jeg takler ikke livet med barna mine

[AnonymBruker]

Jeg elsker dem jo! veldig høyt, det er nydelige barn! jeg hadde ofret alt for dem. Men jeg takler dem ikke, jeg er ikke en god nok mor, de fortjener mer.

Har to barn under 5 år.  Har en flink, kjærlig, tolmodig og delaktig mann som er flink med barna....Problemet er meg, moren. 

Jeg blir ekstremt fort stresset, jeg blir veldig fort sint, jeg har dårlig selvkontroll og oppfører meg til tider barnslig. Jeg kan bli helt sinnsykt rasende!! (jeg har aldri vært fysiske med dem) og det skjer dessverre for ofte. Min tolmodighet rundt barna er unormalt lav... Tiltider hater jeg dem. 

Det er gnål og sutring dagen lang, barn som ikke hører, grining...

Jeg er så lei av å føle meg så mislykket. Jeg er redd for å ødelegge barna psykisk for resten av livet.. 

Jeg drømmer til tider om forlate mannen min, overlate ansvaret til han og heller betale barnebidrag. Det er kanskje bedre for barna, særlig om de hadde fått en ny og bedre mor.. 

Jeg hater dette livet med full jobb, stress og plikt

Anonymkode: 9ed8a...455

[AnonymBruker]

kanskje det ikke er barna som er problemet, men for mye jobb? kan du ikke sykemelde deg en periode?

Anonymkode: b3eca...077

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg elsker dem jo! veldig høyt, det er nydelige barn! jeg hadde ofret alt for dem. Men jeg takler dem ikke, jeg er ikke en god nok mor, de fortjener mer.

Har to barn under 5 år.  Har en flink, kjærlig, tolmodig og delaktig mann som er flink med barna....Problemet er meg, moren. 

Jeg blir ekstremt fort stresset, jeg blir veldig fort sint, jeg har dårlig selvkontroll og oppfører meg til tider barnslig. Jeg kan bli helt sinnsykt rasende!! (jeg har aldri vært fysiske med dem) og det skjer dessverre for ofte. Min tolmodighet rundt barna er unormalt lav... Tiltider hater jeg dem. 

Det er gnål og sutring dagen lang, barn som ikke hører, grining...

Jeg er så lei av å føle meg så mislykket. Jeg er redd for å ødelegge barna psykisk for resten av livet.. 

Jeg drømmer til tider om forlate mannen min, overlate ansvaret til han og heller betale barnebidrag. Det er kanskje bedre for barna, særlig om de hadde fått en ny og bedre mor.. 

Jeg hater dette livet med full jobb, stress og plikt

Anonymkode: 9ed8a...455

Som å lese om meg selv til tider! Alltid sett for meg vi skulle ha tre barn, men nå etter to tette (1,5 år mellom), har jeg innsett at jeg kanskje ikke er en mamma-person 🥵 iallefall på langt nær alltid! 

Anonymkode: d4465...186

[AnonymBruker]

Slapp av, du er bare sliten 

Du gjør nok helt sikkert en god jobb, du stresser deg opp med negative tanker om at du ikke strekker til.

Jeg kjenner meg så igjen.

Prøv å tenk over de positive tingene du gjør, istedenfor å fokusere på at du IKKE gjør. 

Det går over, det går bra! Men husk å ta vare på deg selv også oppi det hele!

Anonymkode: 7c31b...88c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.

Jeg vet hvordan jeg bør opptre, men klarer ikke å være rolig når det står på som verst. Klamrer meg til tanken om at det en dag blir bedre. Barn i barnehagealder er utrolig utfordrende. 

Vi er ikke dårlige mødre, men vi har nok tatt på oss litt for mye.

Anbefaler å prøve psykolog, og gjerne trappe ned stressende aktivitetene på andre arenaer enn familien for en stund.

Få nok søvn, og finn noen ting som gir deg egentid og positiv energi. 

Anonymkode: dc1b4...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

kanskje det ikke er barna som er problemet, men for mye jobb? kan du ikke sykemelde deg en periode?

Anonymkode: b3eca...077

Det blir jo litt feil. Tenk om alle småbarnsforeldre skulle sykmeldt seg … Kutt heller ned på aktiviteter utenom og tenk at dette er en periode. Har dere familie eller venner som kan ha barna noen timer en kveld eller litt i helgene? 

Anonymkode: b6933...582

[AnonymBruker]

Samme her! Og mannen min er så flink og jeg føler meg så udugelig sammenlignet med han. Veldig glad for at han er en god pappa altså, ikke misforstå, men det blir så veldig tydelig hvor mye dårligere jeg er

Anonymkode: 52a0c...6ca

[AnonymBruker]

Enig i de over her, samtidig vil jeg anbefale et sinnemestringskurs via familievernkontoret. Ordet i seg selv høres så negativt ladet ut, men ikke vær redd, det er kjempenyttig. Du kan lære mange gode verktøy som kan hjelpe deg i en stressende og krevende hverdag ❤

Anonymkode: 1959c...6cf

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i følelsene du beskriver. Spesielt når jeg har PMS sliter jeg med mye av det samme. Det er fryktelig vondt.

Jeg har snakket med fastlegen min om hvordan jeg har det (også på andre områder enn i foreldrerollen) og skal nå utredes for adhd. Jeg sliter med følelsesregulering, er veldig nedstemt til tider og blir veldig raskt overveldet av både stress og sanseinntrykk (særlig støy fra barn). Jeg sier ikke at du nødvendigvis har adhd, men det er iallfall verdt å snakke med noen så du kan få hjelp. Jeg tror du er en fantastisk mamma for ungene dine, men vi er bare mennesker og noen fanger behøver vi hjelp og støtte ❤️

Anonymkode: 95042...d03

[AnonymBruker]

Har dere økonomi til at du kan jobbe redusert et par år? min veninne som har tre barn gjorde det; hun ble et nytt menneske🌹

Anonymkode: 6a22f...346

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Enig i de over her, samtidig vil jeg anbefale et sinnemestringskurs via familievernkontoret. Ordet i seg selv høres så negativt ladet ut, men ikke vær redd, det er kjempenyttig. Du kan lære mange gode verktøy som kan hjelpe deg i en stressende og krevende hverdag ❤

Anonymkode: 1959c...6cf

Hvordan går man frem for å få det kurset? Man blir ikke involvert med barnevernet for det?

Anonymkode: 52a0c...6ca

[AnonymBruker]

Vet ikke om du er type menneske til å delta på noe sånt, men kanskje kommunen du bor i eller nermeste nabo kommune kan tilby sinnemestringskurs?

jeg skulle ønske det var mye mer sånne tilbud rundt omkring i landet med tanke på hvor mange som er mødre og hvor slitsomt det er å leve et vanlig A4 liv.
 

Det er ikke normalt at flesteparten av menneskene skal tro at det er normalt å skal takle så mye som samfunnet forventer av oss. Det er mer normalt å bli forbanna, lei seg Og føle atman ikke strekker til. Tungt å føle tidspress hele tiden + barn som ikke hører etter og et hus som aldri blir ferdig vaska og en skitten tøy kurv som aldri blir tom…..åsså kollegaer og høytider og sykdommer oppå der igjen + seksual livet som ÅSSÅ skal opprettholdes…faen ikke lett ! Jeg personlig har ikke barn men ser bare mitt sinnelag og siden det ikke har bedret seg så har jeg av den grunn ikke fått barn. Vet bare at selv om jeg elsker barn så egner jeg meg overhodet ikke til å være det fordi jeg har kort lunte , er utalmodig ,7-sover Dilux og klarer ikke hyl og skrik langt mindre enn å høre på nrk super barne tv fra klokka 6 om mårran til klokka 10-11 for da skal vi ut å ake i bakken 🤣 er ikke helt meg og jeg er 34 år så blir vel aldri barn. 

Anonymkode: 98035...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg kan kjenne meg igjen i følelsene du beskriver. Spesielt når jeg har PMS sliter jeg med mye av det samme. Det er fryktelig vondt.

Jeg har snakket med fastlegen min om hvordan jeg har det (også på andre områder enn i foreldrerollen) og skal nå utredes for adhd. Jeg sliter med følelsesregulering, er veldig nedstemt til tider og blir veldig raskt overveldet av både stress og sanseinntrykk (særlig støy fra barn). Jeg sier ikke at du nødvendigvis har adhd, men det er iallfall verdt å snakke med noen så du kan få hjelp. Jeg tror du er en fantastisk mamma for ungene dine, men vi er bare mennesker og noen fanger behøver vi hjelp og støtte ❤️

Anonymkode: 95042...d03

TS her, jeg har faktisk mistenkt adhd. Fordi jeg takler lyd, støy og kaos så utrolig dårlig. Jeg blir utrolig fort overveldet. 

I tilegg har min bror og far og flere andre i min familie adhd. 

Men jeg skal nå begynne i ny jobb, som krever sikkerhetsklarering, og jeg er bekymret for å få en diagnose i forhold til den jobben.  

Sinnemestringskurs har jeg lett etter flere ganger, vår kommune og kommunene rundt har dessverre ikke noe sånt.  

TS

Anonymkode: 9ed8a...455

[AnonymBruker]

https://www.bufdir.no/Familie/Kontor/follo/littsint_sinnemestring_for_foreldre/

Anonymkode: 297d8...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg elsker dem jo! veldig høyt, det er nydelige barn! jeg hadde ofret alt for dem. Men jeg takler dem ikke, jeg er ikke en god nok mor, de fortjener mer.

Har to barn under 5 år.  Har en flink, kjærlig, tolmodig og delaktig mann som er flink med barna....Problemet er meg, moren. 

Jeg blir ekstremt fort stresset, jeg blir veldig fort sint, jeg har dårlig selvkontroll og oppfører meg til tider barnslig. Jeg kan bli helt sinnsykt rasende!! (jeg har aldri vært fysiske med dem) og det skjer dessverre for ofte. Min tolmodighet rundt barna er unormalt lav... Tiltider hater jeg dem. 

Det er gnål og sutring dagen lang, barn som ikke hører, grining...

Jeg er så lei av å føle meg så mislykket. Jeg er redd for å ødelegge barna psykisk for resten av livet.. 

Jeg drømmer til tider om forlate mannen min, overlate ansvaret til han og heller betale barnebidrag. Det er kanskje bedre for barna, særlig om de hadde fått en ny og bedre mor.. 

Jeg hater dette livet med full jobb, stress og plikt

Anonymkode: 9ed8a...455

Sover du godt om natten?

Jeg sliter veldig med nattesøvnen og blir et monster i hverdagen når jeg er i perioder med dårlig søvn. Har lovt meg selv å ta sykedager når det blir for mange dager på rad med lite søvn (snakker om 2-4 timer søvn pr natt over tid. Det er alt for lite når man er småbarnsforeldre og jobber 100%).

 

Du burde uansett fått snakket med noen. Du kan ikke bære på alle de tankene og følelsene du sikkert går med. 

Har du muligheten til å gå ned i stilling?

Merker du forskjell på sinnstilstanden din når du har ferie/at det ikke er så mye stress?

 

Jeg føler med deg. Hverdagen er HEFTIG!

Anonymkode: 380bc...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Sover du godt om natten?

Jeg sliter veldig med nattesøvnen og blir et monster i hverdagen når jeg er i perioder med dårlig søvn. Har lovt meg selv å ta sykedager når det blir for mange dager på rad med lite søvn (snakker om 2-4 timer søvn pr natt over tid. Det er alt for lite når man er småbarnsforeldre og jobber 100%).

 

Du burde uansett fått snakket med noen. Du kan ikke bære på alle de tankene og følelsene du sikkert går med. 

Har du muligheten til å gå ned i stilling?

Merker du forskjell på sinnstilstanden din når du har ferie/at det ikke er så mye stress?

 

Jeg føler med deg. Hverdagen er HEFTIG!

Anonymkode: 380bc...b1a

Takk for det. Søvnen er ikke så verst nå, for mannen avlaster mye og sover med minstemann hver dag. 

Jeg blir så fort stressa, det setter seg i kroppen på meg og jeg sliter med å riste det av meg. Og når jeg er stressa så er jeg en dårlig person mot de rundt meg, jeg klarer bare ikke kontrolere det!. Det er ikke normalt tror jeg.

Jeg har faktisk jobbet 80% i år. Begynner straks i ny og krevende jobb 100%. 

Så jeg er bekymret for hvordan jeg skal håndtere det.... spesielt i forhold til å også skulle være mamma

Anonymkode: 9ed8a...455

[AnonymBruker]

Mine barn er nå 10 og 13 år, hverdagen er en helt annen enn da de var så små (det har sine utfordringer med tenåring i hus, men det er helt andre greier, hehe). Jeg kjenner meg igjen i hvordan det var i småbarnsperioden, jeg var bare så innmari sliten. Nesten så jeg angret på å ha fått barn.  Og samtidig er det alle disse tingene jeg  BURDE gjøre, og andre helt overmenneskelige foreldre som jeg sammenlignet meg med, både i bekjentskapskrets og på sosiale media. Det er litt sårt for meg nå når jeg ser bilde av barna som små, og hvor søte de var. Jeg lengtet ofte til leggetid, og gikk nok glipp av mange øyeblikk.

Det er vanskelig å lære av andres feil, men mine tips til deg er å ikke sammenligne deg med andre, og tenke at det meste du gjør er godt nok. Så lenge barna er elsket og har det de trenger så går det bra. Det er også viktig å legge deg tidlig, selv om det er fristende å være oppe og få alenetid. Videre at du forbereder mest mulig på forhånd (f.eks klær osv kvelden før, lage matpakke osv), så slipper du unna mye stress. Og ta deg en luftetur når det blir for mye, fysisk aktivitet hjelper mot mørke tanker! Gode ønsker til deg! Du er helt sikkert en god mamma!

Anonymkode: 98784...56e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i mye av følelesene du beskriver. Men mannen min har meldt seg mye ut, så jeg føler meg fortsatt som den beste foreldren 🙈

Anonymkode: 9173f...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner meg godt igjen i mye av følelesene du beskriver. Men mannen min har meldt seg mye ut, så jeg føler meg fortsatt som den beste foreldren 🙈

Anonymkode: 9173f...b25

Hadde mannen min meldt seg ut vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. 

Han er den trygge, tolmodige bautaen. Takk og lov for han, han kompanserer mye for mine svakheter som forelder. 

Jeg håper bare ikke de vil vokse opp og hate meg fordi jeg ikke strakk til da de var små.

Anonymkode: 9ed8a...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for det. Søvnen er ikke så verst nå, for mannen avlaster mye og sover med minstemann hver dag. 

Jeg blir så fort stressa, det setter seg i kroppen på meg og jeg sliter med å riste det av meg. Og når jeg er stressa så er jeg en dårlig person mot de rundt meg, jeg klarer bare ikke kontrolere det!. Det er ikke normalt tror jeg.

Jeg har faktisk jobbet 80% i år. Begynner straks i ny og krevende jobb 100%. 

Så jeg er bekymret for hvordan jeg skal håndtere det.... spesielt i forhold til å også skulle være mamma

Anonymkode: 9ed8a...455

Altså, om du har adhd, så hjelper jo medisiner. Jeg fungerte ikke godt i en krevende jobb uten adhd medisiner. 

Å få diagnosen er en lang prosess da, så å starte nå er ikke dumt. 

Anonymkode: e8673...f92