende kommentarer at jeg aldri skulle ha fått barn osv, fordi slike kommenterer ignorerer jeg. 

Anonymkode: 59127...a18

Har dere hybel del?  Ser en del annonser på Finn der de tilbyr veldig lav leie/lønn for en som kan hjelpe til med barn, matlaging etc. 

[Lorieen]

Du har rett til å gå ned i stilling pga omsorg for små barn, men det er jo ugunstig for deg mtp. både lønn, og pensjonspoeng…

[AnonymBruker]

Du må bare snu på tankegangen! Selvfølgelig klarer dere dette! Reduser stilling og forbruk. Fokuser på familien. ALDRI ta en abort du ikke er helt sikker på. Lykke til ❤

Anonymkode: c4bd6...98a

[AnonymBruker]

Og det er helt vanlig med lav stillingsprosent i helsesektoren når du har små barn. Det har du faktisk rett på med barn under 10 år. Lev heller litt enklere og ha tid til ungene!

Anonymkode: c4bd6...98a

[AnonymBruker]

Hvis du likevel skal gå ned i stilling, hadde jeg kanskje vurdert å begynne å gå natt, hvis jeg var deg, hvis du tror du får det til. En 50% nattstilling er jo bedre betalt enn dag/kveld, og man har vanligvis fri en uke mellom hver gang man skal på jobb (første uke jobber man man-tir, uken etter ons-tor, så fre-lør-søn, så en uke fri før man begynner på mandag igjen). 
 

Og husk at det er en begrenset periode det er så veldig intenst - eller tre barn er jo mye jobb uansett, men de blir jo mer selvstendige etterhvert. 

Anonymkode: c0dcf...9e6

[AnonymBruker]

Du har rett på å reduseres stillingen nå når du har barn. Frem til permisjonsstart bør du nå heller vurdere å måtte bli sykemeldt ved behov, så ikke permisjonspengene blir redusert. Så kan du heller redusere stillingen etter permisjonen. 

Anonymkode: cc3df...577

[lillevill]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, det kan jeg ta fram som forslag. Men samboer vil nok helst prøve å unngå å kobbe redusert da han som leder bør være på jobb 100%. Han har jobbet veldig hardt for å få denne stillingen, så jeg forstår at han vil beholde den. 
 

Jeg derimot må gå ned i stiling. Ei på jobb mente at jeg kanskje burde være hjemme ulønnet, men dette er uaktuelt. Jeg kommer til å bli gal om jeg er hjemme 100% og aldri får en avkobling med noe annet. Personlig kunne jeg ha tenkt meg å jobbe 50, eller 40%. 

Anonymkode: 59127...a18

Er han villig til å spare det du taper i pensjonspoeng da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du har rett på å reduseres stillingen nå når du har barn. Frem til permisjonsstart bør du nå heller vurdere å måtte bli sykemeldt ved behov, så ikke permisjonspengene blir redusert. Så kan du heller redusere stillingen etter permisjonen. 

Anonymkode: cc3df...577

Man kan jo ikke «vurdere å måtte bli sykmeldt», man blir sykmeldt hvis man er syk. 
TS, hvis dere har råd, er det jo ikke noe i veien for å nedjustere stillingsprosenten ytterligere, dette har du krav på om du ønsker det. Mannen din må nok tåle noen kvelder alene med ungene, det er sånn det er (har mann som jobber turnus selv). Alternativt kan du jo søke på dagjobber, men det er ikke sikkert de vokser på trær. Leie seg hjelp i form av vaskehjelp, barnepass etc er også en løsning. 

Anonymkode: 38c6f...f1c

[AnonymBruker]

Du har rett på redusert stilling når du har små barn, men du har ikke rett på å jobbe kun dagtid. Så i en 50% stilling må du fortsatt påregne og jobbe kvelder og helger (dersom du gjør det i dag) 

Anonymkode: fe4b8...145

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og samboer har alt på stell og etter vi kjøpte oss hus planla vi raskt barn. Vi ønsket tette barn, og vi ønsket to stykker. Nå har vi klart å bli planlagt gravid for tredje gang, og jeg vil beholde etter en del fram og tilbake! 

Vi har drømt om tre barn og stor familie hele tiden. Men nå har jeg en gutt på 2,5 år, og ei jente på 1, og jeg er gravid på 6 uke.. Dette er alt for tidlig! På en måte er jeg veldig sjokkert og veldig lei meg over at dette skjedde nå fordi dette var overhode ikke meningen. Samboer har diskutert abort med meg som et alternativ, men siden jeg slet med å få barn første gang (sto i venteliste for IVF) så er det ingen garanti for at det vil gå om 5/10 år.. Jeg er også 33 år, så aldersmessig er jeg innenfor, og abort er ikke bare bare det heller. 
 

Men så begynner bekymringene! Hva med hverdagen og jobb når barnet kommer😔 Jeg har ingen foreldre som kan hjelpe til, da de grunnet sykdom har nok med seg selv. Svigermor er veldig flink, men hun bor et stykke unna. Jeg har en søster som kommer ofte innom på besøk og leker med barna og dette hjelper stort❤️ Jeg vil nok kunne trenge en del hjelp og jeg er redd for at dette kan bli litt for mye til oss. Vi har snakket om å ansatte en barnevakt som kan hjelpe oss på heltid en periode, men en slik ordning finnes vel ikke.. Eventuelt tenker vi å legge ut en annonse på finn, men vi aner ikke hva vi skal skrive fordi vi ønsker jo en god del hjelp.

Samboer jobber dagtid som leder i et entreprenørfirma. Han har gunstige arbeidstimer og bestemmer en god del selv, jeg derimot jobber som vernepleier i psykiatrien og jobber turnus i et tøft yrke. Bare tanken på å komme tilbake til jobb i full stilling med 3 småbarn er uaktuell. Jeg jobber nå 70%, og det får så vidt rundt. Det er mange kvelder der samboer er nødt til å sitte hjemme med barna alene, og det er ingen god løsning for han. Dessuten savner jeg de mye!
 

Vi har god økonomi, og vi klarer oss bra. Har jeg lov til å gå ned til 50% når jeg har tre barn under 3 år. Har heller ikke barnehageplass før august til jenta på 1 år.. Har dere noe tips? På en måte liker jeg turnus, men jeg ser at det ikke går lengre. 
 

Ps. Spar meg for nedlatende kommentarer at jeg aldri skulle ha fått barn osv, fordi slike kommenterer ignorerer jeg. 

Anonymkode: 59127...a18

Dette går bra! Det er ikke stor forskjell på 2 barn og 3 barn! Du vil angre for resten av livet om du tar vekk barnet ditt! Mange som har 3 barn på 3 år, tenk hvor fint det er p bli ferdig med småbarnstiden i ett! De vil ha enormt stor glede av hverandre i åra som kommer å! Ingen grunn til at to normale foreldre ikke skal klare det når det finnes alenemødre som takler 3 barn med den alders forskjell! Heia dere! Dette får du til! Er en liten gave i magen din ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det kan jeg ta fram som forslag. Men samboer vil nok helst prøve å unngå å kobbe redusert da han som leder bør være på jobb 100%. Han har jobbet veldig hardt for å få denne stillingen, så jeg forstår at han vil beholde den. 
 

Jeg derimot må gå ned i stiling. Ei på jobb mente at jeg kanskje burde være hjemme ulønnet, men dette er uaktuelt. Jeg kommer til å bli gal om jeg er hjemme 100% og aldri får en avkobling med noe annet. Personlig kunne jeg ha tenkt meg å jobbe 50, eller 40%. 

Anonymkode: 59127...a18

Bare vær klar over at om du skulle få kronisk sykdom som gjør arbeidslivet umulig, så er det veldig veldig dumt å få utbetalt 66% av en 40-50% stilling... har dere råd til at det kan skje? Har du god uføreforsikring? Det hadde jeg skaffet meg nå om du ikke har det.

Anonymkode: 52a8e...564