Hadde dere reagert på dette under fødsel? Ekkel fødselslege

[AnonymBruker]

Jeg fødte for første gang for en måneds tid siden. Fødselen var et rent helvete å gå igjennom, og riene gjorde ikke jobben. Fikk høyeste dose epidural, men den virket ikke. Babyen var stjernekikker lenge og sto høyt i bekkenet, noe som gjorde alt ekstra jævlig vondt. Hadde håpløst dårlig fremgang, så måtte peise på med kraftig dose hormondrypp uten smertelindring, og babyen kom til slutt ut etter forløsning med vakuum. Fra vannet gikk og riene begynte tok det 30 timer før babyen var ute. Mot slutten før jeg begynte å trykke hadde jeg ren panikk, hyperventilerte og hylte fordi det var absolutt uutholdelig.

Må bare ta med litt backstory her for å få forklart situasjonen litt. Selv om fødselen var av det jævligere slaget, er det ikke fødselen i seg selv jeg har problemer med. Smertene og alt som fulgte med var stort sett glemt i det jeg fikk babyen min på brystet og jeg er ikke traumatisert på noen måte av selve forløpet.

Men jeg klarer altså ikke å glemme hvordan fødselslegen oppførte seg. Han gjorde ALDRI noen forsøk på å forklare ting han gjorde, som da han plutselig økte hormondryppet noe voldsomt. Jeg tryglet og ba han la være (selv om jeg i ettertid selvsagt forstår hvorfor han gjorde det), men han sa ingen verdens ting, faktisk så han ikke på meg i det hele tatt. Ingen forsøk på å betrygge eller oppmuntre, ikke en gang forklare hva som skjedde. I tillegg måtte han jo sjekke åpningen noen ganger, men det gjorde han helt uten forvarsel, bare kjørte fingrene oppi uten hensyn, uten å si noen ting. Det var ingenting som tilsa at han ikke kunne gi et lite forvarsel eller spørre om det var greit, for jordmora gjorde det hver gang hun sjekket, og var mye mer hensynsfull.

Det samme skjedde da han måtte sjekke åpningen under en rie, og flere ganger presset han fingrene langt opp i livmorhalsen og tøyet for å utslette siste kanten som var der. Han sa aldri noe da heller, alt var uten forvarsel. Det eneste jeg kan huske han sa, som var til en jordmor var "fittefis" i en eller annen sammenheng 😳 Jordmødrene var heldigvis fantastiske alle sammen, men dessverre var det fødselslegen som hadde styringa en stund mot slutten av forløpet.

Klarer ikke å riste av meg opplevelsen helt, for jeg har aldri før følt meg så lite respektert før som jeg gjorde med denne fødselslegen. Lager dette emnet bare i et forsøk på å bearbeide det jeg synes var en veldig ubehagelig opplevelse, hvor jeg var i en ekstremt sårbar situasjon fra før.  Har pratet med mine nærmeste om det, men føler meg fortsatt ikke helt ferdig med det.

Setter egentlig pris på alle slags innspill her, for jeg trenger å snakke mer om det.

Anonymkode: bff28...4d7

[AnonymBruker]

Det går an å be om en samtale på avd i ettertid  

Anonymkode: d1c5f...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det går an å be om en samtale på avd i ettertid  

Anonymkode: d1c5f...d16

Ikke med fødselslegen vel? 😅 Han vil jeg helst slippe å se noen gang igjen.

Anonymkode: bff28...4d7

[AnonymBruker]

Ville sendt inn en klage. Dårlig oppførsel av helsepersonell 

Anonymkode: 2403c...9ce

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg har hørt en veldig lik historie før, hvilket sykehus var dette? Venninnen min orket ikke klage, hun var så utkjørt, og fikk en kraftig fødselsdepresjon, men jeg synes virkelig du burde klage hvis du klarer. Min venninne følte det som et overgrep faktisk, og jeg er enig, det er absolutt ikke greit å behandles sånn i en så sårbar situasjon som en fødsel! 💔

Klem til deg, håper det går greit med deg nå. ❤

Anonymkode: 09f6a...ee7

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært takknemlig for at han var fokusert på jobben sin og sørget for at jeg fikk et friskt barn. Det er faktisk ikke en selvfølge under en slik krevende fødsel. Men for all del, fokuset heller på at han ikke respekterte deg. 

Anonymkode: 86339...eb2

[AnonymBruker]

Kom ikke jordmor/lege inn på rommet ditt og hadde en samtale med deg før du reiste?

Dessverre så er det mange leger som ikke har sosiale antenner.

De utdanner seg til leger fordi de er flinke faglig men ikke flink med mennesker.Jeg har hatt en del med helsevesenet å gjøre, og jeg har møtt et par leger som har vært helt blottet for empati. På videregående gikk jeg i klasse med en gutt som jeg faktisk i 3 år trodde var litt tilbakestående.

Han hadde et spesielt utseende, gikk i umoderne klær og var en av de mest usynlige guttene i klassen. Hørte nesten aldri at han snakket til andre enn lærer, og han hadde kun en eller to likesinnede som han stod sammen med i friminuttene.

Jeg prøvde flere ganger i løpet av de tre årene å snakke til han, men fikk veldig sjelden noe respons tilbake.

Hørte for noen år siden at han studerte til lege i Tyskland, og nå jobber som kirurg på sykehuset!

Jeg ble så sjokkert når jeg hørte det for jeg tenkte at han er jo ikke i stand til å kommunisere med andre mennesker.

Det er nok mange sånne kasuser som ender opp i  legeyrket.

Anonymkode: 8e8a9...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde vært takknemlig for at han var fokusert på jobben sin og sørget for at jeg fikk et friskt barn. Det er faktisk ikke en selvfølge under en slik krevende fødsel. Men for all del, fokuset heller på at han ikke respekterte deg. 

Anonymkode: 86339...eb2

Å vise hensyn til pasienten er faktisk en del av jobben. Som denne legen tydeligvis ikke gjorde. 
 

Har man ikke tid til å vise hensyn, er det så enkelt å gi beskjed om det også på forhånd. Ikke behandle dama som et dyr  som ikke kan kommunisere. 
 

 

Anonymkode: 0f04e...4f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2022 den 22.30):

Jeg føler jeg har hørt en veldig lik historie før, hvilket sykehus var dette? Venninnen min orket ikke klage, hun var så utkjørt, og fikk en kraftig fødselsdepresjon, men jeg synes virkelig du burde klage hvis du klarer. Min venninne følte det som et overgrep faktisk, og jeg er enig, det er absolutt ikke greit å behandles sånn i en så sårbar situasjon som en fødsel! 💔

Klem til deg, håper det går greit med deg nå. ❤

Anonymkode: 09f6a...ee7

Vil ikke si navnet på sykehuset i frykt for å bli gjenkjent, men det var på et lite sykehus på Nordvestlandet. Tusen takk, sett bort fra at jeg ikke klarer å riste helt av meg den opplevelsen så går det heldigvis fint med både meg og barnet ❤️

AnonymBruker skrev (På 27.4.2022 den 22.37):

Kom ikke jordmor/lege inn på rommet ditt og hadde en samtale med deg før du reiste?

Dessverre så er det mange leger som ikke har sosiale antenner.

De utdanner seg til leger fordi de er flinke faglig men ikke flink med mennesker.Jeg har hatt en del med helsevesenet å gjøre, og jeg har møtt et par leger som har vært helt blottet for empati. På videregående gikk jeg i klasse med en gutt som jeg faktisk i 3 år trodde var litt tilbakestående.

Han hadde et spesielt utseende, gikk i umoderne klær og var en av de mest usynlige guttene i klassen. Hørte nesten aldri at han snakket til andre enn lærer, og han hadde kun en eller to likesinnede som han stod sammen med i friminuttene.

Jeg prøvde flere ganger i løpet av de tre årene å snakke til han, men fikk veldig sjelden noe respons tilbake.

Hørte for noen år siden at han studerte til lege i Tyskland, og nå jobber som kirurg på sykehuset!

Jeg ble så sjokkert når jeg hørte det for jeg tenkte at han er jo ikke i stand til å kommunisere med andre mennesker.

Det er nok mange sånne kasuser som ender opp i  legeyrket.

Anonymkode: 8e8a9...f71

Huff ja, kommunikasjon er jo en så viktig del av legeyrket! Selv om man kan bli lege, betyr ikke det nødvendigvis at man bør... 

Hadde en kort samtale med jordmor om fødselen hvor jeg fikk se partogrammet over hele forløpet og hun forklarte litt diverse. Det var jo litt til hjelp, men fokuset lå stort sett kun på at det var en hard fødsel, og grunnene til at det ble sånn osv. Jeg tenkte ikke på å ta opp det med fødselslegen der og da, dessverre.

AnonymBruker skrev (På 27.4.2022 den 22.31):

Jeg hadde vært takknemlig for at han var fokusert på jobben sin og sørget for at jeg fikk et friskt barn. Det er faktisk ikke en selvfølge under en slik krevende fødsel. Men for all del, fokuset heller på at han ikke respekterte deg. 

Anonymkode: 86339...eb2

Han hadde ikke dårlig tid i hvert fall, for han drev og gikk ut og inn av fødestua. Kom inn, sa ikke et ord, stakk fingrene opp i livmorhalsen på meg og stakk igjen uten et ord. Kom inn igjen og peiste opp det helsikes dryppet noen hakk, sa ikke et ord, og så stakk han igjen. Jordmødrene hadde alltid tid til å vise hensyn og respekt. Selv om det var et hardt forløp var det aldri noe hastverk, for babyen hadde goood tid, og fosterlyden var hele tiden god.

Anonymkode: bff28...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg fødte for første gang for en måneds tid siden. Fødselen var et rent helvete å gå igjennom, og riene gjorde ikke jobben. Fikk høyeste dose epidural, men den virket ikke. Babyen var stjernekikker lenge og sto høyt i bekkenet, noe som gjorde alt ekstra jævlig vondt. Hadde håpløst dårlig fremgang, så måtte peise på med kraftig dose hormondrypp uten smertelindring, og babyen kom til slutt ut etter forløsning med vakuum. Fra vannet gikk og riene begynte tok det 30 timer før babyen var ute. Mot slutten før jeg begynte å trykke hadde jeg ren panikk, hyperventilerte og hylte fordi det var absolutt uutholdelig.

Må bare ta med litt backstory her for å få forklart situasjonen litt. Selv om fødselen var av det jævligere slaget, er det ikke fødselen i seg selv jeg har problemer med. Smertene og alt som fulgte med var stort sett glemt i det jeg fikk babyen min på brystet og jeg er ikke traumatisert på noen måte av selve forløpet.

Men jeg klarer altså ikke å glemme hvordan fødselslegen oppførte seg. Han gjorde ALDRI noen forsøk på å forklare ting han gjorde, som da han plutselig økte hormondryppet noe voldsomt. Jeg tryglet og ba han la være (selv om jeg i ettertid selvsagt forstår hvorfor han gjorde det), men han sa ingen verdens ting, faktisk så han ikke på meg i det hele tatt. Ingen forsøk på å betrygge eller oppmuntre, ikke en gang forklare hva som skjedde. I tillegg måtte han jo sjekke åpningen noen ganger, men det gjorde han helt uten forvarsel, bare kjørte fingrene oppi uten hensyn, uten å si noen ting. Det var ingenting som tilsa at han ikke kunne gi et lite forvarsel eller spørre om det var greit, for jordmora gjorde det hver gang hun sjekket, og var mye mer hensynsfull.

Det samme skjedde da han måtte sjekke åpningen under en rie, og flere ganger presset han fingrene langt opp i livmorhalsen og tøyet for å utslette siste kanten som var der. Han sa aldri noe da heller, alt var uten forvarsel. Det eneste jeg kan huske han sa, som var til en jordmor var "fittefis" i en eller annen sammenheng 😳 Jordmødrene var heldigvis fantastiske alle sammen, men dessverre var det fødselslegen som hadde styringa en stund mot slutten av forløpet.

Klarer ikke å riste av meg opplevelsen helt, for jeg har aldri før følt meg så lite respektert før som jeg gjorde med denne fødselslegen. Lager dette emnet bare i et forsøk på å bearbeide det jeg synes var en veldig ubehagelig opplevelse, hvor jeg var i en ekstremt sårbar situasjon fra før.  Har pratet med mine nærmeste om det, men føler meg fortsatt ikke helt ferdig med det.

Setter egentlig pris på alle slags innspill her, for jeg trenger å snakke mer om det.

Anonymkode: bff28...4d7

Hvis dette er sant vil jeg faktisk påstå at fu har vært utsatt for nesten-overgrep.

Men skal ha samtykke av den fødende før hun blir penetrert, med mindre det er fare for liv og død!!!

Jeg hadde skrevet et LANGT brev og klaget denne legen inn til fylkesmannen!!!

Anonymkode: cb097...073

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe liknende, og jeg mistenker at det er samme sykehus. Nordmøre? 

Anonymkode: c5f68...3c7

[Charminia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis dette er sant vil jeg faktisk påstå at fu har vært utsatt for nesten-overgrep.

Men skal ha samtykke av den fødende før hun blir penetrert, med mindre det er fare for liv og død!!!

Jeg hadde skrevet et LANGT brev og klaget denne legen inn til fylkesmannen!!!

Anonymkode: cb097...073

Enig, dette er faktisk helt uhørt behandling av en pasient og jeg håper du finner styrke til å sende klage TS. 

Endret 27. april 2022 av Charminia

[AnonymBruker]

Høres sykt ut. Virkelig ikke ok! Be om ettersamtale med jordmor og skriv klage! Håper det går bra med deg!

Anonymkode: a82ec...713

[PurpleTuliip]

Send en klage? 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis dette er sant vil jeg faktisk påstå at fu har vært utsatt for nesten-overgrep.

Men skal ha samtykke av den fødende før hun blir penetrert, med mindre det er fare for liv og død!!!

Jeg hadde skrevet et LANGT brev og klaget denne legen inn til fylkesmannen!!!

Anonymkode: cb097...073

Rettelse, du har blitt utsatt for overgrep.

Jeg hadde i ditt tilfelle faktisk vurdert å politianmelde for overgrep.

Jeg poster som anonym fordi jeg ikke vil bli gjenkjent, men jeg har blitt utsatt for overgrep og det du sier her er mitt største mareritt at skal skje ved fødsel!!!!!!

Jeg hadde blitt retraumatisert av det der!

Anonymkode: cb097...073

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har opplevd noe liknende, og jeg mistenker at det er samme sykehus. Nordmøre? 

Anonymkode: c5f68...3c7

Ikke Nordmøre, nei. Håper det går fint med deg! Forferdelig om det finnes flere sånne fødselsleger der ute...

Anonymkode: bff28...4d7

[AnonymBruker]

Ville kontaktet pasientombudet i din kommune og fortalt alt. Dette var en lege uten sosiale antenner, sånn oppførsel skal ikke godtas.

Anonymkode: b3401...021

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg gått videre med! Hadde følt det som et overgrep om noen bare stakk hånda inn i meg uten å si noe eller prøve å betrygge meg. Sånne folk har jobbet så lenge med det samme at de har blitt roboter. 

Anonymkode: c8b7f...0b3

[AnonymBruker]

Jeg henger meg på de andre her.. Send en klage! Jeg sendte inn en klage på barselavdeling for noen år siden, og jeg følte klagen ble tatt seriøst. 
Det du har opplevd er ikke ok!!

Anonymkode: 80315...f89

[AnonymBruker]

Send inn klage. De har ikke lov til å gjøre noe uten din bekreftelse. De SKAL spørre deg før de undersøker, også før de setter eller skrur opp drypp. Det trenger ikke være som et spørsmål, men en samtale hvor du istemmer er fortsatt et samtykke. Men uten å informere deg på noe vis har de ikke lov til. 

Hadde denne legen vært min, og jeg vært like tafatt i øyeblikket som deg, hadde det blitt alvorlig med mitt barn. Han sto også fast i bekkenet og åpningen skjedde det ikke mye med. Riene var sinnsyke og dryppet var jævelskapen selv. Jeg klarte ikke mer, og ropte mens tårene (og snørret) sprutet at de måtte skru av dryppet og at de hadde ikke lov å gi meg mer hvis jeg nektet. Smertene var langt fra normale, og jeg følte de ikke trodde på meg. Jeg visste at riene ville dappe fullstendig av uten, men jeg sa de måtte løse det på et annet vis. Pulsen til babyen gikk opp og det ble hastekeisersnitt. Hadde dryppet fortsatt og de prøvd å tvinge situasjonen gjennom mer, hadde det endt i katastrofesnitt, for babyen satt fast, hadde hodeomkrets på 39 cm og hadde navlesnora surret rundt hals og armer som en ryggsekk. 

Det er viktig at man er klar over egne rettigheter i fødsel, og at man tørr å stå i det og/eller klage i ettertid. Fødebagen på facebook har en historie om informasjon og samtykke.

Anonymkode: d7011...e94