Dere mødre/fedre vær helt pøkka ærlige nå, vil dere tilbake til kjernefamilien?

[AnonymBruker]

Møtte en fantastisk mann, og mistet ham. Mistenkte lenge at han trakk seg unna meg, til slutt valgte han å være ærlig å si at han ikke var over eksen eller det de hadde, og at hun som hans barns mor alltid vil stå høyere hos ham enn andre og han vil tilbake.

Jeg delte dette med venninnene mine og to av de sa at de følte det likt. At den som er far til deres barn står litt i veien for å helt åpne seg for nye forhold og at de tenker mye på livet de hadde sammen. 

Så er det sånn hos dere også? Savner og vil dere egentlig tilbake til eksen fordi det er forelderen til deres barn og det båndet går over det til noen "fremmede"?

Anonymkode: 62890...7eb

[AnonymBruker]

Nei, jeg ser hvor syke eksene mine er i oppførselen sin. Hvor ulykkelige de nye damene (nå ekser) er og jeg hører og ser at de lar kroppene sine forfalle. Stor mage. Tenner detter ut. Jeg er takknemlig for den romantiske hekketiden, da de var pene, og takknemlig for at de stakk.

Anonymkode: 16b69...04c

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Det er en grunn for at vi gikk fra hverandre. Jeg er en mye bedre mor uten han og han en mye bedre far uten meg. 
Nå har barna fornøyde og lykkelige foreldre. Tror dette merkes på humør og tilstedeværelse. 
Både eksen og jeg er nå i forhold med nye partnere som er bedre matcher.

Anonymkode: 5c72e...3ca

[Raven.Writingdesk]

Jeg er godt gift med barnefar så ikke gruppa du henvender deg til, men vil tilføye til tråden din at jeg kjenner flere kvinner som har sagt det samme. 

[AnonymBruker]

Gudbedre nei, jeg kommer alltid til å være knyttet til pappaen fordi han er nettopp pappaen. Men aldri i verden om det noen gang blir oss to, da har jeg i så fall blitt hjerneskada. 

Anonymkode: 0cb3f...d8a

[AnonymBruker]

Tror det spørs veldig.

Jeg har vært sammen med min mann i 22 år og har felles barn - så jeg ville nok satt det ganske høyt ja. Om det ble skilsmisse altså. 

Anonymkode: fa272...399

[Sisu]

Nei, altså... Jeg vil ikke være sammen med han. Det funker ikke. Men jeg savner det å ha barnet til felles, og kunne nok ha følt en del på at det var synd at en evt ny partner ikke vil bli helt det samme. Men ikke synd nok til å velge eksen over en ny da.

[AnonymBruker]

Ikke f*** om jeg hadde tatt tilbake faren til ungen. Jeg gikk fra han fordi han fortjente ikke annet. Drittsekk fra enda til annen. Hva han ønsker gir jeg faktisk en blanke f*** i.

Anonymkode: ef1cd...4fb

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. 

Jeg liker min eks godt, vi samarbeider utmerket om barna, blir nær hverandre og kan godt både ferie jul og feriere sammen. 

Men det er ikke et snev av romantiske eller seksuelle følelser i relasjonen og kommer aldri til å bli det. 

 

Anonymkode: 25ce2...4d3

[AnonymBruker]

Nei!

det var såpass ille at jeg vegrer meg for å gå inn i nytt forhold. Jeg er en bedre forelder uten eksen, og har bedre mulighet beskytte barna.

Anonymkode: f96c3...d15

[Kvinne_med 3 barn]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Møtte en fantastisk mann, og mistet ham. Mistenkte lenge at han trakk seg unna meg, til slutt valgte han å være ærlig å si at han ikke var over eksen eller det de hadde, og at hun som hans barns mor alltid vil stå høyere hos ham enn andre og han vil tilbake.

Jeg delte dette med venninnene mine og to av de sa at de følte det likt. At den som er far til deres barn står litt i veien for å helt åpne seg for nye forhold og at de tenker mye på livet de hadde sammen. 

Så er det sånn hos dere også? Savner og vil dere egentlig tilbake til eksen fordi det er forelderen til deres barn og det båndet går over det til noen "fremmede"?

Anonymkode: 62890...7eb

Nei, jeg savner ikke eksen og lengter ikke litt tilbake engang. Det var jo en grunn for at eksen og jeg fant ut vi ville videre hver til vårt:) Er i et nytt forhold (med en som ikke har barn) jeg trives i nå. Men jeg kan noen ganger ønske at barna mine også var barna til min nåværende partner, litt sånn «skulle ønske det var vi som var kjernefamilien»- men det er noe annet:) 

[AnonymBruker]

Nei virkelig ikke. Kunne fått han tilbake om jeg ønsket, men jeg har det så mye bedre uten han.

Anonymkode: 3c338...c01

[AnonymBruker]

Jeg følte det sånn en stund faktisk. Men nå skjønner jeg ikke hva jeg tenkte med.

Har fått meg en ny mann nå som har vist meg hva et godt forhold er. Eksen kan ikke måle seg med han en gang! 

Men jeg savner å ha felles barn. Men det skal vi ikke ha dessverre 

Anonymkode: e8fc3...8bf

[AnonymBruker]

Jeg synes det du skriver høres rart ut. De som føler det sånn går neppe fra hverandre i utgangspunktet. Mens de som kommer så langt at de går fra hverandre er rimelig ferdige. Man bryter tross alt ikke opp et forhold når det er felles barn uten at man har tenkt seg både to og tre ganger om.

Anonymkode: c1df9...157

[AnonymBruker]

Nei, aldri i verden. Jeg valgte virkelig å få barn med feil mann! ALDRI ALDRI tilbake. 

Anonymkode: 5bf28...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, jeg ser hvor syke eksene mine er i oppførselen sin. Hvor ulykkelige de nye damene (nå ekser) er og jeg hører og ser at de lar kroppene sine forfalle. Stor mage. Tenner detter ut. Jeg er takknemlig for den romantiske hekketiden, da de var pene, og takknemlig for at de stakk.

Anonymkode: 16b69...04c

Men… det betyr jo at du ikke har klart å tilføre dem noe som helst av verdi… 

Jeg på min side har ekser som finner seg selv etter de har vært med meg. 🥹 har forstått at det er veldig negative greier i praksis, da man er ‘smart’ om man oppfører seg som et dyr. Men det er faktisk lov å ikke være en drittsekk. Kanskje hvis du anstrenger deg biiiitttelitt, så får du det til du og. 😊 du kan også klare det! Heier på deg. 🥹

Anonymkode: e3e90...6a8

[Månestjerne]

Oi, shit, det er en helg absurd tanke å bli sammen med eksen igjen. Han er en ålreit mann, for all del, men det er en grunn til at han er en eks. Det forholder har jeg vært ferdig med fra dag 1. Skulle ønske dattera vår var min nye mann sin, men sånn er det jo ikke. Vi har et godt samarbeid, dattera elsker faren sin og det er jo det som er viktig. Jeg har gått videre. 

[Scoops]

Nei,absolutt ikke,han var jeg ferdig med lenge før det ble slutt

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke. Jeg var ferdig med han over 1 år før vi flyttet fra hverandre.

Anonymkode: 2c624...455

[AnonymBruker]

Jeg vil nok alltid ha en slags sorg over at familien ble splittet, men jeg har ingen følelser igjen. 

Vi hadde mange fine år sammen, og disse kan jeg savne, da vi hadde det veldig morsomt sammen og forståelse for hverandre. Han forandret seg desverre veldig pga. Psykisk sykdom og var veldig slem mot meg på slutten. 

Hadde det ikke vært for dette ville vi nok holdt sammen, men jeg kan ikke tilgi oppførselen hans 

Anonymkode: c5875...12f