Hvordan påvirkes hverdagen og forholdet av Adhd/add?

[AnonymBruker]

Kan du som har adhd/add eller/og har en parter som har det hvordan det påvirker dere?

Det er visst dobbel så stor sjanse for brudd om en eller begge har diagnosen.

Hvilke taktikker har dere som funker? Hvilke utfordringer?

Både med tanke på partner, barn, jobb og hverdagen generelt.

Anonymkode: 065cb...85f

[AnonymBruker]

Gift ingen barn. Mannen har fått time hos psykolog for utredning men han HAR adhd. Ingen tvil. Utredningen er mest for å verktøy til å mestre ting hvor han mister konsentrasjonen. Jeg er rolig av meg og det er der vi krasjer. Han blir utrolig stresset hvis jeg venter med å gjøre ting til «senere». Han må gjøre ting med en gang. Dessuten må han være i gang hele tiden og det stresser meg. Vi har ikke alltid ting å gjøre og jeg har ganske mange rolige fritidsinteresser. Han har vanskelig for å huske ting. Akkurat nå skulle han på butikken og kjøpe 4 ting. Og han glemte det viktigste så han må gå en gang til (gjør ikke han noe). 

Det vi (han) gjør for å ha en bedre hverdag er å trene på treningssenter nesten hver dag. Da får han gjort av med energien og bli av med litt stress. Ellers trenges det MYE tålmodighet og forståelse og kommunikasjon fra oss begge. 

Anonymkode: c749f...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2022 den 15.01):

Kan du som har adhd/add eller/og har en parter som har det hvordan det påvirker dere?

Det er visst dobbel så stor sjanse for brudd om en eller begge har diagnosen.

Hvilke taktikker har dere som funker? Hvilke utfordringer?

Både med tanke på partner, barn, jobb og hverdagen generelt.

Anonymkode: 065cb...85f

Vært sammen i 4 år. Han har påvist ADHD og jeg er til utredning for det nå 🙃 Heldigvis ingen barn inni bildet og jeg kan love deg at det er livat hos oss.

Du kan se for deg to personer som har dårlig regulering av følelser og som begge har tendensen til å overreagere.

Det positive er at dette er i begge retninger, så vi kan bli rasende sinte for små ting, men også ekstremt glade. 

Det er utrolig slitsomt til tider, men gud av meg så bra det er når det først er bra. 
 

I forhold til taktikker er det vel egentlig bare at vi må ha noen timeouter av og til. Hvis jeg får påvist ADHD, så har jeg planer om å prøve ut medisiner. 
 

Jeg skjønner j**ig godt at det er dobbelt så stor sjanse for brudd. Vi har vært på nippet flere ganger. Og helt ærlig, så ser jeg ikke for meg at det kommer til å holde livet ut. Han er klar for barn, men jeg føler det er uforsvarlig å få barn i det rotet vi har. For all del, vi har mange gode egenskaper begge to, men følelsene våre sitter såpass mye utenpå kroppen at jeg er redd for at vi (mest han) skulle ha fått et sinnutbrudd foran barnet, så veien videre er uviss. 

Jeg har et håp om at medisiner og terapi kan gjøre saken bedre, men hvis jeg hadde visst at han hadde ADHD når vi ble sammen, så tror jeg faktisk jeg hadde gått en annen vei.  

Anonymkode: 0a02d...e8f

[AnonymBruker]

Min samboer har det, 99,99 % 

Jeg har krevd at han må til utredning nå. Jeg holder ikke ut lenger snart! Han er svært impulsiv, ustabilt humør, flere daglige sinneutbrudd for filleting, gullfiskhukommelse, stressa osv.. lista er lang! Han har selvfølgelig gode kvaliteter også, men det er sånn nå at de negative overskygger de gode. Jeg holder på å bli sprø! Barna reagerer også 😥

Anonymkode: b4c74...516

[Blå knapp]

Følger

[lillevill]

Jeg har adhd, og har gullfskhukommelse. Min eks var motsatt, klisterhjerne og husker alt av konflikter / langsur. Jeg tilga og glemte alt, og han husket og bar nag. Vi passet så dårlig sammen at det var helt krise, men jeg med min dårlige hukommelse var nok grunnen til at vi var sammen så lenge. 

Jeg har vært singel nå i et par år, og har datet en del, og har merket meg at mange av de som jeg treffer som har hatt brudd med barn i bildet, har ettellerannet som gjør at de ikke fungerer godt i jobb og hverdag og i forhold. Adhd er noe man kan ha litt av, samme som autisme og asberger, og jeg er overbevist om at de som ikke fungerer godt i forhold, ofte er på "spektrumet" som meg selv.  Samme med de som er "evig single" der er det NOE. et snev av autisme. add. Jeg tror at vi som er atypiske og har "neurodivergent" type hjerne, ( altså adhd,autisme,asberger,psykisk sykdom,osv )  er litt krevende å leve med, og er dermed oftere enslige eller havner i brudd, fordi vi blir så slitne av samlivet eller sliter ut vår partner

Endret 1. mai 2022 av lillevill

[Karma91]

Samboer har kraftig ADHD, jeg utredes får 3 gang nå. Helt ærlig usikker på om jeg har det eller ikke. De bare mistenker det i sammenheng med at jeg er bipolar:p

Men ja, samboer kan være meget impulsiv og har alldeles får mye energi 🤣 men han jobber veldig mye i et yrke dær han er i bevegelse hele dagen. Trener når han har kortere arbeids dager. Tar fint med seg hunden min på en 3-4 timers gåtur om han vil bruke mer energi. Flott får både han, meg og hunden 🤣

[AnonymBruker]

Er gift med en mann med adhd. Eller, vi er separert nå, men jobber for å finne tilbake til hverandre. 
 

Han sliter med angst, uro, depresjon i perioder, glemsomhet, masse energi (kroppen kribler) etc. 
 

For oss har dette gått bra i mange år, men han har nok undertrykt hvem han er og hva han til daglig går og kjenner på. Spilt et skuespill for å passe inn. Det går selvsagt ikke i lengden det, så han gikk på en kjempesmell, livskrise, whatever, vi er i alle fall separert.

Jeg har fungert som «daglig leder» i familien, hvor jeg har hatt ALT d administrative. Jeg har husket alle avtaler, logistikk, you name it. Har til tider følt meg som hans personlige assistent eller mor🙈 Det er ikke bra! 

Hans positive sider har veid opp for alle negative, og vi har utfylt hverandre på en fin måte. Men så fikk han denne knekken da, og nå setter han seriøst spørsmålstegn til om han i det hele tatt egner seg til å være i et fast forhold. Han vil gjerne, fordi han er glad i meg og barna, men han føler ikke han «får det til». 
 

Hadde jeg visst det jeg vet nå, da vi ble sammen (han fikk diagnosen flere år etter vi ble et par), ville jeg nok ikke valgt ham som partner, uansett hvor glad jeg måtte være i ham.. Det er enormt krevende å være sammen med ham. 

 

Anonymkode: de548...824

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er gift med en mann med adhd. Eller, vi er separert nå, men jobber for å finne tilbake til hverandre. 
 

Han sliter med angst, uro, depresjon i perioder, glemsomhet, masse energi (kroppen kribler) etc. 
 

For oss har dette gått bra i mange år, men han har nok undertrykt hvem han er og hva han til daglig går og kjenner på. Spilt et skuespill for å passe inn. Det går selvsagt ikke i lengden det, så han gikk på en kjempesmell, livskrise, whatever, vi er i alle fall separert.

Jeg har fungert som «daglig leder» i familien, hvor jeg har hatt ALT d administrative. Jeg har husket alle avtaler, logistikk, you name it. Har til tider følt meg som hans personlige assistent eller mor🙈 Det er ikke bra! 

Hans positive sider har veid opp for alle negative, og vi har utfylt hverandre på en fin måte. Men så fikk han denne knekken da, og nå setter han seriøst spørsmålstegn til om han i det hele tatt egner seg til å være i et fast forhold. Han vil gjerne, fordi han er glad i meg og barna, men han føler ikke han «får det til». 
 

Hadde jeg visst det jeg vet nå, da vi ble sammen (han fikk diagnosen flere år etter vi ble et par), ville jeg nok ikke valgt ham som partner, uansett hvor glad jeg måtte være i ham.. Det er enormt krevende å være sammen med ham. 

 

Anonymkode: de548...824

Jeg må dessverre si meg enig i dette. Det er fælt å si, men hvis jeg hadde visst hvor kaos ting skulle bli… så hadde jeg ikke valgt å bli sammen med han jeg er sammen med nå. 

Anonymkode: 0a02d...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2022 den 15.01):

Kan du som har adhd/add eller/og har en parter som har det hvordan det påvirker dere?

Det er visst dobbel så stor sjanse for brudd om en eller begge har diagnosen.

Hvilke taktikker har dere som funker? Hvilke utfordringer?

Både med tanke på partner, barn, jobb og hverdagen generelt.

Anonymkode: 065cb...85f

Han har flere utfordringer enn adhd som han fikk påvist i voksen alder, ikke medisinert heller, så han er jo ikke normen for dette. 

Han sliter med sinne, kort lunte, utålmodig, rastløshet. Vår løsning er at jeg tar det meste hjemme og at han er mye på jobb. Når han er fysisk sliten så er han roligere å ha i hus. Når han føler noe så er det veldig sterkt ene eller andre veien, men ingen har lært han å takle følelsene sine så det jobber vi med nå.

Han er vanvittig glemsk, jeg må huske på det meste. Jeg er den som åpner all post og følger med på utgifter. Han mister lett kontroll på egen økonomi og trenger noen til å sette grensene. 

Han er veldig spontan, noe som kan være gøy de fleste gangene. Barna liker dette godt, vi vet aldri hva dagen bringer. Jeg står opp med barna, har hatt all nattevåk og tatt de største kampene. Han er mer som en støttespiller og lekepappa. Jeg er ganske sikker på at vår ene kommer til å få diagnosen pg da tror jeg han blir helt super på å forstå barnets utfordringer. 

Vi har hatt brudd før, han har tatt dumme valg før, men så ble han mer moden og voksen. Han er mye roligere nå enn for 5 år siden, (28 år nå.) 

Han drakk mye før og sleit med å roe det ned, men det har ordnet seg. Ikke mye drama når han drikker lengre. Han vet hva slags alkohol han må holde seg unna. 

Angst, uro og kribling i kroppen går over ved at han får være mye ute å jobbe, drive med egne prosjekter eller hjelpe venner. Han bare sier ifra om han ikke kommer hjem til middag og om hvor han er. 

Nå liker jeg godt følelsen av å være mor og har nok litt kontrollbehov så for meg fungerer dette livet fint. Han har likevel en indre ro som roer ned meg når jeg trenger det. Han godtar meg på alle måter. Selv om han ikke er en kosete person så koser han når jeg trenger det. Han gjør alt jeg ber han om å gjøre og er en hjelpsom person. Han gjør utrolig mye for at vi skal ha det bra, trenger jeg ny bil så fikser han det. Ønsker jeg noe spesifikt i hjemmet så fikses det. Nå sist var det skikkelig benk på vaskerommet, det er fikset på en kveld. 

Den energien hans kan brukes positivt om man vil, jeg ser ikke mye negativt ved å ha adhd. 

Anonymkode: 39200...b33

[AnonymBruker]

Alle dere som skriver at partneren deres er umedisinert, og sliter mye i hverdagen….hva er grunnen til at de/dere velger å ikke ta medisin?

Jeg er gift med en med ADD, og vi har to barn, der ene har ADHD. Både far og barn er medisinert og det gjør at vi har et godt og oversiktlig familieliv. Mannen min fungerer godt i jobben sin (som er krevende mentalt), og barnet gjør det veldig bra på skolen, fordi det klarer å konsentrere seg. 
 

Vi hadde IKKE fungert som familie uten at begge hadde tatt medisiner. Jeg sliter med å forstå hvorfor noen velger å ikke ta i mot det vidunderlige hjelpemiddelet ADHD-medisin faktisk er. (Jeg traff mannen min fire år før han ble diagnostisert, og slik han var da han var umedisinert hadde aldri fungert for meg i et samliv/familieliv). 

Anonymkode: 1c1fe...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle dere som skriver at partneren deres er umedisinert, og sliter mye i hverdagen….hva er grunnen til at de/dere velger å ikke ta medisin?

Jeg er gift med en med ADD, og vi har to barn, der ene har ADHD. Både far og barn er medisinert og det gjør at vi har et godt og oversiktlig familieliv. Mannen min fungerer godt i jobben sin (som er krevende mentalt), og barnet gjør det veldig bra på skolen, fordi det klarer å konsentrere seg. 
 

Vi hadde IKKE fungert som familie uten at begge hadde tatt medisiner. Jeg sliter med å forstå hvorfor noen velger å ikke ta i mot det vidunderlige hjelpemiddelet ADHD-medisin faktisk er. (Jeg traff mannen min fire år før han ble diagnostisert, og slik han var da han var umedisinert hadde aldri fungert for meg i et samliv/familieliv). 

Anonymkode: 1c1fe...754

Min samboer har prøvd forskjellige men får sterke bivirkninger. De er verre enn selve adhd'n, kvalme og lite matlyst var det verste for han. Det førte til at en tynn mann gikk ennå mer ned i vekt og fungerte ikke i det hele tatt. 

En annen i slekta mi kan ikke ta det fordi det kræsjer med epilepsi medisinen. 

Anonymkode: 39200...b33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alle dere som skriver at partneren deres er umedisinert, og sliter mye i hverdagen….hva er grunnen til at de/dere velger å ikke ta medisin?

Jeg er gift med en med ADD, og vi har to barn, der ene har ADHD. Både far og barn er medisinert og det gjør at vi har et godt og oversiktlig familieliv. Mannen min fungerer godt i jobben sin (som er krevende mentalt), og barnet gjør det veldig bra på skolen, fordi det klarer å konsentrere seg. 
 

Vi hadde IKKE fungert som familie uten at begge hadde tatt medisiner. Jeg sliter med å forstå hvorfor noen velger å ikke ta i mot det vidunderlige hjelpemiddelet ADHD-medisin faktisk er. (Jeg traff mannen min fire år før han ble diagnostisert, og slik han var da han var umedisinert hadde aldri fungert for meg i et samliv/familieliv). 

Anonymkode: 1c1fe...754

Han kaster opp hver morgen når han tar Ritalin. Han kunne riktignok ha prøvd andre typer, men det nekter han. Han er redd for bivirkningene. 

Anonymkode: 0a02d...e8f