Er dere så fornøyde og rolige? Stress og mas

[AnonymBruker]

Er dere så rolige og fornøyde som dere ser ut? Føler alltid jeg kriger med klokka for å rekke alt som skal gjøres. Rekker sjelden å gjøre det jeg vil. Faktisk vet jeg ikke hva jeg vil lenger heller, annet enn å slappe av. Alle virker så blide, glade og rolige. Jeg føler meg dratt i alle retninger. Helgene er stort sett fulle av ting som skal være koselige, men det føles bare som plikt da det er så mye av det. Bursdager, besøk, pleie venneforhold osv. Og hverdagen handler stort sett om å prøve og være i forkant og ajour med alt som hører til med å ha to barnehagebarn.. 

Det eneste jeg virkelig vil er å ligge i sofaen og bestille take away. Slippe og stresse og huske alle ting som må huskes. 

Noen flere? Eller er alt under kontroll? 

Og hvem er dere som arrangerer og kommer med forslag til alle mulige sånne koselige ting å gjøre? Syns dere ikke det er nok? 🙈

Anonymkode: 6186b...c04

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du ikke bare «nei, i helga skal jeg spise takeaway i sofaen»? 
Er det noen spesifikk grunn til at du velger å lyve om at det er drømmen din for helgen?

Som voksen må vi lære oss selv at det er vårt liv. Det er vi som skal se tilbake på det fra et (forhåpentligvis ekstremt kort) dødsleie og tenke «jeg koste meg!». Derfor er våre prioriteringer, ønsker og drømmer det viktigste vi har. Og derfor prioriterer vi ned og bort uten å beklage oss eller finne på påskudd. Vi sier «nei, denne helga skal jeg bare nyte eget selskap» og «nei, jeg har ikke overskudd og ønsker å prioritere hvile» og «jeg velger å kun ha x barn fordi jeg ønsker å beholde overskudd» (eller «jeg valgte bort barn»). Så øv på å sette grenser, prioritere og budsjettere tid. Tid er nemlig et knappere gode enn penger. Så budsjetter med hard hånd.

Anonymkode: 262e0...426

[AnonymBruker]

Kutt ut ting som stresser deg.

Min livsvisdom.

Anonymkode: fe306...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor sier du ikke bare «nei, i helga skal jeg spise takeaway i sofaen»? 
Er det noen spesifikk grunn til at du velger å lyve om at det er drømmen din for helgen?

Som voksen må vi lære oss selv at det er vårt liv. Det er vi som skal se tilbake på det fra et (forhåpentligvis ekstremt kort) dødsleie og tenke «jeg koste meg!». Derfor er våre prioriteringer, ønsker og drømmer det viktigste vi har. Og derfor prioriterer vi ned og bort uten å beklage oss eller finne på påskudd. Vi sier «nei, denne helga skal jeg bare nyte eget selskap» og «nei, jeg har ikke overskudd og ønsker å prioritere hvile» og «jeg velger å kun ha x barn fordi jeg ønsker å beholde overskudd» (eller «jeg valgte bort barn»). Så øv på å sette grenser, prioritere og budsjettere tid. Tid er nemlig et knappere gode enn penger. Så budsjetter med hard hånd.

Anonymkode: 262e0...426

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kutt ut ting som stresser deg.

Min livsvisdom.

Anonymkode: fe306...190

Ts. Problemet er at tingene som stresser meg er til glede for barna. Som mor skal man jo alltid prioritere barna og da blir det til at alt blir stress og mas. For at barna skal ha det bra. 

 

 

 

Anonymkode: 6186b...c04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er dere så rolige og fornøyde som dere ser ut? Føler alltid jeg kriger med klokka for å rekke alt som skal gjøres. Rekker sjelden å gjøre det jeg vil. Faktisk vet jeg ikke hva jeg vil lenger heller, annet enn å slappe av. Alle virker så blide, glade og rolige. Jeg føler meg dratt i alle retninger. Helgene er stort sett fulle av ting som skal være koselige, men det føles bare som plikt da det er så mye av det. Bursdager, besøk, pleie venneforhold osv. Og hverdagen handler stort sett om å prøve og være i forkant og ajour med alt som hører til med å ha to barnehagebarn.. 

Det eneste jeg virkelig vil er å ligge i sofaen og bestille take away. Slippe og stresse og huske alle ting som må huskes. 

Noen flere? Eller er alt under kontroll? 

Og hvem er dere som arrangerer og kommer med forslag til alle mulige sånne koselige ting å gjøre? Syns dere ikke det er nok? 🙈

Anonymkode: 6186b...c04

Sjæl. 

Jeg prioriterer bort, og lever i lavere standard enn jeg ønsker. Likevel er det ikke nok til å slippe unna det konstante grunnstresset. 

Håper ting blir bedre når minstemann lærer seg å sove. 

Anonymkode: 23b9c...d15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 

Ts. Problemet er at tingene som stresser meg er til glede for barna. Som mor skal man jo alltid prioritere barna og da blir det til at alt blir stress og mas. For at barna skal ha det bra. 

Anonymkode: 6186b...c04

Men er det til glede for barna at du alltid er stresset ?

Hva er det med å pleie venneforhorholdet som er stressende  - kan det gjøres mindre stressende ? 

Bursdager - kan du alliere deg med andre foreldre som kjører, kan du kjøpe inn flere ganger og kort så du har noe liggende - det må ikke være spesialinnkjøpte gaver.  Eller er det noe annet med bursdager som stresser

Helgeaktiviteter - må det vare så mange timer ? Hva er viktigst med aktivitetene ? 

Hvordan planlegger dere uken, hvem kjører og henter, hva kan dere kutte ned på for dra ned på stresset. ?  

I perioder er det stressende, men jeg synes også det kan være lett å bare legge seg på sofaen og slappe av, og bestille take-out.  Jeg forbereder masse til uken søndag formiddag når jeg har litt overskudd for at uken skal gå litt enklere.  Det som gjør meg mest sliten er familiesammenkomster..... Så jeg sender ofte mann og barn og blir hjemme - og gjør ofte enda kjedeligere ting som å vaske huset, men jeg må ikke stresse for å bli ferdig - jeg kan gjøre det på en måte så det ikke blir så ille.   

Anonymkode: 797b1...f97

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig i det du sier..

Hverdagen er rutiner, det går slag i slag frem til legging. Helgene prøver man å besøke besteforeldre osv som man ellers ikke rekker å møte i hverdagen. Så kommer venner og andre aktiviteter oppå der igjen.

Det er litt stress over det, samtidig så prøver jeg å tenke at det blir som det blir. Hvis jeg stresser så blir det hvertfall ikke noe trivelig da det smitter så lett over på barna, så jeg prøver å holde roen og tenke «jaja» når det kommer til mye av disse «sosiale pliktene».

Det er også lov å si nei, eller sende barna med pappa eller noen andre. Hvis de vil ha besøk av barna og du er sliten, så er det kanskje greit for dem at du drar hjem å tar en time eller to for deg selv.

Anonymkode: ac8ee...4cb

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Ts. Problemet er at tingene som stresser meg er til glede for barna. Som mor skal man jo alltid prioritere barna og da blir det til at alt blir stress og mas. For at barna skal ha det bra. 

 

 

 

Anonymkode: 6186b...c04

Jeg har adhd og følte at livet ble sånn du beskriver med barn. Fordi jeg har behov for mye ro, og blir veldig overstimulert av kaos.

Følte aldri vi mestret familielivet, meg og eksen 😝 ikke sammen..

Endret 29. april 2022 av lillevill

[AnonymBruker]

I dag kan jeg slappe av for akkurat nå er det ingenting jeg skal rekke. Rekkehuset er vasket og den siste klesvasken er hengt opp. Fredag er en travel dag etter middag med handle mat,rask middag før hun skal rekke bussen til ungdomsklubb.

Her må jeg bare mestre det livet jeg har,siden jeg er alene med henne. Så det er bare opp til meg å faktisk huske alt. Å notere på kalenderen på mobilen er viktig. Da får jeg en påminnelse før jeg skal rekke noe.

Til tider føler jeg at jeg dras i alle retninger. Men alt ordner seg tilslutt.

Anonymkode: d7028...69b

[AnonymBruker]

Ja, vi er faktisk så rolig og fornøyd. Men så har vi valgt å kun få ett barn, det hjelper på. Ser venner av oss med flere barn stresse noe voldsomt, ser slitsomt ut. 

Anonymkode: b1c05...8cc