"Skal vi være venner ...?"

[AnonymBruker]

Noen ord om hvordan vennskap ble til da vi var barn i anledning Pingvinuken:

Quote

Samtidig var livet så forunderlig enkelt. Falt man og slo seg, lot man tårene renne og skrek av full hals, og det å finne på noe spennende var ikke vanskelig: Spørsmålet "Skal vi leke?" åpnet helt nye og uutforskede horisonter, der man i det ene øyeblikket kunne være en tapper cowboy som skulle redde sivilisasjonen, mens man litt senere skulle få bamsen til å sovne, og kanskje også rekke å bli togfører før det ble middag. Å danne nye vennskap var heller ikke særlig problematisk; man gjorde ikke dette så utrolig komplisert og bablet om røde flagg og dealbreakere, men spurte kanskje "Liker du den røde brannbilen? Det gjør jeg også! Skal vi være venner?"

Tenk - så enkelt ting kunne være i barndommen: Man spurte rett og slett om man vil være venner, og i løpet av kort tid ble noe som kunne utvikle seg til et livslangt vennskap, til.

Riktignok er også barn forskjellige og kan holde andre utenfor ved å danne klikker, men sammenlignet med forholdet voksne mennesker har til hverandre, var barndommen på mange måter enklere; man ringte for eksempel spontant på døren og spurte om noen ville være med ut og leke, uten å måtte lage en omfattende timeavtale tre uker i forveien. Man kunne også si ting rett ut uten at dette ble overanalysert og misforstått. I tillegg kunne man krangle og slåss så blodet rant, for å så bli bestevenner dagen etter.

Hvordan tror du alle vi som skriver her, hadde vært mot hverandre dersom vi hadde vært barn ...?

- B.

Anonymkode: e3ed9...a96

[Gjest Geitis]

Synes KG har mye til felles med en barneskole i grunnen. Her er det bestevenner, klikker, de som erter, noen blir mobbet. Noen har store traumer og noen er fryktelig naive. Det er trygge voksne med massevis av kunnskap og barnslige trollunger. 
 

Så jeg tror det er ganske likt😅

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Geitis said:

Synes KG har mye til felles med en barneskole i grunnen. Her er det bestevenner, klikker, de som erter, noen blir mobbet. Noen har store traumer og noen er fryktelig naive. Det er trygge voksne med massevis av kunnskap og barnslige trollunger. 
 

Så jeg tror det er ganske likt😅

 Takk for svar - i bunn og grunn en fin analyse av forumet.

Anonymkode: e3ed9...a96

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd hele 3 personer si rett ut i voksen alder «nå er vi venner». Synes det er helt topp, da slapp jeg å lure hvor jeg hadde de. Og de er virkelig mine gode venner. 

Anonymkode: d8f0a...a91

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har opplevd hele 3 personer si rett ut i voksen alder «nå er vi venner». Synes det er helt topp, da slapp jeg å lure hvor jeg hadde de. Og de er virkelig mine gode venner. 

Anonymkode: d8f0a...a91

Godt å ha venner man er trygg på.

Men samtidig er det ganske tankevekkende hvor vanskelig voksne mennesker har for å si ting rett ut; riktignok finnes det enkelte som kommer med negative karakteristikker og skryter av hvor ærlige de er, men dette har ingen sammenheng med ærlighet; bare et påskudd til å si noe mindre pent til andre.

Når det gjelder positive kommentarer, virker det som om mange er mer gjerrige i språkbruken; tror en del forhold kunne ha fungert bedre dersom man hadde vært litt flinkere til å komme med komplimenter, og vise hvor mye man setter pris på den andre, uten å ta dette som en selvfølge.

Slik sett er barn mye flinkere til å vise takknemligheten sin, og når en 4-åring gir moren en varm klem og forteller at hun er verdens beste Mamma, er det ingen tvil om at dette blir sagt med hjertet.

- B.

Anonymkode: e3ed9...a96