Er det vanlig å kjøre barna rundt på ALT? Eller er det ok å la de sykle selv?

[AnonymBruker]

Har ei jente som går i 6.klasse. Jeg er en av de yngste mødrene i klassen (er 35, så snittalderen på foreldre er kanskje noe høyt), og det virker som at de aller fleste andre foreldre er kjernefamilier med enten 9-16 jobb eller hjemmekontor og har all verdens med tid og energi til overs. Grunnet den høye snittalderen på foreldrene så er det naturlig nok nesten ingen i klassen som har småsøsken bortsett fra datteren min. Så jeg tror at de fleste har store barn og dermed kanskje har mulighet til mer enn jeg/vi får til. 
 

Problemet er at jeg føler jeg kommer til kort noen ganger. Vi bor ganske sentralt (3 km til sentrum, trening, kino og lignende), og veldig nært skolen. Tingen er at de aller fleste i klassen blir kjørt rundt på omtrent daglig. Det være seg trening, om de skal på besøk til hverandre, om de skal ned til sentrum for å dra på kino eller noe annet sosialt. Jeg kan ikke huske å ha sett eller hørt datteren går observert noen av de andre sykle eller gå noe som helst sted. Og dette før selvfølgelig vi som foreldre høre om. Hun synes det er veldig urettferdig at hun er den eneste som må sykle til trening og til venner når hun ser at alle andre hele tiden blir kjørt. Hun blir skikkelig sur og mutt og blir dårlig stemning hver gang hun må komme seg til og fra på egen hånd. Om vinteren kjører vi såklart mer, men jeg snakker om sommerføre nå. Altså Vår, sommer,høst. 
 

Vi har god kontakt med foreldrene til datteren min sine beste venninner, og de har også enten kun eldre søsken som er store eller så er de enebarn med foreldre som jobber/studerer hjemmefra. Jeg prøver å få datteren min til å slutte å sammenligne seg selv med alle andre men hun får jo ikke det helt til. Og jeg forstår henne jo at det føles veldig urettferdig.

Men her er det snakk om korte avstander synes jeg (2-3 km Max), og har vært vant til å sykle langt når jeg skulle noe da jeg var barn. Foreldrene mine orket ikke være taxisjåfører på sommerføre, og det gjorde ikke vennene mine sine foreldre heller. Alle syklet. Og jeg bodde en mil unna sentrum. Syklet likevel. For alternativet var å bli igjen hjemme. 
 

Men er dette normal standard nå for tiden? Er jeg så gammeldags at jeg ikke greier å holde følge? Eller er de andre barna noe skjemt bort når det gjelder transport?
Føler jo jeg er en kjip mor noen ganger, selv om jeg tror jeg gjør riktig likevel. Eller hva tenker dere? 
 

 

Anonymkode: f358d...a15

[AnonymBruker]

Veldig innafor å la de sykle selv!:)  Min har sykla selv til og fra både skole og trening siden i alle fall 5.kl (2-3km).

Anonymkode: 32fe9...6be

[AnonymBruker]

Må også legge til at vi har to små barn til. Og jeg jobber turnus, så mannen er titt og ofte Alene hjemme med barna, slik at han ikke har mulighet til å slippe alt han har i hendene og kjøre over alt. 
 

Mødrene til datterens venninner tilbyr seg ofte å kjøre begge veier isteden for at datteren min skal sykle. Men føler det blir så feil å si ja til det. De har da ikke vondt av å bevege seg ??

ts

Anonymkode: f358d...a15

[AnonymBruker]

Jeg bor midt i sentrum og kan ikke la sønnen min på 8 år sykle selv her det er livsfarlig.... hadde jeg bodd utenfor sentrum i et familievennlig nabolag skulle han seffølgelig ha syklet selv. Jeg ser ofte utenlanske unger helt i fra 5 til 8 sykle alene rundt her over vei og stor trafikk midt i sentrum blir jo livredd for dem!

Anonymkode: a7758...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg bor midt i sentrum og kan ikke la sønnen min på 8 år sykle selv her det er livsfarlig.... hadde jeg bodd utenfor sentrum i et familievennlig nabolag skulle han seffølgelig ha syklet selv. Jeg ser ofte utenlanske unger helt i fra 5 til 8 sykle alene rundt her over vei og stor trafikk midt i sentrum blir jo livredd for dem!

Anonymkode: a7758...ca6

Barnet mitt blir 12 år i år. Og hun må ikke krysse en eneste farlig trafikkert veg på tur ned til sentrum. Hadde det vært trafikkfarlig Ala sentrum av Oslo hadde det vært litt annet. Vi bor i en mye mindre by enn det.
ts 

Anonymkode: f358d...a15

[AnonymBruker]

Du svarer jo på spm selv. De andre har ikke små barn som gjør at de ikke kan dra hjemmefra. Det er jo bare å si til datteren din. 
 

Du kommer nok til å være i deres sko når din yngste går i 6.klasse. 
 

 

Anonymkode: 8e16a...da1

[AnonymBruker]

Har gjort samme observasjon, og her mener jeg du har rett og mange foreldre duller med barna sine.

Jeg har en bonusdatter på 13 år og hun er stor nok til å både sykle selv, og ta offentlig transport. Hun har t.o.m. fått månedskort som far har betalt. Sannheten er at hun sjelden gidder, og spør om å bli kjørt hit og dit. 

Jeg har lagt merke til at en del andre også kjører mye, men jeg tror faktisk mannen min kjører mest, og at andre foreldre kan slappe av fordi han "tar jobben". Her har det jo vært en skilsmisse som antakeligvis gjør at han føler han må "bøte på", slik mange fedre gjør.

Da jeg var på samme alder gikk og syklet jeg overalt. Jeg forventet aldri at mamma skulle kjøre meg noe sted, unntakene var aktiviteter eller kamper på andre siden av byen, som også f.eks. var på kvelden. Da hun kjørte var det også med flere i bilen, vi kjørte aldri én og én.

At datteren din blir sur får hun bare bli. Hun skal lære seg å bli selvstendig.

Anonymkode: 436e3...446

[Hedda-78]

Vi bor ca 2 km unna idrettshallen, barnet er 11 år. Vi har 8-16 jobb, men når treninga starter kl 16 sier det seg selv at han må huske tida, pakke baggen, låse døra og sykle til trening helt selv.

Merkelig nok er han ofte veeeeldig sliten de dagene treninga starter kl 18 og vi voksne er hjemme, da klarer han plutselig ikke å sykle de to kilometrene... da vil han gjerne bli kjørt. Når vi er der er det lett å spørre oss. Når vi ikke er der, tenker han ikke tanken en gang. Vi kjører når det er mørkt og kaldt og surt vintervær. Nå når det er lyst og bart kjører vi ikke.

Her jeg bor ser jeg barn på sykkel støtt, med fotballen på bagasjebrettet. Selvsagt er det helt innafor å la henne sykle selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ei jente som går i 6.klasse. Jeg er en av de yngste mødrene i klassen (er 35, så snittalderen på foreldre er kanskje noe høyt), og det virker som at de aller fleste andre foreldre er kjernefamilier med enten 9-16 jobb eller hjemmekontor og har all verdens med tid og energi til overs. Grunnet den høye snittalderen på foreldrene så er det naturlig nok nesten ingen i klassen som har småsøsken bortsett fra datteren min. Så jeg tror at de fleste har store barn og dermed kanskje har mulighet til mer enn jeg/vi får til. 
 

Problemet er at jeg føler jeg kommer til kort noen ganger. Vi bor ganske sentralt (3 km til sentrum, trening, kino og lignende), og veldig nært skolen. Tingen er at de aller fleste i klassen blir kjørt rundt på omtrent daglig. Det være seg trening, om de skal på besøk til hverandre, om de skal ned til sentrum for å dra på kino eller noe annet sosialt. Jeg kan ikke huske å ha sett eller hørt datteren går observert noen av de andre sykle eller gå noe som helst sted. Og dette før selvfølgelig vi som foreldre høre om. Hun synes det er veldig urettferdig at hun er den eneste som må sykle til trening og til venner når hun ser at alle andre hele tiden blir kjørt. Hun blir skikkelig sur og mutt og blir dårlig stemning hver gang hun må komme seg til og fra på egen hånd. Om vinteren kjører vi såklart mer, men jeg snakker om sommerføre nå. Altså Vår, sommer,høst. 
 

Vi har god kontakt med foreldrene til datteren min sine beste venninner, og de har også enten kun eldre søsken som er store eller så er de enebarn med foreldre som jobber/studerer hjemmefra. Jeg prøver å få datteren min til å slutte å sammenligne seg selv med alle andre men hun får jo ikke det helt til. Og jeg forstår henne jo at det føles veldig urettferdig.

Men her er det snakk om korte avstander synes jeg (2-3 km Max), og har vært vant til å sykle langt når jeg skulle noe da jeg var barn. Foreldrene mine orket ikke være taxisjåfører på sommerføre, og det gjorde ikke vennene mine sine foreldre heller. Alle syklet. Og jeg bodde en mil unna sentrum. Syklet likevel. For alternativet var å bli igjen hjemme. 
 

Men er dette normal standard nå for tiden? Er jeg så gammeldags at jeg ikke greier å holde følge? Eller er de andre barna noe skjemt bort når det gjelder transport?
Føler jo jeg er en kjip mor noen ganger, selv om jeg tror jeg gjør riktig likevel. Eller hva tenker dere? 
 

 

Anonymkode: f358d...a15

så stor kan de sykle rundt ja jeg har 2 barn med de går siste året i barnehagen og 2 klasse, så de må jeg kjøre rundt. barna til min mann er 6 ,10 og snart 12 og de 2 største sykler stort sett av egen vilje overalt   flinke selvstendige gutter, jeg er høygravid så deilig og slippe så mye kjøring, faren til gutta eller mannen kjører guttene nå

Anonymkode: abb15...e21

[AnonymBruker]

Det er greit så lenge det er en trygg vei å sykle på og sånt. Om ikke så ville jeg latt de ta buss, eller kjørt.  

Anonymkode: eab54...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du svarer jo på spm selv. De andre har ikke små barn som gjør at de ikke kan dra hjemmefra. Det er jo bare å si til datteren din. 
 

Du kommer nok til å være i deres sko når din yngste går i 6.klasse. 
 

 

Anonymkode: 8e16a...da1

Jeg tviler egentlig på at jeg kommer til å dulle så mye mer når jeg blir eldre. Føler egentlig jeg er oppdratt annerledes. Det går jo buss forbi her. Men jeg ønsker at hun kan lære seg at det går an å bruke kroppen fysisk også iblant. Er nok stillesitting med mobiltelefon og det dom medfølger. 
Men hva vet jeg. Kanskje du har rett og de var som meg for 10-15 år siden😌

Anonymkode: f358d...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er greit så lenge det er en trygg vei å sykle på og sånt. Om ikke så ville jeg latt de ta buss, eller kjørt.  

Anonymkode: eab54...23d

Veien er trygg. Til trening trenger de ikke krysse en eneste vei. Til kino og annen type trening må de krysse en vei, som er rolig og har fartsgrense 40.
Ts 

Anonymkode: f358d...a15

[AnonymBruker]

De burde absolutt komme seg til/fra selv, synes det er en dårlig trend at alle blir kjørt over alt!

Anonymkode: ee359...844

[AnonymBruker]

hvorfor trenger du bekrefetelse+ Eller lages det innlegg kun for å fortelle hvoe udugelig de andre er fordi de kjører? Gjør det som passer dere best, så kan andre gjøre det de vil

Anonymkode: 82f62...519

[AnonymBruker]

Jeg "tvinger" eldstedatteren min til å sykle eller gå til skolen de fleste dager, selv om jeg kjører småsøsknene hennes i skole og bhg og derfor skal nøyaktig samme veien. Vennene og nærmeste naboer sykler også de fleste dager, selv om de glatt hadde blitt kjørt (de fleste foreldrene er i samme situasjon som meg, med mindre barn som skal på skole/i bhg). 

Min datter er straks 9 år, og de bruker om lag 20 minutter til skolen hvis de sykler. Greit med oppoverbakker. 

Anonymkode: 8e9f7...1df

[AnonymBruker]

Her krysser 8 åringene sikkert 5 veier før de kommer til skolen. Er 3 km ca. Mye trafikk, men dette er jenter som har fått dette inn med morsmelka. Eneste barna i mine barns klasse jeg ser som går av sykkelen over veien og følger alle regler. Vi har holdt litt øye med de på avstand. For å være helt sikkre.

Her sykler de overalt. Eneste er at vi kjører på trening og kamper, men det er fordi vi er med på det 🙂

Ser også at mange blir kjørt selv om de bor 3 minutter unna skolen. 

Mine barn er såpass vant med å komme seg rundt selv at de ser på dette som helt normalt. Enn så lenge 😉

Anonymkode: 9385d...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

hvorfor trenger du bekrefetelse+ Eller lages det innlegg kun for å fortelle hvoe udugelig de andre er fordi de kjører? Gjør det som passer dere best, så kan andre gjøre det de vil

Anonymkode: 82f62...519

Ja hadde det nå vært så enkelt. Problemet er at jeg blir møtt med en drittsur 11-åring som føler seg utenfor fordi hun er den eneste som må sykle. Blir jo så dårlig stemning hver gang dette er et tema. Og det er ikke bare å fortelle henne at oga sine småsøsken så kan vi ikke forlate hjemmet på kveldstid. For hun synes likevel det er urettferdig. Ts 

Anonymkode: f358d...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja hadde det nå vært så enkelt. Problemet er at jeg blir møtt med en drittsur 11-åring som føler seg utenfor fordi hun er den eneste som må sykle. Blir jo så dårlig stemning hver gang dette er et tema. Og det er ikke bare å fortelle henne at oga sine småsøsken så kan vi ikke forlate hjemmet på kveldstid. For hun synes likevel det er urettferdig. Ts 

Anonymkode: f358d...a15

Livet er urettferdig. Du kan ikke endre på hva andre gjør for at det skal bli rettferdig for ditt barn.

Anonymkode: 7fa77...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Livet er urettferdig. Du kan ikke endre på hva andre gjør for at det skal bli rettferdig for ditt barn.

Anonymkode: 7fa77...d29

Skjønner hva du mener. Men jeg må få lov til å føle det jeg føler. Og noen ganger føler jeg at jeg er en kjip mor. Som nå. Håper jo at jeg ikke er det, men prøver bare å få litt innblikk i hva andre tenker og mener om samme saken. Jeg har ikke sagt at jeg skal endre på andre mennesker. 
 

Men kan det være innafor å lufte dette til lærer? Altså såklart ikke å kreve at andre barn begynner å sykle og gå til skole og trening osv, men om han kanskje oppfordrer til det på neste foreldremøte feks? Eller vil han tro jeg er en tufs som i det hele tatt nevner det?

ts 

Anonymkode: f358d...a15

[AnonymBruker]

Skolen har ingen ting med dette å gjøre. 

Anonymkode: 7fa77...d29