Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 5. november 2005 #1 Skrevet 5. november 2005 Er fast bruker, men har logget ut nå fordi jeg ikke har lyst til å skrive dette under mitt egentlige brukernavn. Vel, saken er slik at jeg begynner å bli litt usikker på forholdet mellom med og min kjæreste. Vi har vært sammen i et år, og det er ikke noe annet jeg vil enn å fortsette å være sammen med ham. Men... han nekter å gjøre noe på mine premisser. Jeg er student og har lyst til å flytte ut av denne byen til et annet sted hvor jeg kan studere videre (f.eks Oslo, Bergen eller Trondheim). Jeg liker overhodet ikke denne byen, føler ikke at jeg har noen røtter her (flyttet hit som fjortenåring) og vil rett og slett flytte et annet sted for å begynne på nytt. Gjerne til en storby hvor det er litt liv. Dette nekter han. Han vil bo her han bor nå og ikke rikke seg fra plassen. Det er han helt klar på. Han vil ikke en gang flytte fra denne byen i 1-2 år for at jeg kan ta den utdannelsen jeg vil ha. Jeg er rett og slett redd for at jeg kommer til å bli ulykkelig Min drøm har alltid vært å få den utdannelsen jeg vil ha og komme meg bort fra dette stedet. Han er den gutten jeg vil ha, og det virker jo som om jeg er den jenta han vil ha, men samtidig så vil han ikke gjøre noenting som kommer meg til gode. Han har nå begynt å snakke om at vi skal flytte sammen i denne byen, kjøpe oss noe sammen, osv, men jeg kjenner jeg blir helt svett med tanken, fordi jeg er så grusomt redd for at det kommer til å sette stopper for alle tingene jeg vil med livet mitt At jeg kommer til å være bundet til dette stedet og ikke komme meg noe sted.. Jeg har foreslått å møtes på halvveien, at vi bor først her og så flytter, eller flytter og kommer tilbake hit senere, at vi kan la være å flytte til en storby, men bare et annet sted.. men han nekter plent på alt. Og det er overhodet ikke noe morsomt å se for seg livet gå ned i nedoverbakke allerede nå...
Ciara Skrevet 5. november 2005 #3 Skrevet 5. november 2005 Dette var en kjedelig konflikt Det høres ikke ut som om han er villig til å inngå kompromiss for at du skal få tatt utdannelsen du ønsker, samtidig kan jeg ikke bebreide ham at han trives veldig godt i byen der dere bor. Jeg har mao stor forståelse for dere begge to. Jeg tror uansett ikke du får det bra dersom du forsaker drømmen din om utdannelse. Det er jo feks mulig at du flytter og studerer uten at dere bryter. Dere kan jo se hvordan det er å bo i hver deres by? På den måten vil dere også finne ut av en del - om du liker storbylivet og studiene så godt som du trodde, og om han synes det fortsatt er midt i blinken å bo der han bor uten deg... Kanskje ender det med at en av dere ombestemmer seg. Og ombestemmer ingen seg, så har dere jo funnet ut noe da også - kanskje det i så fall er best at dere skiller lag. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2005 #4 Skrevet 8. november 2005 Jeg kan love deg at det er mange som sitter og angrer på ting de ikke gjorde... Jeg selv traff min nåværende mann da jeg var 16. De to første årene bodde vi fra hverandre pga skolegang, og traff hverandre hver.2. helg. så bodde vi sammen to år, før jeg flyttet for å ta høyere utdanning. Etter ett år flyttet vi til en storby hvor jeg kunne fortsette på skole og han fikk seg jobb. det er nå 12 år siden.. Mitt poeng er at man bør være litt egoistisk i en sånn situasjon som du er i, og hvem sier at dere ikke kan "være sammen" selv om dere ikke bor på samme plass ?
Superlammet Skrevet 8. november 2005 #5 Skrevet 8. november 2005 Støtter meg på de som sier "Følg det du vil". Vær "egoistisk" og ikke la noe som dette komme i veien for utdannelsen din. Utdannelsen din er fundamentet til livet ditt videre. Husk det. En utdannelse er noe du vil ha for evig, men kjærester kommer og går (med unntak selvfølgelig). Det går, som andre sier, å være sammen selv om man bor i forskjellige byer. Det blir hardt, men dersom forholdet er så bra som du beskriver er det store sjanser for at dette går bra.
Gjest Manic Skrevet 8. november 2005 #6 Skrevet 8. november 2005 Skolegang og kjærlighet trenger absolutt ikke utelukke hverandre! Det er mange av oss som har studert i hver vår by, eller at den ene har studert og den andre har jobbet. Hvis det er sånn at forholdet ikke tåler at man ikke befinner seg på samme sted hele tiden så er det veldig trist, men på en annen side så er det jo ikke sikkert forholdet på lang sikt tåler at den ene går rundt og angrer på den ikke følgte drømmene sine og fikk utdannelsen sin.. Så det kan jo gå galt uansett, så derfor ville jeg ha prøvd avstandsforholdet, det er ikke lett men det går an! Selv har jeg hatt det slik i mange år, og fant ut at det også har sine fordeler Det er jo sunt å utvikle seg på hver sin kant også, og den lille tida man har sammen er noe man setter veldig pris på og kanskje husker for resten av livet
Mrs. K Skrevet 8. november 2005 #7 Skrevet 8. november 2005 Jeg synes at du skal flytte og gå i gang med den utdannelsen du drømmer om. Det er viktig å få utdannelse og det er viktig å utdanne seg til noe man har lyst å jobbe med. Kanskje kjæresten din følger etter når han får tenkt seg litt om og han ser at dette er det rette for deg
Gjest Gjest_Blomma_* Skrevet 10. november 2005 #8 Skrevet 10. november 2005 Flytt! Helt uten tvil. En mann uten respekt og samarbeidsvilje trenger du ikke. Flytt og ta utdannelsen din. God tur! Ikke tenk på å bli engang.
La Guapa Skrevet 10. november 2005 #9 Skrevet 10. november 2005 Ta utdannelse du! Hadde det vært noe tak i kjæresten din hadde han ønsket det beste for deg. Tenk så mye bitterhet du vil føle 10 år fra nå om du ikke gjør det. det vil være direkte usunt for forholdet deres. Hadde mannen min ønsket å ta mer utdannelse hadde jeg unnet ham det av hele mitt hjerte.Jeg ville selvfølgelig prøvd å hjelpe ham så godt jeg hadde kunnet.Det er jo bare snakk om noen år. Du er tross alt yrkesaktiv frem til fylte 67 år!LENGE med andre ord.Selvfølgelig er det viktig å drive med noe man har lyst til! Ta utdannelse du.Tenk på deg selv. Klem fra La Guapa
Annie Skrevet 10. november 2005 #10 Skrevet 10. november 2005 Enig med de andre her. Flytt og ta utdannelsen din. Og skulle ikke forholdet overleve at dere bor i hver deres by, ja da var det ikke ment å vare.
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2005 #11 Skrevet 10. november 2005 Klart du skal flytte Elsker han deg nok så kommer han etter. Og du vil vel ha en som er villig til å gi litt for den han elsker?
Gjest gjest1 Skrevet 10. november 2005 #12 Skrevet 10. november 2005 Kanskje han er redd for hva som vil skje med dere hvis dere flytter? Kanskje han føler at alt er trygt på den lille (?) plassen dere bor, men er redd for at der ekommer til å vokse fra hverandre hvis du utvikler deg på områder der han ikke kan være med? Vet ikke jeg, men hvis dere har det så fint på alle andre områder kan det hende det stikker noe slikt under, en slik redsel hos ham?
Xora Skrevet 11. november 2005 #13 Skrevet 11. november 2005 Er dette samme trådstarter som i "flytte fra kjæresten"?? Iallefall vil jeg referere til mitt svar der.......
Gjest stinelise Skrevet 11. november 2005 #14 Skrevet 11. november 2005 Er dette samme trådstarter som i "flytte fra kjæresten"?? Iallefall vil jeg referere til mitt svar der....... ← Det er faktisk (utrolig nok) ikke samme trådstarter.. jeg syntes også trådene var utrolig like. Hadde jo knapt trengt å skrive min egen jo..
Xora Skrevet 11. november 2005 #15 Skrevet 11. november 2005 Da er dere to i samme situasjon og kan jo dele litt tanker og følelser Har lyst å høre hvilke valg dere tar jeg.
babyboy Skrevet 15. november 2005 #16 Skrevet 15. november 2005 Du må alltid sette deg selv først. Når du attpåtil foreslår å møtes på halveien, og han fremdeles nekter, viser det hvor smålig han er. Dessuten, å utvikle seg som menneske er alltid positivt for den andre parten, med mindre den andre er redd for å henge igjen. Du finner andre, og bedre, menn enn ham. La ham bli en del av historien din, og ikke en del av ditt liv. Om han forblir en del av ditt liv, og holder deg igjen slik han nå gjør, kan det være at ditt livs historie blir en sang av uoppfylte løfter og drømmer. -Babyboy
the Sun Skrevet 15. november 2005 #17 Skrevet 15. november 2005 Du bør absolutt satse på utdannelsen din, synes det er et dårlig tegn at kjæresten din ikke er villig til å jenke seg etter dine behov. Du bør tenke på konsekvensene om du blir der du er og hvor lås du eventuellt blir om du kjøper bolig der. Husk også at en utdannelse er noe du har med deg resten av livet, en kjæreste er ikke alltid like varig.
Nelle Skrevet 16. november 2005 #18 Skrevet 16. november 2005 Klart du skal flytte Elsker han deg nok så kommer han etter. Og du vil vel ha en som er villig til å gi litt for den han elsker? ← Helt enig! Flytt! Ikke gi opp drømmene dine på grunn av ham. Kjærligheten er ikke gitt oss for at vi skal forsake livene våre på grunn av den. Det å oppfylle drømmene sine er i aller høyeste grad forenelig med kjærlighet. Dersom dere er best for hverandre vil forholdet vare til tross for at du flytter, dersom forholdet ikke varer -så betyr det bare at du har noe enda bedre i vente. Men for all del -følg drømmene dine! Ønsker deg lykke til!
miss idaho Skrevet 16. november 2005 #20 Skrevet 16. november 2005 Velg utdannelsen din der hvor du vil studere. OM det er ekte kjærlighet så tåler det at du studerer et annet sted. Du skiver ikke noe om grunnen til at han vil bli der hvor han bor nå, kanskje han har en jobbsituasjon som gjør at han ikke så lett får en tilsvarende jobb et annet sted. Det kanjo være grunner for at han ikke kan flytte også. Jeg må bo der hvor min kjære jobber om jeg vil bo sammmen med han, jeg kan få jobb overalt men ikke han. Vi bodde ikke sammen i en periode da jeg studerte men jeg flyttet tilbake til han da jeg var ferdig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå