Å planlegge med en venninne foran andre

[AnonymBruker]

For en stund tilbake var jeg og noen venninner sammen, 4-5 stk. Uti middagen begynner hun ene å snakke med en annen, høyt, om at de snart må ta en jentetur sammen og besøke en tredje venninne. Jeg kjenner ikke henne de snakket om. Men likevel ble det en litt rar stemning. Vi andre bare satt og hørte på. Er det vanlig å gjøre slikt? Jeg gjør aldri sånt, jeg tenker alltid at jeg må inkludere alle som er med, eller jeg avtaler privat dersom det bare er med en annen. Jeg føler instinktivt at det blir dårlig gjort med de to andre som sitter der. Eller er det jeg som overreagerer?

Anonymkode: 96998...1bb

[AnonymBruker]

Vær litt mindre snøflak. Bry deg litt mindre om hva andre gjør. Smil mer.

Anonymkode: 694d4...2dc

[Vaffelhunden]

Noen gjør sånt bevisst for å flotte seg. "Se på oss, se hva vi skal".

Generelt er det jo uhøflig å ha lengre samtaler om et tema som ikke berører alle rundt det lille bordet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For en stund tilbake var jeg og noen venninner sammen, 4-5 stk. Uti middagen begynner hun ene å snakke med en annen, høyt, om at de snart må ta en jentetur sammen og besøke en tredje venninne. Jeg kjenner ikke henne de snakket om. Men likevel ble det en litt rar stemning. Vi andre bare satt og hørte på. Er det vanlig å gjøre slikt? Jeg gjør aldri sånt, jeg tenker alltid at jeg må inkludere alle som er med, eller jeg avtaler privat dersom det bare er med en annen. Jeg føler instinktivt at det blir dårlig gjort med de to andre som sitter der. Eller er det jeg som overreagerer?

Anonymkode: 96998...1bb

Tja. Det er jo ikke uvanlig at man i et rom med 4-5 personer har parallelle samtaler. Hvorfor valgte ikke dere andre å starte en egen samtale? Var det kun de to som «hadde sin egen samtale» som kjente hverandre, og dere andre var venner av en av dem, og ukjente for de andre?

Å velge å sitte å høre på andres samtale gjør jo saken litt klein - det er ikke ansett som normalt høflig. Normalt høflig ville vært å startet en egen samtale dere andre imellom. At to venner avtaler en separat avtale når de likevel møtes er jo som om din mor skulle avtalt med din søster at de to dro på weekendtur foran deg. Noe folk flest gjør, fordi man ikke ser noen grunn til å skjule at man ønsker kvalitetstid alene med alle man kjenner. Selvsagt. Og neste gang er kvalitetstiden med den andre vennen (eller det andre barnet). 

Anonymkode: 9860a...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tja. Det er jo ikke uvanlig at man i et rom med 4-5 personer har parallelle samtaler. Hvorfor valgte ikke dere andre å starte en egen samtale? Var det kun de to som «hadde sin egen samtale» som kjente hverandre, og dere andre var venner av en av dem, og ukjente for de andre?

Å velge å sitte å høre på andres samtale gjør jo saken litt klein - det er ikke ansett som normalt høflig. Normalt høflig ville vært å startet en egen samtale dere andre imellom. At to venner avtaler en separat avtale når de likevel møtes er jo som om din mor skulle avtalt med din søster at de to dro på weekendtur foran deg. Noe folk flest gjør, fordi man ikke ser noen grunn til å skjule at man ønsker kvalitetstid alene med alle man kjenner. Selvsagt. Og neste gang er kvalitetstiden med den andre vennen (eller det andre barnet). 

Anonymkode: 9860a...fa3

Vi satt rundt er bord og spiste. Jeg kunne ha startet en samtale ja men da måtte jeg ropt over bordet til den andre, da de snakket så høyt. Følte det hadde blitt enda rarere. Jeg skjønner hva du mener, men for meg bare strider det i mot å planlegge foran andre med bare en person. Det føles veldig frekt og ekskluderende.

Anonymkode: 96998...1bb

[AnonymBruker]

Tja, har døtre i 5. og 8. klasse. Hun i 8. takler dette fint, både å ikke gjøre slikt selv (av hensyn til venninner), men også å ikke bry seg altfor mye når det skjer at andre gjør sånt (og man kjenner stikket av utenforskap). 11-åringen og venninnene må ha litt hjelp med det der, de holder veldig mye på med sånt, bevisst og ubevisst. Det blir litt spre følelser og unødvendig drama.
Som voksen er det ingen ting å dvele ved. Pass på å ikke vær slik selv, og tro det beste om dem, at det var ubetenksomt. 

Anonymkode: d5936...376

[AnonymBruker]

Det der burde de ha snakket om et annet sted. Med mindre de pratet sammen om det leeenge, så hadde jeg ikke brydd meg særlig. 

Anonymkode: fed8f...687

[powerpuffen]

Jeg synes generelt det er en uting å snakke om ting som ikke angår andre når man er i et selskap. Det gjør at de andre lett kan føle seg utenfor og blir sittende passiv. Om det er noe som pågår over tid så kan man jo i verste fall føle seg uvelkommen. Skal man snakke om noe som andre kanskje ikke har interesse av eller innsikt i, bør man i det minste inkludere. 

Min samboer opplevde dette for en tid tilbake med to kompiser som jobber i samme bransje, mens min samboer jobber i en annen. De studerte sammen for noen år siden, og skulle ta en middag sammen slik som de gjør inni mellom for å "catche opp". Da samboer kom hjem fra middagen fortalte han at de to andre hadde snakket om jobb seg i mellom konstant i de to-tre timene de satt på restaurant. Han synes det var skikkelig utrivelig. Og det forstår jeg godt. 

[AnonymBruker]

Dette handler om din sjalusi, og om din følelse. 
Ikke bruk energien på slike ting. 
Ikke vis at det bryr deg, da vil du virke bedre 

Anonymkode: 8dec8...e3a

[AnonymBruker]

Du kunne fulgt opp med spørsmål om turen for å vise interesse for dine venner sine ting. 

Anonymkode: c6412...ae8

[AnonymBruker]

Hakket litt bedre i en sammenheng med flere i rommet som ikke skal være med.

Det var enda rarere når vi var 3 stk som sto å snakket. Og de begynner å snakke om at «vi må gå på kino en dag». Og jeg var ikke inkludert i «vi». Vi = 2 to pluss følge. Mens jeg stod er, singel og alene. Ja 😐 og nei i noen sammenhenger kan man ikke bare si «kan jeg og få være med».

Anonymkode: db2f7...b50

[AnonymBruker]

Har skjedd meg ofte, i barneår og voksen alder.

Det ER så kjipt. Føler meg dum og mindre verdt. 
 

Helt greit å ikke inkludere meg eller eventuelt andre, men ta planleggingen uten meg/de som ikke skal være med og ikke send snaps til alle de åpenbart uinviterte.

Tror ikke det er med vilje, hvilket gjør det verre. Man er så uaktuell at det liksom bare ikke faller dem inn å tenke «kan det være denne personen føler seg ekskludert?»

Anonymkode: 8a7ec...be7

[AnonymBruker]

enig med deg. Uhøflig og lite inkluderende. frekt

Anonymkode: bf474...26c

[Wenda]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2022 den 22.43):

For en stund tilbake var jeg og noen venninner sammen, 4-5 stk. Uti middagen begynner hun ene å snakke med en annen, høyt, om at de snart må ta en jentetur sammen og besøke en tredje venninne. Jeg kjenner ikke henne de snakket om. Men likevel ble det en litt rar stemning. Vi andre bare satt og hørte på. Er det vanlig å gjøre slikt? Jeg gjør aldri sånt, jeg tenker alltid at jeg må inkludere alle som er med, eller jeg avtaler privat dersom det bare er med en annen. Jeg føler instinktivt at det blir dårlig gjort med de to andre som sitter der. Eller er det jeg som overreagerer?

Anonymkode: 96998...1bb

Personlig føler jeg du overreagerer. 

jeg har gjort det med andre, andre har gjort det mens jeg har hørt det. Er ingen big deal og skjønner ikke problemet. Mine venner har andre venner igjen og gjør ting med andre, jeg gjør også ting med andre venner enn de jeg er sammen med der og da. Man må jo tåle at man ikke er en del av absolutt alt som skjer 

Endret 2. mai 2022 av Wenda

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er noe å reagere på når man er 4-5 stk. Da er det ofte slik at samtalene deler seg litt. Hadde dere vært 3 hadde det vært rart. 

Anonymkode: 87d5e...75d