Imposter syndrom ifbm jobb. Erfaringer?

[AnonymBruker]

(Usikker om dette er rett forum, men moderator får flytte innlegget hvis det ikke passer seg). 

Jeg begynte i ny jobb for rett over 1 år siden etter fødselspermisjon. Dette var en jobb jeg lenge hadde ønsket meg og var sjeleglad når jeg endelig skulle få begynne å jobbe der jeg hadde prøvd å komme meg inn i noen år. 

Så startet jeg i ny jobb, og innen få uker begynte jeg å utvikle angst. Sterk angst. Jeg kunne sitte på bussen til jobb og se for meg at idag skulle sjefene mine troppe opp på kontoret mitt og si at "dette fungerer ikke lengre, du mestrer ikke oppgavene som vi forventet og vi må dessverre la deg gå". Disse tankene utviklet seg i noen måneder før jeg fikk en liten smell og begynte hos psykolog. Jeg trodde følelsene hang igjen fra en tøff fødsel jeg hadde, og psykologen selv mente det var en fødselsdepresjon. Så vi fokuserte mye på det. Så var det litt bedre i noen måneder, før jeg fikk en ny smell for noen uker siden og ble litt sykemeldt fordi jeg var utslitt og redd. Livredd for å møte på jobb, se sjefen i gangen. Ser bare for meg å bli konfrontert med at jeg er udugelig og inkompetent. Dette påvirker jobben også, fordi jeg overarbeider meg med å overforberede alle oppgaver jeg gjør, bruker mye lengre tid og forbereder et svar eller løsning på alle mulige spørsmål eller situasjoner jeg kan havne i. 

Så var det en venninne som nevnte imposter syndrom, og jeg leste meg opp på temaet og føler at jeg omtrent kan sjekke av på alt.. 

Sjefen vet at jeg har hatt det tøft ifbm fødsel og at jeg ble mye alene med barnet. Men jeg har ikke turt å si at jeg har angst. Altså sånn angst som gjør at jeg hyperventilerer på kontoret og føler en sterk trang for å løpe bort fra alt og alle. Jeg "tar meg sammen" hver gang, klistrer på et smil og prøver å jobbe videre men blir bare helt bomull i hodet. Så er det dessverre slik at en stor del av jobben er å være i kontakt med ustabile mennesker, som gjerne skjeller deg ut eller kommer med trusler og vemmelige ord. Dette kan til tider gå skikkelig inn på meg, og ødelegger for jobben jeg gjør. Og det forsterker angsten noe skikkelig, fordi jeg føler de bekrefter at jeg er inkompetent. 

Så - idag skal jeg til legen. Og jeg har faktisk litt angst for det og. Er redd for å bli avvist med at det jeg føler ikke er noe å ta alvorlig på. Jeg føler at jeg allerede har prøvd SÅ mye. Alt fra å lese meg opp på temaet, gå til psykolog, lege, jobbet redusert, vært aktiv, satt meg i utfordrende situasjoner for å kjenne på mestring men føler at jeg bare blir dårligere. Føler ikke bare at jeg svikter jobben, men også meg selv og familien. 

Er det noen som har opplevd lignende og hvordan kom dere gjennom det? 

Råd og tips tas gjerne imot. 

Anonymkode: 35387...978

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt i samme situasjonen, men jeg føler litt på det samme.

Jeg føler jeg ikke er god nok i jobben og hver gang noe går bra/riktig, så føler jeg bare at jeg har vært heldig eller at jeg har fått hjelp fra andre kollegaer. 
 

Jeg prøver å minne meg selv på at disse folka faktisk har valgt MEG. De kunne ha valgt hvem som helst, men de har valgt meg. Har dessverre ikke så mange bedre råd enn det, da jeg på en måte står oppi det samme selv akkurat nå. 

Anonymkode: d48b9...ffc