Dere fra møblerte hjem! Hvordan ble dere dannet?

[AnonymBruker]

Var det mye korrigering, konsekvenser, samtaler om akseptabel atferd - hvordan var oppveksten deres som har ført til at dere er rolige og behersket? 

Jeg er gift med en fra bedre sosioøkonomisk bakgrunn enn meg selv. Forskjellen på barna i hans familie og i min er enorm! Barna i hans familie er så rolige og oppfører seg rolige og meeeget behersket. Til sammenligning er barna i min familie noen små apekatter og rabagaster. 

Hvordan har foreldrene i hans familie fått til det??

Anonymkode: ff43d...b06

[AnonymBruker]

Forventninger til barna fra de er små har nok ikke vært det samme.  Det forventes at barn bare oppfører seg og at det blir korrigert tidlig i hans familie, mens det nok i din familie nok har vært friere rammer og barn er barn holdning og dermed ikke opplært til alltid å kontrollere impulsene sine.

Anonymkode: b522d...047

[AnonymBruker]

Nå har jeg aldri puttet meg i en bås, av noe slag.

Men noe av det jeg oftest reagerer på her inne er bruk av straff. Og ikke minst hvordan "konsekvens" er misforstått. 

Barnet ødelegger noe - får ikke godteri lørdag. Barnet kommer ikke hjem som det skal - får husarrest. Barnet gjør ikke husarbeid - trekk i lommepenger. Barnet ber om mer godteri - får bare skarpt "nei". 

Barnet lærer bare hvordan det skal skjule atferd, ikke hvorfor atferden er feil. 

Mine foreldre brukte mye tid på å snakke, og forklare. Om vi gjorde noe feil førte det bare til en god samtale, der vi også måtte svare ut hvorfor vi hadde gjort det vi gjorde. At de var redd, at noe var farlig, at andre var såret, hva det ville si å være en del av et fellesskap, at om jeg ikke gjorde noe så betydde det at jeg lempet jobben på noen andre, at litt arbeid i dag ga stor avkastning i fremtiden. 

Anonymkode: 65a12...83b

[AnonymBruker]

Foreldre som gode forbilder. Det var aldri hevede stemmer hjemme, det var en selvfølge med bordskikk, takking, hente-til-andre-før-til-deg selv. Det ble påpekt (ikke rope inne, ikke synge ved bordet, ikke gå fra bordet før alle har spist og man har takket for maten og spør om å få gå, oppføre seg ekstra rolig ved besøk hjemme og ute). Altså, vi ble ikke kjefta på og straffet, det var bare slik verden var, og derfor var vi slik også. Raping, fising forekom ikke, derfor verken raper eller fiser jeg (helt uten å "holde det inne" eller få vondt i magen). Det gjør ikke mine barn heller. Oppfordring til å være hjelpsom og høflig, mye oppfordring til å lese bøker, spille instrument og gå tur (familien min var null interessert i idrett, men litt langrenn og fjellturer hører med, samt søndagstur og en og annen kveldstur). 

Anonymkode: b548e...a3e

[AnonymBruker]

Husk at personlighet også har mye å si. Jeg er vel fra et såkalt møblert hjem, og har alltid vært en «veloppdratt» flink pike. Mine søsken har også vært flinke, snille barn, som har skikket seg vel. 

Foreldrene mine drev ren konsekvensoppdragelse, med lite forklaringer såvidt jeg husker. Prøver å bryte den tradisjonen med mine barn. De er ikke så veloppdragne som jeg og mine søsken var😉

Anonymkode: bc13b...c6a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Foreldre som gode forbilder. Det var aldri hevede stemmer hjemme, det var en selvfølge med bordskikk, takking, hente-til-andre-før-til-deg selv. Det ble påpekt (ikke rope inne, ikke synge ved bordet, ikke gå fra bordet før alle har spist og man har takket for maten og spør om å få gå, oppføre seg ekstra rolig ved besøk hjemme og ute). Altså, vi ble ikke kjefta på og straffet, det var bare slik verden var, og derfor var vi slik også. Raping, fising forekom ikke, derfor verken raper eller fiser jeg (helt uten å "holde det inne" eller få vondt i magen). Det gjør ikke mine barn heller. Oppfordring til å være hjelpsom og høflig, mye oppfordring til å lese bøker, spille instrument og gå tur (familien min var null interessert i idrett, men litt langrenn og fjellturer hører med, samt søndagstur og en og annen kveldstur). 

Anonymkode: b548e...a3e

Men jeg forstår ikke hvordan man kom seg igjennom småbarnsfasen uten å heve stemmen? 

Anonymkode: ff43d...b06

[AnonymBruker]

Denne skal bli gøy å følge!

 

I følge KG har barna det best så lenge de blir oppdratt av de som ikke er så bemidlet. Se en debatt om Oslo vest og det blir nærmest hylekor om hvor uansvarlige de er der, bare prioriterer jobb etc.

Jeg er enig med deg ts. De som kommer fra en ordentlig familie, en møblert familie, høy sosioøkonomisk bakgrunn har bedre betingelser og forutsetninger enn de som er dårligere stilt.

Anonymkode: d0374...033

[AnonymBruker]

Tror egentlig bare det handler om hva som aksepteres av oppførsel. Jeg har en onkel som er gift med en dame fra en «barn er barn»/«alt flyter»-familie og de ungene har alltid vært helt ville fordi de fikk lov til alt, og fikk null input på folkeskikk/oppførsel. Alle mine andre kusiner/fettere oppfører seg normalt bra. Det er virkelig merkbar forskjell.

Anonymkode: ab795...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var det mye korrigering, konsekvenser, samtaler om akseptabel atferd - hvordan var oppveksten deres som har ført til at dere er rolige og behersket?

I betydningen møbelert hjem: jeg kommer fra en «historie» med «forventninger».

Det var forventet du var sivilisert og dannet…

Jeg kommer også fra ett hjem der min mor var alkis og notorisk utro , mine besteforeldre ekstremister på morfin og kontinuerlig tredje verdenskrig innom fire vegger….

Men utenfra så det bra ut.

Jeg tror mye av grunnen til at jeg er velbalansert og behersket, er at jeg har sett alternativet…

Anonymkode: 06acd...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg forstår ikke hvordan man kom seg igjennom småbarnsfasen uten å heve stemmen? 

Anonymkode: ff43d...b06

Det er da mulig å være bestemt uten høy stemme, sint til og med…. Jeg finner meg ikke i å bli kjeftet på og ropt til og da gjør jeg jo ikke det til ungene mine heller… har to som oppfører seg fint selv om jeg aldri kjefter og smeller. Er nok litt av det med at når man er sliten og kort lunte går man rett i «normalen» altså det man er vokst opp med og vant til rundt seg. Ser det på venninner som riper og skriker til unga på butikken, foreldrene deres gjorde også det da vi var små..

Anonymkode: 6151a...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men jeg forstår ikke hvordan man kom seg igjennom småbarnsfasen uten å heve stemmen? 

Anonymkode: ff43d...b06

Jeg vokste også opp slik. 

Det jeg husker er voksne som satt seg ned på kne. Så rett på oss. Snakket rolig, eller var bare stille. Innimellom måtte si "nå går vi og setter oss her borte". Eller sa fra på en bestemt måte, men med en forklaring. 

Som forstod at de vi følte var veldig, veldig reellt. En treåring som får hysterisk anfall for feil pålegg - det er det viktigste i dennes verden der og da, og da hjelper det ikke å bli møtt med kjeft og frustrasjon. 

Anonymkode: 65a12...83b

[fru Alving]

Det er nok noe med stemning og forventninger i hjemmet som går inn. 

Jeg vokste opp i et middelklassehjem med voksne foreldre og ok økonomi. Ikke rikdom altså men god plass og orden på alt.

Hos naboene der venninnen min bodde, var det svært unge foreldre. Mor var bare 17 når hun fikk barn og der var det annerledes enn hos meg. Det vil jeg si var et typisk arbeiderklassehjem, ingen av foreldrene hadde utdannelse og de jobbet typ i butikk og på bilverksted. Foreldrene rapte og feis åpenlyst😆Mor i huset kunne skrike til datteren sin, dritunge osv

Min mor skrek aldri til meg. De hadde lite plass og bodde kummerlig men var snille og gode foreldre(på tross av ropingen)

Min venninne var også svært annerledes enn meg, hun kom ofte i konflikt med andre barn og fant aldri sin greie hverken på skole eller i fritiden. Mens jeg ble oppfordret til å spille og gå i speideren slutte hun med det meste fordi det "ikke var gøy" Hun har som voksen hatt lite utholdenhet og ikke fullført noen høyere utdanning.

Vi var selvsagt ulike av person, men jeg tror og at omgivelsene hadde betydning.

 

 

[AnonymBruker]

Ok, så hvordan ville dere dannede løst at ungen er helt hyper og ikke klarer å roe seg ned etter barnehagen? Han er liksom iferd med å bli som de i min familie og jeg kan jo se at det er mer fordeler med å være som mannens familie. Han kommer hjem med kort lunte og klarer ikke finne ro med noe som helst. I helgene er det mye leking med andre barn og hjemmekos , men sjeldent så avslappa. 

 

Ts.

Anonymkode: ff43d...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ok, så hvordan ville dere dannede løst at ungen er helt hyper og ikke klarer å roe seg ned etter barnehagen? Han er liksom iferd med å bli som de i min familie og jeg kan jo se at det er mer fordeler med å være som mannens familie. Han kommer hjem med kort lunte og klarer ikke finne ro med noe som helst. I helgene er det mye leking med andre barn og hjemmekos , men sjeldent så avslappa. 

 

Ts.

Anonymkode: ff43d...b06

Aller først bør du endre egne merkelapper. Det finnes god oppdragelse, og dårlig oppdragelse, i alle samfunnslag.

Hva føler barnet når dette skjer? Han er kanskje ikke så verbal ennå, men hva skjer inni han, tenker du? 

Han gjør ikke dette for å være en liten jævel, men det er et eller annet som ikke er ok i hans verden. Det er ditt utgangspunkt. 

 

Anonymkode: 65a12...83b

[AnonymBruker]

Tror det har mye med hva foreldrene er vant til og, og forventninger til barna. Da jeg vokste opp lærte vi god borskikk, det gikk an å forsyne seg flere ganger, ikke albuer på bordet, bruk av innestemme, ikke lene seg over bordet osv. Vi hadde også faste måltider som familie der vi snakket om dagen og gjerne om ting fra samfunnet ellers. Vi hadde spillkvelder med noe litt ekstra godt å spise på fredagskvelden, gikk søndagstur og spiste felles frokoster i helgene. Vi barna spilte instrumenter, var med i speider og en idrett. Vi gikk på teater, kunstutstillinger osv. Jeg er vokst opp på begynnelsen av 2000 tallet for de som nå lurer på om jeg er 70.

Vi ble også fulgt opp på skolen og det var en forventning om at vi skulle ta en utdanning, ingen føringer på hvilken, men å ikke ta en utdanning var ikke aktuelt. 

Vi hadde klare regler vi måtte forholde oss, og konsekvenser ved brudd. Konsekvensene samsvarte med typen ting vi "brøt" av regel. Det var lite kjefting fordi ting var avklart og enkelt å forholde seg til. 

Dette er også den måten min mor er oppdratt og slik hennes familie er. Min far sin familie er en litt annen type gjeng. Husker det ofte kunne være gøyere der, fordi ting var så fritt. Der reiste de seg når de var ferdig å spise, de klatret i sofaen og løp inne. Jeg husker selv at det var kjekt, men ikke over lengre tid. Min mor har også fortalt meg at en gang vi ble invitert på overnatting hadde jeg sagt til henne at jeg ikke orket, for det var som å bo på et sirkus. 

Så jeg tror forventningene man har til de rundt seg og rollemodellene man har rundt seg har litt å si. Jeg husker også at min tante kjeftet mye mer enn mamma, og de hadde det alltid rotete og det var kaos, mens hos oss var det roligere. 

Anonymkode: 21617...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ok, så hvordan ville dere dannede løst at ungen er helt hyper og ikke klarer å roe seg ned etter barnehagen? Han er liksom iferd med å bli som de i min familie og jeg kan jo se at det er mer fordeler med å være som mannens familie. Han kommer hjem med kort lunte og klarer ikke finne ro med noe som helst. I helgene er det mye leking med andre barn og hjemmekos , men sjeldent så avslappa. 

 

Ts.

Anonymkode: ff43d...b06

Mine barn har aldri vært helt hypre etter barnehagen. Men, dette kommer jo veldig an på barnet og hvordan barnet fungerer generelt. Ikke nødvendigvis oppdragelse. Kan også ha med kosthold å gjøre. 
Vi var alltid opptatt av at barna skulle ha en mest mulig rolig og stressfri hverdag i småbarnsårene. De hadde sjelden lange dager i barnehagen for eksempel. Vi har også vært opptatt av å finne en god balanse mellom aktiviteter og hvile/rolig tid hjemme. 
På generell basis er gode rutiner, forutsigbarhet og trygghet viktige stikkord for småbarnsfamilier. Masse nærhet og kjærlighet kombinert med faste rammer, grenser og en dose vanlig folkeskikk. 
 

Anonymkode: 3ded0...b3b

[AnonymBruker]

Barn gjør det du gjør, ikke det du sier. Derfor lærer barn seg å oppføre seg dersom de voksne gjør det, og korrigerer uakseptabel oppførsel, samtidig som barna ved deres oppførsel lærer hva som er bra. 

Voksne som brøler og skriker til barna får selvfølgelig barn som brøler og skriker. 

Anonymkode: 1336e...9a1

[Whistler]

TS, du starter med en generalisering og en hypotese.  Kanskje stemmer den, eller så stemmer den ikke. 
Ufordragelige unger finnes i alle lag, omen det betyr ikke at de kan oppføre seg der det er påkrevd.
Du kaller det dannelse, kanskje er det snarere en utdannelse.

Siden du starter med en generalisering skal du få et par tilbake.  De fra bedre sosioøkonomiske hjem har bedre rammefaktorer for å få det til.  Mer tid, mer utdanning og mindre stress.

Grensesetting og påregnelige konsekvenser er virkemidler som kan brukes.  Rutiner og faste holdepunkter fungerer også.

Rydding etter lek premieres med ros. Å ikke rydde etter lek får en konsekvens - hver gang.
Uakseptabel oppførsel verbalt, fysisk eller annet får en konsekvens - hver gang.
God oppførsel premieres med ros, klapp på skuldra, annen berøring.  Vi er pattedyr.  God nærhet har en verdi.

Alle spiser middag samtidig.  Ingen går fra før de er ferdige med måltidet, takket for maten og bedt om å få gå. Ofte trener man på at alle sitter til alle er ferdige.  Det må ikke skje noe annet kontinuerlig, og det hjelper på om måltidene oppleves som et fristed for en god samtale og fellesskap.
Til frokost på lørdag og søndag gjelder samme regler.  Ingen spiser måltider uten å være påkledd.  Nattøy og undertøy er ikke spiseklær. Lue er et uteplagg.  Ikke start måltidene før alle i huset har satt seg.
De som ikke skårer på trening hjemme, skårer ikke på kampene ute heller.  Det læres hjemme og utføres borte.

Takk er kun en stavelse.  Det koster ingen ting å si det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har jeg aldri puttet meg i en bås, av noe slag.

Men noe av det jeg oftest reagerer på her inne er bruk av straff. Og ikke minst hvordan "konsekvens" er misforstått. 

Barnet ødelegger noe - får ikke godteri lørdag. Barnet kommer ikke hjem som det skal - får husarrest. Barnet gjør ikke husarbeid - trekk i lommepenger. Barnet ber om mer godteri - får bare skarpt "nei". 

Barnet lærer bare hvordan det skal skjule atferd, ikke hvorfor atferden er feil. 

Mine foreldre brukte mye tid på å snakke, og forklare. Om vi gjorde noe feil førte det bare til en god samtale, der vi også måtte svare ut hvorfor vi hadde gjort det vi gjorde. At de var redd, at noe var farlig, at andre var såret, hva det ville si å være en del av et fellesskap, at om jeg ikke gjorde noe så betydde det at jeg lempet jobben på noen andre, at litt arbeid i dag ga stor avkastning i fremtiden. 

Anonymkode: 65a12...83b

Samme jeg er visst dannet fordi jeg er så nøytral rundt moren min. Hun straffet meg fysisk for forskjellige ting og jeg forsto ikke hvorfor. Men jeg lærte meg å unngå henne selv om det ikke hjalp. Hun straffet meg fysisk fra alder 3 cirka til jeg var 21.

Anonymkode: 43e4f...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, så hvordan ville dere dannede løst at ungen er helt hyper og ikke klarer å roe seg ned etter barnehagen? Han er liksom iferd med å bli som de i min familie og jeg kan jo se at det er mer fordeler med å være som mannens familie. Han kommer hjem med kort lunte og klarer ikke finne ro med noe som helst. I helgene er det mye leking med andre barn og hjemmekos , men sjeldent så avslappa. 

 

Ts.

Anonymkode: ff43d...b06

Dette høres ut som en typisk utslitt unge som har hatt en litt for lang dag i barnehagen og er overstimulert. Han trenger å roe seg ned og hvile. Du må veilede ham til han finner roen.

Anonymkode: 75622...971