Noen med atypisk depresjon her?

[AnonymBruker]

Jeg har innsett at jeg har atypisk depresjon. Egentlig trodde jeg at det «bare» var ptsd, men jeg tror nok jeg har dette i tillegg. Føles som jeg beveger meg i sirup, eller som at jeg har vekter på armer og bein - kroppen er tung og uten energi. Jeg føler meg også verdiløs, at livet ikke har mening og har i perioder vært suicidal.  Og så spiser jeg alt for mye, hele tiden, og veldig trøtt og tom.

Men jeg står opp om morran, kan le av ting, følger opp barna med aktivitet og lekser, «fungerer» på en måte. 

Er det andre som har atypisk depresjon og hva gjør dere for å bli bedre?

Anonymkode: eb89b...241

[AnonymBruker]

Har du sjekket alle vitamin og mineraler i kroppen? Det kan være en årsak til det du beskriver. Mye mat kan også gjøre en tom, sliten og tung. 
 

Så lenge du ikke har blitt diagnosert noen sted, blir det litt feil å spekulere i ulike diagnoser når det er mye annet som trenger å bli utelukket først. 

Anonymkode: b6355...f80

[Sofakona]

Jepp...jeg har to barn, en på skolen og en i barnehage. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg ligger i sengen hele dagen.

Idag har vært en skikkelig teit dag...etter jeg leverte barna ble jeg bare sittende i sofaen..orket ingen ting..gad ikke.

Jeg føler ofte for å gråte..føler der helt i magen/ hjerte. Føler meg ofte som en dårlige mor og kone...føler at jeg ikke er vært noe. Når barna går å legger seg vil jeg bare legge meg.. finner ikke noe glede av å være oppe lenger...

Finner lite glede i noe..annet en barna mine.  Har dessverre ikke funnet noe ting som gjør meg bedre..må ta en dag av gangen

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg har en atypisk depresjon, men jeg kjenner igjen det med å bevege seg i sirup. Jeg kan bli plutselig overveldet av en ekstrem trøtthet som gjør at jeg nesten ikke klarer holde øynene åpne, og det føles som om alle bevegelser blir så treige. Jeg har lenge trodd det var en form for atypisk angst, men er nå henvist til utredning for adhd uoppmerksom type (ADD) (ikke bare på grunnlag av dette, men har flere andre symptomer som tyder på det). 

Har du snakket med lege om hvordan du har det? Første steg er vel å ta blodprøver og utelukke mangler eller andre årsaker. ❤️

Anonymkode: 133ab...f5c

[AnonymBruker]

Kan noen si litt om hva atypisk depresjon er? Eller hva som gjør at det er en "atypisk" form for depresjon? 

Jeg tror også at jeg kan ha ADD, kanskje.. Føler meg i hvert fall ikke deprimert hele tiden, og kan være i ganske godt humør. Men så blir jeg plutselig skikkelig, skikkelig deppa.. Fikk diagnosen depresjon da, men føler jo ikke at det stemmer helt.

Anonymkode: f8ba6...073

[AnonymBruker]

Atypisk depresjon 

Anonymkode: eb89b...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Har du sjekket alle vitamin og mineraler i kroppen? Det kan være en årsak til det du beskriver. Mye mat kan også gjøre en tom, sliten og tung. 
 

Så lenge du ikke har blitt diagnosert noen sted, blir det litt feil å spekulere i ulike diagnoser når det er mye annet som trenger å bli utelukket først. 

Anonymkode: b6355...f80

Hvordan er din atypiske depresjon? Hva gjør du for å bli bedre?

Anonymkode: eb89b...241

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har innsett at jeg har atypisk depresjon. Egentlig trodde jeg at det «bare» var ptsd, men jeg tror nok jeg har dette i tillegg. Føles som jeg beveger meg i sirup, eller som at jeg har vekter på armer og bein - kroppen er tung og uten energi. Jeg føler meg også verdiløs, at livet ikke har mening og har i perioder vært suicidal.  Og så spiser jeg alt for mye, hele tiden, og veldig trøtt og tom.

Men jeg står opp om morran, kan le av ting, følger opp barna med aktivitet og lekser, «fungerer» på en måte. 

Er det andre som har atypisk depresjon og hva gjør dere for å bli bedre?

Anonymkode: eb89b...241

Jeg skal ikke diagnostisere deg. Men om du har PTSD, kan ikke symptomene du beskriver være ett ledd i det? Mye av det du beskriver ville jeg lagt til opplevelsen av å være i «overlevelsesmodus»

https://cgrc.org/blog/trauma-and-the-brain-signs-you-might-be-in-survival-mode/

Anonymkode: 9d1bd...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Atypisk depresjon 

Anonymkode: eb89b...241

Skjønner ikke helt hva det atypiske er? Vanlige kriterier på depresjon er jo spise mer eller mindre enn man pleier. Soving er det samme, noen sover mer andre får ikke sove.

Anonymkode: 5d35c...05b

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner ikke helt hva det atypiske er? Vanlige kriterier på depresjon er jo spise mer eller mindre enn man pleier. Soving er det samme, noen sover mer andre får ikke sove.

Anonymkode: 5d35c...05b

Enig i at det var dårlig beskrivelse. Jeg tror denne er bedre: https://en.wikipedia.org/wiki/Atypical_depression  Kort fortalt er atypisk depresjon at man har depresjon, men fungerer normalt på enkelte områder. For trådstarter er det rundt barna. 

 

Anonymkode: 6dd2b...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Enig i at det var dårlig beskrivelse. Jeg tror denne er bedre: https://en.wikipedia.org/wiki/Atypical_depression  Kort fortalt er atypisk depresjon at man har depresjon, men fungerer normalt på enkelte områder. For trådstarter er det rundt barna. 

 

Anonymkode: 6dd2b...fbb

Så det er ikke typisk opprettholde en fasade? Ikke engang hvis man er alene med barn? Er det typiske å legge seg rett ned og dra dyna over hodet? Enten man er på jobb eller sammen med barna sine så er det ikke uvanlig å strekke seg så langt det går?

Anonymkode: 5d35c...05b

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så det er ikke typisk opprettholde en fasade? Ikke engang hvis man er alene med barn? Er det typiske å legge seg rett ned og dra dyna over hodet? Enten man er på jobb eller sammen med barna sine så er det ikke uvanlig å strekke seg så langt det går?

Anonymkode: 5d35c...05b

Jeg vet ikke, men da jeg var innlagt første gang fikk jeg atypisk alvorlig depresjon. Jeg klarte på et vis å komme meg ut på trening, og jeg kunne lyse opp og le litt i enkelte situasjoner, men ellers var jeg sengeliggende, lå bare og så opp i taket, var suicidal, utmattet etc. Jeg var innlagt i syv måneder. 

I tiden før innleggelse så holdt jeg på, på samme vis. Bare at da klarte jeg å gjøre mine oppgaver som mor også. Inntill jeg falt ennå dypere inn i mørket. 

Det kan vel være litt atypisk at en stikker ut på trening, men likevel er alvorlig deprimert. De fleste med alvorlig depresjon trener ikke. Men jeg har spiseforstyrrelse i tillegg og det fikk meg ut selv i mind tyngste stunder. Har kun ved få anledninger også sluttet å trene, selv om jeg har depresjoner hvert år. Jeg har til og med vært på joggetur samme dag/noen timer før jeg skulle ta livet av meg. Jeg overlevde, med flaks og store skader.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke, men da jeg var innlagt første gang fikk jeg atypisk alvorlig depresjon. Jeg klarte på et vis å komme meg ut på trening, og jeg kunne lyse opp og le litt i enkelte situasjoner, men ellers var jeg sengeliggende, lå bare og så opp i taket, var suicidal, utmattet etc. Jeg var innlagt i syv måneder. 

I tiden før innleggelse så holdt jeg på, på samme vis. Bare at da klarte jeg å gjøre mine oppgaver som mor også. Inntill jeg falt ennå dypere inn i mørket. 

Det kan vel være litt atypisk at en stikker ut på trening, men likevel er alvorlig deprimert. De fleste med alvorlig depresjon trener ikke. Men jeg har spiseforstyrrelse i tillegg og det fikk meg ut selv i mind tyngste stunder. Har kun ved få anledninger også sluttet å trene, selv om jeg har depresjoner hvert år. Jeg har til og med vært på joggetur samme dag/noen timer før jeg skulle ta livet av meg. Jeg overlevde, med flaks og store skader.

Jeg kjenner meg fryktelig igjen. Jeg har tidligere klart å opprettholde et visst nivå på hus, mat og barn. Nå lider alle og jeg er trolig på mitt livs lavmål. Jeg er bipolar.

Anonymkode: bbe0f...50f

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner meg fryktelig igjen. Jeg har tidligere klart å opprettholde et visst nivå på hus, mat og barn. Nå lider alle og jeg er trolig på mitt livs lavmål. Jeg er bipolar.

Anonymkode: bbe0f...50f

Endte opp med bipolar-diagnose selv (blant annet) med tiden. 

Jeg klarer ikke ha barna mine boende hos meg lenger for jeg har så lav kapasitet. Den er lav også når jeg ikke er tungt deprimert.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (4 timer siden):

Jeg vet ikke, men da jeg var innlagt første gang fikk jeg atypisk alvorlig depresjon. Jeg klarte på et vis å komme meg ut på trening, og jeg kunne lyse opp og le litt i enkelte situasjoner, men ellers var jeg sengeliggende, lå bare og så opp i taket, var suicidal, utmattet etc. Jeg var innlagt i syv måneder. 

I tiden før innleggelse så holdt jeg på, på samme vis. Bare at da klarte jeg å gjøre mine oppgaver som mor også. Inntill jeg falt ennå dypere inn i mørket. 

Det kan vel være litt atypisk at en stikker ut på trening, men likevel er alvorlig deprimert. De fleste med alvorlig depresjon trener ikke. Men jeg har spiseforstyrrelse i tillegg og det fikk meg ut selv i mind tyngste stunder. Har kun ved få anledninger også sluttet å trene, selv om jeg har depresjoner hvert år. Jeg har til og med vært på joggetur samme dag/noen timer før jeg skulle ta livet av meg. Jeg overlevde, med flaks og store skader.

Det høres veldig tungt ut. Det er forståelig at en sånn tilstand er atypisk. Det må være vanskelig for andre, også helsevesen og forstå hvor galt det står til når man utad har ting på stell. Jeg har bare vært moderat deprimert og synes det er ille nok. Har veldig vondt på innsiden men opprettholder fasaden og overbeviser meg selv om at alt er bra. Føler at det å bryte ned fasaden vil legge sten til byrden. Orker ikke ta alt inn. Det er nok en beskyttelsesmekanisme. 

Anonymkode: 5d35c...05b

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres veldig tungt ut. Det er forståelig at en sånn tilstand er atypisk. Det må være vanskelig for andre, også helsevesen og forstå hvor galt det står til når man utad har ting på stell. Jeg har bare vært moderat deprimert og synes det er ille nok. Har veldig vondt på innsiden men opprettholder fasaden og overbeviser meg selv om at alt er bra. Føler at det å bryte ned fasaden vil legge sten til byrden. Orker ikke ta alt inn. Det er nok en beskyttelsesmekanisme. 

Anonymkode: 5d35c...05b

Ja det er vel det. Jeg knakk vel ekstra sammen da jeg først ble lagt inn for da var jeg så utmattet. Så de første ukene lå jeg kun i senga før jeg begynte å bevege meg igjen. Men humoren min var liksom intakt hele tiden. Likevel fikk jeg ECT og alt mulig så de så jo at det var ille. 

Å være moderat deprimert er ille nok det også. De fleste depresjonene mine er moderate, og det er tungt da også. Men ca en gang i året blir den alvorlig og da settes jeg en del ut av spill ja. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2022 den 20.59):

Jeg har innsett at jeg har atypisk depresjon. Egentlig trodde jeg at det «bare» var ptsd, men jeg tror nok jeg har dette i tillegg. Føles som jeg beveger meg i sirup, eller som at jeg har vekter på armer og bein - kroppen er tung og uten energi. Jeg føler meg også verdiløs, at livet ikke har mening og har i perioder vært suicidal.  Og så spiser jeg alt for mye, hele tiden, og veldig trøtt og tom.

Men jeg står opp om morran, kan le av ting, følger opp barna med aktivitet og lekser, «fungerer» på en måte. 

Er det andre som har atypisk depresjon og hva gjør dere for å bli bedre?

Anonymkode: eb89b...241

Det ser ikke på det som atypisk. Men i ditt tilfelle ville jeg fått utredning for stoffskifte i tillegg.

Jeg har periodevis denne typen depresjon. ( jeg har nummerert dem 1-5, der 1 er mildest, dette ligger på mellom 2 og 3

Jeg har gitt opp medisiner, de tok nesten livet av meg sist ( men jeg er på min 3 kur), så jeg er på kontrollert alkohol, som ser ut til å virke best.

Ikke anbefalt 🙂 

Gå til legen, få målt alle stoffskifte målingene, be om spesialist.

Det ok, be om psykiater. Få antidepressiva , bytt hvis de ikke virker og når alt annet virker totalt håpløst og ingenting gir mening .. ta deg et glass og reflekter over at du faktisk prøver…

Anonymkode: 0653b...103

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (11 minutter siden):

Ja det er vel det. Jeg knakk vel ekstra sammen da jeg først ble lagt inn for da var jeg så utmattet. Så de første ukene lå jeg kun i senga før jeg begynte å bevege meg igjen. Men humoren min var liksom intakt hele tiden. Likevel fikk jeg ECT og alt mulig så de så jo at det var ille. 

Å være moderat deprimert er ille nok det også. De fleste depresjonene mine er moderate, og det er tungt da også. Men ca en gang i året blir den alvorlig og da settes jeg en del ut av spill ja. 

Det er fint å klare å trene og opprettholde noe aktivitet, kanskje det hjelper til å motvirke flere alvorlige perioder? Er atypisk det samme som smilende depresjon?

Anonymkode: 5d35c...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er fint å klare å trene og opprettholde noe aktivitet, kanskje det hjelper til å motvirke flere alvorlige perioder? Er atypisk det samme som smilende depresjon?

Anonymkode: 5d35c...05b

Hos meg virker dette nå motsatt. 

Se på det som å tvinge seg til sex selv om man ikke har lyst… Bare for å gi det en kontekst. 

Kona er såpass erfaren med min tur ned i kaninhullet, at hun følger med når jeg blir atypisk.

 Men det er jo ingenting atypisk med det, det er bare progresjonen i utviklingen.

Depresjon er som regel ikke statisk.

Anonymkode: 0653b...103

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er fint å klare å trene og opprettholde noe aktivitet, kanskje det hjelper til å motvirke flere alvorlige perioder? Er atypisk det samme som smilende depresjon?

Anonymkode: 5d35c...05b

For min del er treningen forebyggende mot alvorlige episoder. 

Jeg smiler ikke så mye og blir mimikkløs, bortsett fra i enkelte situasjoner hvis det er noe å le av.