Jeg har lyst på et barn til men er redd

[AnonymBruker]

Redd for svangerskap (var mye syk forrige gang med bl.a svangerskapsforgiftning), fødsel (revnet grad 3B, mistet endel blod, lagt i narkose og operert. Vondt lenge etterpå) med påfølgende svangerskapsdepresjon (som er godt bearbeidet nå etter 18 mnd). Så er jeg redd for mer baby skrik hele døgnet, kolikk, ammeproblemer, søsken sjalusi, mer søvn underskudd. Jeg er redd for å ikke få tid til meg selv, og at jeg bare må være mamma i mange år fremover. Redd for hvordan det påvirker økonomien. Redd for hvordan ett nytt svangerskap vil påvirke kropp og helse. Vi har god samlet inntekt, men føler alt er så dyrt og usikkert nå. Så er jeg redd for at belastningen skal ødelegge ekteskapet, at vi ikke får noe tid til å være kjærester. Jeg kan være helt utkjørt av å bare ha en - så hvordan vil det være å ha to? 

Føler til tider at jeg ikke strekker til. Ikke på jobb eller hjemme. Vært så mye sykdom etter barnet begynte i bhg i høst, og han har alltid hatt ett minimalt søvnbehov. 

Likevel så tenker jeg tanken noen ganger, spesielt når det er rolig rundt meg, at det hadde vært koselig å fått nr 2 og satt en strek der. Så blir det full hyling og jeg slår fra meg tanken. 

Noen som har lignende tanker og valgte å satse på flere barn? Eller noen som slo det fra seg? Er dere fornøyd med valget dere tok idag? 

Anonymkode: 45347...e4f

[AnonymBruker]

Da er vi to som tenker helt likt!

Bare jeg er 33 uker på vei nå 🙊

Anonymkode: 4e8aa...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Redd for svangerskap (var mye syk forrige gang med bl.a svangerskapsforgiftning), fødsel (revnet grad 3B, mistet endel blod, lagt i narkose og operert. Vondt lenge etterpå) med påfølgende svangerskapsdepresjon (som er godt bearbeidet nå etter 18 mnd). Så er jeg redd for mer baby skrik hele døgnet, kolikk, ammeproblemer, søsken sjalusi, mer søvn underskudd. Jeg er redd for å ikke få tid til meg selv, og at jeg bare må være mamma i mange år fremover. Redd for hvordan det påvirker økonomien. Redd for hvordan ett nytt svangerskap vil påvirke kropp og helse. Vi har god samlet inntekt, men føler alt er så dyrt og usikkert nå. Så er jeg redd for at belastningen skal ødelegge ekteskapet, at vi ikke får noe tid til å være kjærester. Jeg kan være helt utkjørt av å bare ha en - så hvordan vil det være å ha to? 

Føler til tider at jeg ikke strekker til. Ikke på jobb eller hjemme. Vært så mye sykdom etter barnet begynte i bhg i høst, og han har alltid hatt ett minimalt søvnbehov. 

Likevel så tenker jeg tanken noen ganger, spesielt når det er rolig rundt meg, at det hadde vært koselig å fått nr 2 og satt en strek der. Så blir det full hyling og jeg slår fra meg tanken. 

Noen som har lignende tanker og valgte å satse på flere barn? Eller noen som slo det fra seg? Er dere fornøyd med valget dere tok idag? 

Anonymkode: 45347...e4f

Hvor gammelt er barnet ditt ? 
Kanskje du skal vente et år til og samle litt krefter og nyte dagene og la det gå sin gang? 
Ingen av mine svangerskap eller fødsler har vært like utenom jeg gikk over termin med alle 

Anonymkode: 97475...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da er vi to som tenker helt likt!

Bare jeg er 33 uker på vei nå 🙊

Anonymkode: 4e8aa...0ea

Mi hadde forresten også kolikk, skrek i strekk i mange måneder. Helt grusomt.

Håper håper håper det blir annerledes med denne... Vi valgte å bare hoppe i det, tror jeg hadde angret om jeg ikke fikk nr to. Men etter dette er det definitivt stopp.

Anonymkode: 4e8aa...0ea

[AnonymBruker]

Haha! Er du meg? Kunne skrevet omtrent akkurat det samme, tror kanskje jeg har gjort det på et tidspunkt også. Virkelig, er så enormt redd for å føde igjen. Ikke pga. smertene, men pga. de forjævlige underlivsskadene. 

Er i tenkeboksen. Barnet vårt er bare rett over året så kan vel tenke på det en stund til. Så usikker på om jeg takler det og om det er verdt det. 

Anonymkode: 44ee5...1e4

[AnonymBruker]

Har mye samme opplevelsene som deg og samme tankene også. Vår er tre år nå og vi har egentlig slått fra oss å få en til. Vi ville egentlig ha en til, men tanken på hvordan det vil påvirke det barnet vi har om vi så bare får halvparten av det styret med nr 2 som vi fikk med nr 1... nei, vi tør ikke.

Anonymkode: 7ec8f...e3e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke så dårlig opplevelse med nummer en som deg, men ble veldig sliten og sykmeldt en periode. Vi fikk en til etter 3,5 år. Jeg er veldig glad i lillebror, men det har vært veldig utfordrende å ha to. Det har blitt mye mindre tid sammen med førstemann og forholdet har begynt å skrante med mannen. Jeg har igjen fått en del symptomer på depresjon og er sliten.
 

Jeg har noen ganger tenkt at livet hadde vært lettere med bare ett barn. Men det er rart med den kjærligheten man har for barna sine. Jeg elsker den nydelige 1-åringen min. 

Anonymkode: 5d022...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet ditt ? 
Kanskje du skal vente et år til og samle litt krefter og nyte dagene og la det gå sin gang? 
Ingen av mine svangerskap eller fødsler har vært like utenom jeg gikk over termin med alle 

Anonymkode: 97475...746

18 måneder. Det er enda tidlig, og jeg har tenkt å legge tanken på hylla for ett år. Men merker at jeg likevel reflekterer og tenker mye. Sikkert fordi det er flere i gjengen våres som allerede er godt i gang med nr 2 og virker veldig tilfreds med det. 

 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Haha! Er du meg? Kunne skrevet omtrent akkurat det samme, tror kanskje jeg har gjort det på et tidspunkt også. Virkelig, er så enormt redd for å føde igjen. Ikke pga. smertene, men pga. de forjævlige underlivsskadene. 

Er i tenkeboksen. Barnet vårt er bare rett over året så kan vel tenke på det en stund til. Så usikker på om jeg takler det og om det er verdt det. 

Anonymkode: 44ee5...1e4

Jeg er, utrolig nok, ikke så redd for selve fødselen. Fordi den varer uansett så kort tid. Og heldigvis så har jeg ingen problemer etter operasjonen. Fikk inntrykk av legen som fulgte meg opp at jeg kunne få PKS neste gang hvis jeg ønsket. Men så er det selve helheten av alt jeg listet opp som skremmer livet av meg. Mannen har en offshore jobb og er borte i noen uker av gangen. Ser for meg drasse på en liten i full trass, gravid, dårlig og med vondt bekken. Så kommer den lille, og må deretter greie meg selv de ukene. Leggetid, mat, all logistikk med å få begge barn inn og ut av huset. Kjenner jeg får frysninger 😬 Så er jeg sikkert mer utsatt for å få depresjon igjen. Jeg har vært alene i mange uker med lille allerede nå, og øynene mine går jo i kryss. 

Anonymkode: 45347...e4f

[AnonymBruker]

Må du ha to? De med ett barn er de lykkeligste. Mer lykkelige enn barnløse og de med 2+barn. Dette er forsket på! Med ett barn har du opplevd å bli mamma og slipper sorgen over å ikke ha fått oppleve det. Samtidig medfører ett barn at du har LITT tid til deg selv. Nå er det visst programmert i folk at de BØR få to. På 80-90 tallet fikk "alle" tre. Du har jo ikke lyst. Dropp det. 

Anonymkode: 21efd...f07

[AnonymBruker]

Det virker ikke som du bør få flere med tanke på alle grunnene du ramser opp for IKKE å få en til, mens du kun har ett argument for å faktisk få en 😅😅

Anonymkode: 09e53...a78

[AnonymBruker]

Flere av tingene du ramser opp er ting som kommer til å skje. Du får mindre tid til deg selv,eldste og mann. Hvert svangerskap tærer på kroppen og ofte hodet den første tiden. Jeg har flere barn enn to. Det er knapt tid til å trekke pusten enkelte dager. Det går i ett med skole, barnehage, jobb, aktiviteter, lekser, venner, legebesøk, bursdager, foreldremøter osv. Tenk deg godt om. Jeg har valgt dette fordi jeg liker dette livet selv om det er krevende, men hvis jeg var såpass usikker som deg ville jeg i hvert fall ventet for å se om det endret seg.

Anonymkode: a3fed...636

[AnonymBruker]

Her er mannen også offshore (pluss jobb på land) og vi har vært frem og tilbake på om vi skal ha ett barn til. (Jeg har ett eldre fra før av).
Men, tror vi dropper det. Det er så slitsomt å være alene med barn og håndtere livet utenom. Man vet ikke hvordan det blir. Kolikkbarn? Handikappet barn? Ødelagt lukkemuskel og ufrivillig vannlating? Null søvn på to år og stengt barnehage under en ny pandemi? 

Nei, tør ikke.

Anonymkode: 04d19...8d6

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal vente lenger før du bestemmer noe. Jeg trodde jeg ville ha to i løpet av to år. Det tok to år før jeg begynte å orke tanken på en til. Nå har jeg tre 😊

Anonymkode: 414b7...e15

[AnonymBruker]

Vent med å få yngstemann til det blir 4,5 år i mellom dem. Det er det mellom mine, og vi har aldri opplevd søskensjalusi. Tvert i mot så er barna veldig glade i hverandre og er mye sammen. Det var veldig deilig at eldstemann var ferdig med bleier og litt selvstendig da yngste ankom. Eldste var faktisk til god hjelp med å hente ting til yngste og hjelpe til. Kanskje det var derfor vi slapp sjalusi? 

Angående fødsel: Med din forhistorie så bør du få keisersnitt. 

Hva du skal gjøre med mannen din, der har jeg ingen gode råd, dessverre. Jeg har vært veldig heldig med min, og vi er fortsatt lykkelig gift.

Anonymkode: f8dc5...649

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vent med å få yngstemann til det blir 4,5 år i mellom dem. Det er det mellom mine, og vi har aldri opplevd søskensjalusi. Tvert i mot så er barna veldig glade i hverandre og er mye sammen. Det var veldig deilig at eldstemann var ferdig med bleier og litt selvstendig da yngste ankom. Eldste var faktisk til god hjelp med å hente ting til yngste og hjelpe til. Kanskje det var derfor vi slapp sjalusi? 

Angående fødsel: Med din forhistorie så bør du få keisersnitt. 

Hva du skal gjøre med mannen din, der har jeg ingen gode råd, dessverre. Jeg har vært veldig heldig med min, og vi er fortsatt lykkelig gift.

Anonymkode: f8dc5...649

Det er samme aldersavstand mellom meg og min bror og vi måtte bikke 20 før vi begynte å like hverandre. Flaks det gikk sånn med dine, men aldersforskjellen er ikke en garanti akkurat.

Anonymkode: 7ec8f...e3e

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid når barnet mitt var 6 år. Det gjorde jeg lurt i, for jeg er totalt utbrent/utslitt og kan ikke gå pga bekkenløsning. Det blir sju års forskjell på barna, men hadde barnet mitt vært mindre enn det han er nå, ville ikke det gått. Nå er han ganske selvstendig, og forstår at jeg er gravid og dårlig. Det vil og (forhåpentligvis) bli lite krangling mellom søskene når det er så stor forskjell på dem. 

Jeg ville lagt tanken om flere barn litt fra meg nå når du føler at du er sliten og ikke har overskudd. Gi deg selv litt tid, og ta vurderingen når du føler deg klar for nye utfordringer.

Anonymkode: 6084f...654