Lykkelig i 60-80% med små barn, eller ustabil og ulykkelig i 100%

[AnonymBruker]

Jeg har en del å stri med. Har to barn og mann som omskoleres og må bruke mye tid på studier.

Nå har jeg fått ny jobb og fikk 60% stilling. Mulighet til å jobbe opp mot 80% som oftest pluss at jeg også har et par strø jobber som gir en tusen lapp eller to i mnd. ca.

Kjenner litt på nederlag og press mot å jobbe fult. Kjenner derimot at om jeg jobber fult ,så er det kaos hjemme. Jeg er sur mot barna, det er rot i alle skuffer og skap. Det tar tid fra barna når vi må vaske. Nå i åtti prosent,  så har jeg tid til å ha tålig kontroll uten at det er helt totalt kaos. Enda bedre i seksti.

Noen flere som velger å ha lykke fremfor mye i lønn? Uff.

 

Anonymkode: 1183e...bf2

[AnonymBruker]

Klarer du deg økonomisk med 60-80%? Isåfall kjør på! Det trenger jo ikke være for resten av livet, men nå når du har små barn og tar mye tid og energi så er det kanskje akkurat det familien deres har brukt for.

Anonymkode: 42393...7e5

[AnonymBruker]

Har selv akkurat valgt å gå fra 100% stilling til 50% pluss ekstravakter av akkurat det du beskriver. Tiden strekker ikke til. Mannen min jobber 12-timers dager og kabalen hjemme går ikke opp. Har vært 50% sykemeldt grunnet utmattelse de siste par månedene, og har funnet ut at hele familien har det bedre slik (med meg i halv stilling). Økonomisk er det uproblematisk for oss, og da ser jeg ingen grunn til å la være. Ja jeg mister noen pensjonspoeng, men ungene er da ikke små for alltid. Ser for meg å øke stillingen igjen gradvis etterhvert som de blir eldre, mer selvstendige og mer selvgående. Akkurat nå går det ikke å jobbe fullt, og jeg vil heller være lykkelig disse årene med småbarn enn å være overarbeidet og konstant stresset. Kan heller jobbe mer når ungene blir større og stresset på hjemmebane avtar. Ungene er nå 1, 3 og 5 år og trenger meg jo 110% av tiden hjemme. Det skal de få  

Anonymkode: c559a...b5f

[AnonymBruker]

Jeg jobber redusert og har det så mye bedre! Jeg har kommet dit at jeg er fornøyd. Jeg har bolig, bil, penger på sparekonto og fond. Så befriende å ha mulighet til å jobbe redusert og rett og slett få mer fritid! Og overskudd ikke minst

Anonymkode: ef4a7...4a0

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med barn nummer 2, og skal og ned i stilling etter permisjonen. 

Jeg innser at jeg ikke har nok energi til full jobb + barn + mann + hus osv. Jeg vil heller gå ned i stilling, enn å ende opp som sykemeldt/utbrent. 

Jobben min (barnehagelærer) er rett og slett for slitsom til at jeg klarer 100% når barna er små. Kanskje jeg hadde klart det om jeg hadde en jobb med mindre stress. 

Anonymkode: c2097...2a5

[AnonymBruker]

Hadde vi hatt økonomi til det, så skulle jeg svært gjerne gjort det samme!

Anonymkode: 04d93...ef2

[AnonymBruker]

Jeg er i samme dilemma, ts 😥 Skal jeg fortsette i jobben og tjene 400.000 i redusert stilling men som likevel innebærer mange reisedager i året eller bytte til en jobb hvor jeg tjener ca 200.000 i redusert stilling men kommer hjem hver dag? Har to små barn, og har inderlig lyst til å se de daglig.

Jeg lurer på om det gagner barna mest å ha foreldre med god økonomi eller  middels god økonomi men hvor mor kommer hjem hver dag.. 

Anonymkode: c2f29...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har selv akkurat valgt å gå fra 100% stilling til 50% pluss ekstravakter av akkurat det du beskriver. Tiden strekker ikke til. Mannen min jobber 12-timers dager og kabalen hjemme går ikke opp. Har vært 50% sykemeldt grunnet utmattelse de siste par månedene, og har funnet ut at hele familien har det bedre slik (med meg i halv stilling). Økonomisk er det uproblematisk for oss, og da ser jeg ingen grunn til å la være. Ja jeg mister noen pensjonspoeng, men ungene er da ikke små for alltid. Ser for meg å øke stillingen igjen gradvis etterhvert som de blir eldre, mer selvstendige og mer selvgående. Akkurat nå går det ikke å jobbe fullt, og jeg vil heller være lykkelig disse årene med småbarn enn å være overarbeidet og konstant stresset. Kan heller jobbe mer når ungene blir større og stresset på hjemmebane avtar. Ungene er nå 1, 3 og 5 år og trenger meg jo 110% av tiden hjemme. Det skal de få  

Anonymkode: c559a...b5f

Kan jeg spørre hvorfor dere har valgt å løse det slik? Personlig hadde jeg ment at mannen min måtte ha redusert sitt arbeid hvis det var slik at jeg ble så sliten at jeg ble sykmeldt. Jeg hadde heller aldri ønsket å miste pensjonspoeng i så stor grad pga redusert stilling, mens mannen fortsatte å jobbe så mye. Om han hadde tjent veldig godt, eid eget selskap eller vært leder hadde jeg forstått at han måtte jobbe mye, men da hadde jeg undersøkt hvordan jeg kunne fått kompensert tap i inntekt og pensjonspoeng gjennom at han formelt sett «lønnet» meg sånn at det ikke gikk utover mine egne rettigheter senere i livet. 

Anonymkode: c7596...2a4

[AnonymBruker]

Jobber 80%

Om jeg får litt mindre pensjon bryr meg ikke.

Svigerfar døde 2 år etter at han ble pensjonist så han mistet noen pensjonspoeng han også dessverre.

Anonymkode: ba80f...35b

[AnonymBruker]

Mange sier at de ikke har økonomi til det, men sier de da egentlig at de prioriterer dyr/stor bolig, to biler, kanskje hytte eller båt, eller mye shopping fremfor egen helse? Alt har sin pris.

Men om man er på randen til utbrenthet, er det to ting som bør gjøres:

1. Gå over økonomien og prioriteringer. Er det mulig å kutte enkelte poster, i hvert fall for en periode? Helse bør komme foran økonomi dersom man har til overs etter livsviktige poster som mat, strøm o.l. En pause fra 100% kan jo igjen gi overskudd til å finne måter å øke inntekten på i ettertid. Investering i egen helse er i det lange løp også investering i økonomien, da det er ekstremt dyrt å bli langvarig syk. 
 

2. (Spesielt om pkt. 1 ikke er mulig): Trives du virkelig i jobben din? Er det andre lignende jobber du kan søke på, men som kan ha mindre stress eller bedre arbeidsmiljø? Er det en utdanning du alltid har drømt om og kan søke på, som igjen vil kreve nøysomhet i pkt. 2 over. 
 

Nå er ikke dette alltid realistisk for f.eks. mange lavtlønnede alenemødre, men de fleste av oss som er to om familien AS har større muligheter enn vi tror. Ser man begrensninger, så finner man alltid noen. Samme med muligheter. 

Anonymkode: 88765...2eb

[AnonymBruker]

Jeg synes helse går foran økonomi så lenge man har økonomi nok til det vesentlige. Det er nok mange som vil kunne få et bedre liv ved å jobbe mindre og redusere forbruket. Statusjag og pengemas er ikke noe for oss. Vi bor et sted med lave boligpriser, ok betalte jobber i det offentlige, og 80% stilling på hver av oss. Jeg tenker ikke at vi mangler noe, men vi har heller ikke så høyt forbruk. Begge hr lik økonomisk sans og har vært sparsommelige og økonomisk uavhengige siden vgs. Det gjør at vi har råd til å prioritere å jobbe redusert. Både jeg og kona er svært fornøyd med å kunne bruke mer tid med barna gjennom redusert arbeid, og som ts sier: vi merker stor forskjell på familiens totale stressnivå. Er det mulig så gjør det! Livet er ikke penger! 

Anonymkode: ee48f...166

[AnonymBruker]

Jeg jobbet 70% turnus når barna gikk i Bhg. Nydelig for de som hadde fine og rolige dager innimellom med lange morgener før kveldsvakt og fri innimellom. Når de startet på skolen byttet jeg jobb til dagstilling. Jobber nå 80% for å få fleksibiliteten jeg er vant til med å få de fleste skoleferiene på hytta mot at jeg bytter fridager og trikser. Mannen min har eget firma og vi har valgt bort hus i fordel for rekkehuset vi har bodd i, i snart 15 år. Jeg sparer pensjon i fond hver mnd. 

Anonymkode: 79f16...20b

[AnonymBruker]

Hurra for deltidsjobb, og god tid med barna 😊👍

Anonymkode: 0d644...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kan jeg spørre hvorfor dere har valgt å løse det slik? Personlig hadde jeg ment at mannen min måtte ha redusert sitt arbeid hvis det var slik at jeg ble så sliten at jeg ble sykmeldt. Jeg hadde heller aldri ønsket å miste pensjonspoeng i så stor grad pga redusert stilling, mens mannen fortsatte å jobbe så mye. Om han hadde tjent veldig godt, eid eget selskap eller vært leder hadde jeg forstått at han måtte jobbe mye, men da hadde jeg undersøkt hvordan jeg kunne fått kompensert tap i inntekt og pensjonspoeng gjennom at han formelt sett «lønnet» meg sånn at det ikke gikk utover mine egne rettigheter senere i livet. 

Anonymkode: c7596...2a4

Mannen min er jo student og det krever jo mye. Skal han ta studiet over flere år , så blir det jo også et inntekt tap??? Alt er ikke penger. 

Anonymkode: 1183e...bf2

[AnonymBruker]

Om du er lykkelig i 60-80% stilling og ulykkelig i 100% stilling sier vel valget seg selv... 

Det er kun tre negative sider ved å jobbe deltid, som jeg ser det:

1) Økonomien går ikke rundt. Dette virker ikke som er problemet deres.

2) Man får mindre i pensjon. Her kan du kanskje spare litt på egenhånd? Men ville selv ikke bekymret meg, dette er jo avhengig av forbruket ditt.

3) Mindre karrieremuligheter i framtida. Dette gjelder for karrieremennesker som ønsker å stige i gradene og sette sitt merke på en bedrift for eksempel. Dette gjelder altså ikke de fleste. 

Anonymkode: 32f8c...661

[AnonymBruker]

Ville hellere skaffet vaskehjelp enn å gå ned i stilling for å vaske selv iaf.. Effektiv vasking og mer behagelig for meg selv, win win. Bruker også matkasse fremfor å bruke masse tid på planlegging og handling. De to tingene gir meg mye mindre stress i hverdagen, mye mer enn om jeg hadde gått ned i stilling og fortsatt måttet gjøre de samme oppgavene men på kortere tid.

Anonymkode: 28817...975

[AnonymBruker]

Jeg tror at med barn så kan det være vanskelig med 100% ja. Det vil gå ut over det på hjemmebane. Jeg synes det er vanskelig nok med 100% uten barn, og jeg ser at folk med små barn sliter.

Foreldrerollen er jo veldig viktig tross alt!

Anonymkode: 789e4...d5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mannen min er jo student og det krever jo mye. Skal han ta studiet over flere år , så blir det jo også et inntekt tap??? Alt er ikke penger. 

Anonymkode: 1183e...bf2

Sitatet jeg svarte på beskrev at mannen jobber 12 timer og at det var uproblematisk rent økonomisk at personen som skrev innlegget jobber 50%

 

var det deg? Jeg vet penger ikke er alt, det var heller ikke mitt fokus i svarer jeg skrev. 

Anonymkode: c7596...2a4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått barn enda, men har bestemt meg for å ikke jobbe 100 % med småbarn. Vi sparer ganske mye hver måned, så vi har råd til dette. Jeg vet også at jeg skal arve ganske mye, så jeg er ikke bekymret for mindre pensjon.

I tillegg har jeg i utgangspunktet en høy lønn, så ved å gå ned til 80 % vil jeg fremdeles tjene greit. Jeg er heldig som har et godt utgangspunkt for å tåle å tjene mindre. 

Og en del av grunnen er at jeg ser hvor sliten min mor er nå som pensjonist. Hun jobbet masse hele yrkeskarrieren, og nå orker hun ikke gjøre så mye. Jeg vil ikke jobbe meg i hjel når vi skal jobbe i så mange år, og jeg vil ha overskudd til å trene og ha en hobby eller to.

Anonymkode: 1bfbd...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2022 den 1.45):

Kan jeg spørre hvorfor dere har valgt å løse det slik? Personlig hadde jeg ment at mannen min måtte ha redusert sitt arbeid hvis det var slik at jeg ble så sliten at jeg ble sykmeldt. Jeg hadde heller aldri ønsket å miste pensjonspoeng i så stor grad pga redusert stilling, mens mannen fortsatte å jobbe så mye. Om han hadde tjent veldig godt, eid eget selskap eller vært leder hadde jeg forstått at han måtte jobbe mye, men da hadde jeg undersøkt hvordan jeg kunne fått kompensert tap i inntekt og pensjonspoeng gjennom at han formelt sett «lønnet» meg sånn at det ikke gikk utover mine egne rettigheter senere i livet. 

Anonymkode: c7596...2a4

Mannen min eier og drifter sitt eget selskap, og tjener utrolig godt. Han kan selge selskapet og begynne å jobbe 8-16, men da taper vi helt ekstremt mye mer enn dersom jeg reduserer min stilling. Vi taper nesten 400.000kr MER i året, enn om jeg reduserer. Dette er en beslutning vi har tatt i fellesskap, med familien og felles økonomi i fokus. 

Jeg er ikke bekymret for hva som skjer senere i livet. Vi har sparepenger og forsikringer (både felles og hver for oss) som gjør at jeg klarer meg uansett - i fall jeg blir ufør eller lignende. Pensjon tar jeg igjen senere, taper noen pensjonskroner på dette ja - men det er ikke mange år det er snakk om i det store og det hele. Det er verdt det.

Anonymkode: c559a...b5f