Hva skal jeg gjøre?

[Madeline_]

Jeg å samboeren min har vært sammen i nesten 4 år. Men det siste året har vært langt ifra bra... Vi har jo nesten ingen felles interesser, og er egentlig to forskjellige personer. Jer er en litt rastløs person som like spenning, mens han er litt mer rolig og avslappet. I tillegg er han veldig sjalu. Kan ikke gjøre noe uten han. Følger med meg hele tiden. Men dette er vell kanskje litt min feil også da... siden jeg var utro mot han i sommer. Men synes han kan begynne å se litt fremover å ikke tilbake. Har jo gjort masse for å vise han at jeg angrer. Skifta mobilnummer å kutta kontakten med endel guttevenner som han villa blant annet.

Jeg føler liksom at alt går galt for tiden. Uansett hva vi gjør ender det opp i en krangel.

Har prøvd å snakke med han om dette mange ganger, men virker ikke som han tar det serriøst det jeg sier. Har "trua" han med at jeg flytter om det ikke blir noen forandring. Da blir han lei seg, og forholdet blir bedre ett par dager. Men kan jo nesten ikke holde på sånn hele tiden

Ender jo med att jeg mister følelsene mine for han da... noe som er i ferd med å sje.

En person klarer jo ikke å styre forholdet alene... begge må jo jobbe med det. Ingen ting ordner seg av seg selv...

Håper noen har noen gode råd hva jeg skal gjøre? Veit ikke det selv lengre...

[Gjest Gjest]

Du har satt griller i hodet på han, det er problemet. Han tenker hele tiden på utroskapen. Det spiser garrantert han opp innvendig!

Det er sikkert dette som bremser ned utviklingen av forholdet deres, ut i fra hva jeg leste av innlegget ditt.

mvh

[Gjest prestekrage]

Omtrent sånn jeg hadde det med xn dette! Og ettersom jeg skrev xn; jeg gjorde det slutt for ca ett år siden!

Vi var sammen i 8 år og har en datter (nå 4 år) sammen. Selvfølgelig skulle jeg ønske at det hadde fungert , men ser nå at dette faktisk var det beste for alle 3. Han har truffet ei ny jente som er mye mere hans "type"( stille, rolig hjemmekjær...), slik at han er mye mere fornøyd og tilfreds med livet. Datteren våres ser at både mamma og pappa har det mye bedre- ikke krangler vi og dermed er hun blitt mye mere tilfreds og rolig. Ikke at vi kranglet forann henne, men selv små gryter har ører og antenner for følelser!!!

Jeg nyter min selvstendighet i fulle åndedrag. Er jo tidvis på utkikk etter en ny mann (har en i kikkerten...), men vet nå veldig godt hva og hvordan jeg vil ha det (og kommer til å stå på kravene)!!!!!

Vet ikke om dette var til noen hjelp, men iallefall en hilsen om at jeg vet hvordan du har det, og hva jeg gjorde med det (som jeg ikke anger på ett sekund)!!

PS: Husk; du skal ikke gå på akkord med deg selv!!! Du er det viktigste i ditt liv!!!

Endret 5. november 2005 av prestekrage

[Madeline_]

Du har satt griller i hodet på han, det er problemet. Han tenker hele tiden på utroskapen. Det spiser garrantert han opp innvendig!

Det er sikkert dette som bremser ned utviklingen av forholdet deres, ut i fra hva jeg leste av innlegget ditt.

mvh

←

Hva kan jeg gjøre med det da? Har jo gjort alt han har bedd meg om.

[Gjest Gjest]

Hva kan jeg gjøre med det da? Har jo gjort alt han har bedd meg om.

←

Det er faktisk det vannskligste spørsmålet, når det først ligger å vaker bak i hodet så gnager det. Det vil alltid ligge der. Men prøv å skaff litt forandring i dagene, gjør nye spennende ting begge 2 sammen. Sånn at dere ikke bare blir gående inne i en kjip sfære. Det er viktig å mate hodet med opplevelser, utfordringer positive slik at man får gode positive opplevelser som demper utgangspunktet.

Lykke til!

[Gjest gjest1]

Vel, nå er det ikke så lenge siden det var sommer og du var utro heller da? maks 5-6 mnd. så du kan ikke begynne å forlange at han skal ha kommet over det enda. JOda, du kan angre så mye du vil, men å komme over utroskap tar tid og du bestemmer IKKE hvor lang tid det skal ta! Utroskapen var ene og alene din feil og ditt ansvar, så synes du virkelig det er for mye forlangt at han skal få bruke tid på å tilgi deg? Ønsker du å fortsette forholdet får du heller bite tenna sammen og vente, eller så får du gjøre som du så voksent har truet med, nemlig flytte ut!

[Gjest Caramba ii]

Det er ikke så lene siden det var sommer. Det kommer sikkert til å ta myyyye lenger tid en noen måneder å glemme noe sånt. Jeg vet at jeg ville fått store problemer med å fortsette et forhold til en som har vært utro. Du har nok bidratt selv til at han er kontrollerende og sjalu. Mannen sliter sikkert veldig med å stole på deg igjen. Du må nok bare fortsette i samme spor som nå en god stund fremover hvis du ønsker å berge dette forholdet. Lykke til.