Du som er sjef/daglig leder...

[AnonymBruker]

...hva tenker du om meg som arbtaker? 

Jeg sliter veldig mye med smerter, mest i ryggen, beina og hender. Jeg hovner opp i bein og hender når jeg "jobber med ting", går, står, løfter, bærer, skriver osv. Ryggen har jeg slitt med i mange år, vondt når jeg løfter og bærer og går. I tillegg til disse problemene har jeg migrene, og div psykiske diagnoser. Bla angst, engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og depresjon. Jeg har hittil ikke klart å stå i en fast jobb, jeg er 30 år. Formen varierer fra dag til dag, time til time. Jeg vet aldri hvordan neste dag blir, eller i det hele tatt resten av dagen. 

Det jeg lurer på, ville du hatt meg som arbeidstaker? Jeg ser vell på meg selv som ganske ustabil, vet liksom ikke om jeg klarer å gjennomføre en arbeidsdag.

Jeg føler meg fryktelig hjelpesløs og jeg skulle gjort alt for å få til å fungere normalt, men skjønner selv at det sannsynligvis aldri kommer til å skje. Jeg har veldig lyst å "få til noe i livet", ha kolleger, en sjef, en inntekt, i det hele tatt en jobb. 

Anonymkode: 945e4...fc5

[AnonymBruker]

Nei…. Det spørs jo på hvor ustabil da, men slik du beskriver helsa er du jo ikke i stand til å jobbe. Jeg trenger noen som kan møte opp og utføre arbeidsoppgavene. Fra time-til-time gå fra arbeidsfør til syk går ikke. 
Hvis du kunne jobbe stabilt i en 50%-stilling, uten ytterligere sykmeldinger (mer enn andre), så kunne du blitt ansatt. Vi har fleksitid (og hjemmekontor ved behov), så bare tilstedeværelsen/arbeidstiden ble 19 timer i uka, kunne det gått. Men du måtte være så frisk at du kunne deltatt på et teamsmøte for eksempel, selv om du kun jobbet den timen den dagen.

Har du noen utdannelse da? Jeg ville startet med det.

Anonymkode: 04397...709

[AnonymBruker]

Det er flere som fint klarer å stå i arbeid tross flere fysiske utfordringer. Det største problemet er heller om man er mest fokusert på egen sykdom og jobber mer for å være borte fra jobben enn på jobb,

Hadde du klart å funnet en balanse, eksempelvis jobbet redusert slik at du fikk innhentet deg mellom slagene, og dermed hatt lavt sykefravær, hadde det vært helt uproblematisk for arbeidsgiver at du har visse helseutfordringer. Men om du heller vil fokusere på dine begrensninger enn mulgijwter, så er motivasjonen ofte lav og medarbeideren er mest opptatt av egne rettigheter og å sikre seg egen fritid fremfor å ttr noe særlig på jobb, 

Anonymkode: b6f22...87f

[AnonymBruker]

Du kunne dessverre ikke jobbet hos meg, butikk på kjøpesenter.  

 

Anonymkode: 22bab...74d

[AnonymBruker]

Beklager, men du kunne dessverre ikke jobbet hos meg.  Her er stabilitet viktig.   Det ville være en altfor stor risiko for teamet.  Din evt. rest arbeidsevne vil være for risikabel.  Jobber innen IT. 

 

Anonymkode: c0899...c3b

[Akryl]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

...hva tenker du om meg som arbtaker? 

Jeg sliter veldig mye med smerter, mest i ryggen, beina og hender. Jeg hovner opp i bein og hender når jeg "jobber med ting", går, står, løfter, bærer, skriver osv. Ryggen har jeg slitt med i mange år, vondt når jeg løfter og bærer og går. I tillegg til disse problemene har jeg migrene, og div psykiske diagnoser. Bla angst, engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og depresjon. Jeg har hittil ikke klart å stå i en fast jobb, jeg er 30 år. Formen varierer fra dag til dag, time til time. Jeg vet aldri hvordan neste dag blir, eller i det hele tatt resten av dagen. 

Det jeg lurer på, ville du hatt meg som arbeidstaker? Jeg ser vell på meg selv som ganske ustabil, vet liksom ikke om jeg klarer å gjennomføre en arbeidsdag.

Jeg føler meg fryktelig hjelpesløs og jeg skulle gjort alt for å få til å fungere normalt, men skjønner selv at det sannsynligvis aldri kommer til å skje. Jeg har veldig lyst å "få til noe i livet", ha kolleger, en sjef, en inntekt, i det hele tatt en jobb. 

Anonymkode: 945e4...fc5

Hvis du hadde fungert bra med visse tiltak og tilrettelegging så hadde jeg absolutt ansatt deg. Jeg har tro på at det gir god karma og energi ved å hjelpe til de som trenger hjelp. Det er bra med mangfold og inkludering. 

Men dersom du heller ikke blir stabil ved tilrettelegging så hadde det ikke fungert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei…. Det spørs jo på hvor ustabil da, men slik du beskriver helsa er du jo ikke i stand til å jobbe. Jeg trenger noen som kan møte opp og utføre arbeidsoppgavene. Fra time-til-time gå fra arbeidsfør til syk går ikke. 
Hvis du kunne jobbe stabilt i en 50%-stilling, uten ytterligere sykmeldinger (mer enn andre), så kunne du blitt ansatt. Vi har fleksitid (og hjemmekontor ved behov), så bare tilstedeværelsen/arbeidstiden ble 19 timer i uka, kunne det gått. Men du måtte være så frisk at du kunne deltatt på et teamsmøte for eksempel, selv om du kun jobbet den timen den dagen.

Har du noen utdannelse da? Jeg ville startet med det.

Anonymkode: 04397...709

Takk for innspill. Jeg har ingen utdannelse. Det meste jeg har jobbet over tid er i en 40% stilling, ingen suksess, ingen energi til barna når jeg kommer hjem, trenger lang recovery tid etter en 4-6 timers arbeidsdag. Har og prøvt tilkalling, men typisk når de ringer så er jeg enten på sykehuset eller jeg har en dag med masse smerter eller er helt utfor mtp psyken.

Anonymkode: 945e4...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er flere som fint klarer å stå i arbeid tross flere fysiske utfordringer. Det største problemet er heller om man er mest fokusert på egen sykdom og jobber mer for å være borte fra jobben enn på jobb,

Hadde du klart å funnet en balanse, eksempelvis jobbet redusert slik at du fikk innhentet deg mellom slagene, og dermed hatt lavt sykefravær, hadde det vært helt uproblematisk for arbeidsgiver at du har visse helseutfordringer. Men om du heller vil fokusere på dine begrensninger enn mulgijwter, så er motivasjonen ofte lav og medarbeideren er mest opptatt av egne rettigheter og å sikre seg egen fritid fremfor å ttr noe særlig på jobb, 

Anonymkode: b6f22...87f

Jeg har presset meg selv i mange år for å absolutt gjør det jeg kan for å virkelig klare å stå i en jobb. Prøvt alt fra tilkalling til 40-60% stilling. Det værste er ikke alltid smertene og psyken, men det at jeg ikke har noe mer å gå på når jeg kommer hjem til barna. Siste jobben jeg hadde elsket jeg, den var perfekt, men kroppen taklet den ikke. Betennelse herfra til månen, smerter som ikke lignet grisen. Det var selvsagt med på å dempe motivasjonen til å prøve en annen jobb, men jeg har prøvt igjen flere ganger lignende jobber. Drømmen er en jobb så jeg kan bidra litt til samfunnet, men jeg merker at de som er sjef/ledere vegrer seg til å ansette meg. Og dette skjønner jeg, selvsagt. 

Anonymkode: 945e4...fc5

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vill jeg ikke hatt deg som arbeidstaker.

Anonymkode: 66690...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har presset meg selv i mange år for å absolutt gjør det jeg kan for å virkelig klare å stå i en jobb. Prøvt alt fra tilkalling til 40-60% stilling. Det værste er ikke alltid smertene og psyken, men det at jeg ikke har noe mer å gå på når jeg kommer hjem til barna. Siste jobben jeg hadde elsket jeg, den var perfekt, men kroppen taklet den ikke. Betennelse herfra til månen, smerter som ikke lignet grisen. Det var selvsagt med på å dempe motivasjonen til å prøve en annen jobb, men jeg har prøvt igjen flere ganger lignende jobber. Drømmen er en jobb så jeg kan bidra litt til samfunnet, men jeg merker at de som er sjef/ledere vegrer seg til å ansette meg. Og dette skjønner jeg, selvsagt. 

Anonymkode: 945e4...fc5

Men barn skal du altså ha..

Anonymkode: 66690...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2022 den 17.19):

Men barn skal du altså ha..

Anonymkode: 66690...efd

Problemene dukket opp etter jeg fikk barn...

Anonymkode: 945e4...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Problemene dukket opp etter jeg fikk barn...

Anonymkode: 945e4...fc5

Beklager, jeg vet ikke hvorfor jeg svarte deg så stygt. Det var unødvendig og ikke meningen, uansett når du valgte å få barn eller ikke. Jeg er bedre enn dette, og beklager at det gikk ut over deg.

 

Håper du får en fin dag og ønsker deg lykke til uansett hva du finner ut av ☀️

Anonymkode: 66690...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2022 den 21.27):

...hva tenker du om meg som arbtaker? 

Jeg sliter veldig mye med smerter, mest i ryggen, beina og hender. Jeg hovner opp i bein og hender når jeg "jobber med ting", går, står, løfter, bærer, skriver osv. Ryggen har jeg slitt med i mange år, vondt når jeg løfter og bærer og går. I tillegg til disse problemene har jeg migrene, og div psykiske diagnoser. Bla angst, engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og depresjon. Jeg har hittil ikke klart å stå i en fast jobb, jeg er 30 år. Formen varierer fra dag til dag, time til time. Jeg vet aldri hvordan neste dag blir, eller i det hele tatt resten av dagen. 

Det jeg lurer på, ville du hatt meg som arbeidstaker? Jeg ser vell på meg selv som ganske ustabil, vet liksom ikke om jeg klarer å gjennomføre en arbeidsdag.

Jeg føler meg fryktelig hjelpesløs og jeg skulle gjort alt for å få til å fungere normalt, men skjønner selv at det sannsynligvis aldri kommer til å skje. Jeg har veldig lyst å "få til noe i livet", ha kolleger, en sjef, en inntekt, i det hele tatt en jobb. 

Anonymkode: 945e4...fc5

Jeg skjønner problemstillingen din, og at dette/negativiteten er det du tror en arbeidsgiver bedømmer deg på, men du nevner ikke et eneste punkt hva du tilbyr på en arbeidsplass, hva du er god på, hva du kan, hva du klarer osv. 

Så utifra hvordan du presenterer deg så er det et soleklart NEI fra meg, for jeg får absolutt ingen inntrykk av at du skal klare å gjøre det jobben innebærer. 

Problemstillingen din isolert sett ville nok uansett vært en høyrisiko for bedriften. Jeg ville ikke ansatt deg fast på egen regning. Men jeg kunne tatt deg inn under NAV, altså at NAV dekker delvis av lønnen din og står 100% for fraværet du vil ha. Er du uføretrygdet så kunne det gått hvis du var innstilt på at du kun får strøjobber og at uføretrygden må dekke fraværet. 

Så skulle jeg tilbydd deg noe så må du ha noe ekstra faglig å vise til, som kunne gjort det interessant å "leie" deg inn fortløpende etter behov. Som vikar, avlaster, ekstrajobb osv. 

Har du ikke noe ekstra faglig å vise til, så ser jeg få grunn for å gå for deg da arbeidsmarkedet florerer av folk som både kan, vil og har helse til det. Også andre uføretrygdede. 

Anonymkode: dfd5d...b3a

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tenkt på alternative metoder for å skape seg en jobb/inntekt. 

Er du uføretrygdet så bør du søke deg som frivillig. Dog uten lønn, men du får "alt" annet en arbeidslivssituasjon gir deg, mot at du selv regulerer hva du kan, vil og ønsker å gjøre. 

Du kan også melde deg til kommunen som støttespiller, da det kan hende du får mulighet til å hjelpe innenfor integrering, invandring, støttegrupper osv. 

Men så har du et sosialt problem, så det spørs... ting begrenser seg veldig. Likevel, tenk alternativt. Det finnes muligheter for deg hvis du bestemmer deg, men du bør vite at hvis du har en så begrenset situasjon at "alle" "alltid" må ta hensyn til deg, så er kanskje det beste å la være. Du kan finne mening og et fullverdig liv uten å være i en arbeidssituasjon også. 

Anonymkode: dfd5d...b3a