Hva tenker dere om folk som er nervøse for å snakke i forsamling og ha presentasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som blir nervøs og føler meg utrolig dum. Observerer at andre er selvsikre og frigjør seg fra manus, men jeg kan bli så nervøs at jeg leser teksten. Hva tenker dere om voksne folk som er redde for å prate foran andre slik? At de er veldig sjenerte og rare? Nå har ikke jeg gjort dette på flere år, men lurer på hvordan jeg takler dette i et enkeltemne der vi studenter skal ha en kort presentasjon. 

Anonymkode: 24075...08f

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker ingenting negativt om dem. Det er helt normalt å være redd for å holde presentasjoner.

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[spegel]

Forstår 100% hvordan de har det, og føler med de. Fordi jeg har det akkurat likt selv! 😅 Likevel må jeg innrømme at det er kjekkere å følge med på de som frigjører seg fra manus 🙈

[AnonymBruker]

Det er vel helt normalt å ha det slik, og mange som føler det.

Selv om jeg ikke klarer å relatere meg til det selv har jeg jo forståelse for at man er ulike. Jeg får blant annet angst ved blod og kroppsskader. 

Anonymkode: 0dae3...ea2

[NewStart87]

Jeg ble mobbet på barne og ungdomsskolen, så mitt første møte med å snakke foran forsamling er å bli gjort enda mer til latter. Jeg fikk mine første panikkanfall under fremføringer og hatet det. Har fortsatt den dag idag ekstremt angst for å snakke foran forsamlinger og har av og til mareritt om at jeg er ung igjen og skal ha fremføring på skolen, våkner alltid opp kjempeletta over at det bare var mareritt.

Det som er ekstra dumt er at dette har ødelagt for noen videre utdanning. 

[AnonymBruker]

Ingenting. Jeg er ikke tankeleser og aner ikke om folk er nervøse eller ikke. 

Anonymkode: 769f1...15f

[AnonymBruker]

Tenker det er helt vanlig, det er vel den vanligste frykten som finnes omtrent.

Og jeg har vært der selv, hvor jeg har vært helt ekstremt nervøs, hatt vondt i magen lenge før, måtte holdt meg til et ekstremt godt innøvd manus for hvis ikke kunne jeg miste hele tråden osv.

Selv nå, etter å ha hatt en jobb i mange år hvor jeg har holdt utallige presentasjoner små som store og dermed fått trening i det (en slags eksponeringsterapi om du vil - det funker!) og blitt en av de som frigjør seg fra manus og tar litt på sparket, så kan jeg få litt nerver og adrenalin av og til. Jeg har fremdeles betablokkere hjemme i tilfelle, det hjalp veldig på meg.

Men ja, selv store talere får nerver, det er slettes ikke uvanlig.

Anonymkode: 65589...41b

[AnonymBruker]

NewStart87 skrev (1 minutt siden):

Jeg ble mobbet på barne og ungdomsskolen, så mitt første møte med å snakke foran forsamling er å bli gjort enda mer til latter. Jeg fikk mine første panikkanfall under fremføringer og hatet det. Har fortsatt den dag idag ekstremt angst for å snakke foran forsamlinger og har av og til mareritt om at jeg er ung igjen og skal ha fremføring på skolen, våkner alltid opp kjempeletta over at det bare var mareritt.

Det som er ekstra dumt er at dette har ødelagt for noen videre utdanning. 

Veldig trist med de opplevelsene du har hatt 

ts

Anonymkode: 24075...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingenting. Jeg er ikke tankeleser og aner ikke om folk er nervøse eller ikke. 

Anonymkode: 769f1...15f

Av og til ser man det jo, men faktisk relativt sjelden i forhold til hvor nervøse folk er tror jeg - jeg tror taleren ofte føler det vises tydeligere enn det faktisk gjør. 

Anonymkode: 65589...41b

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller valgt en kule i hodet enn å skulle holde foredrag i en forsamling. 

Anonymkode: 9098e...d02

[AnonymBruker]

Synes det er tøft at de gjør det tross angst og nerver. 

Anonymkode: c7ef9...54f

[Daria]

Ikke gjør noe nummer av det selv, så tenker ikke andre på det heller. Det er gode og mindre gode talere uten at det er noe man reagerer så voldsomt på - om noen er påfallende nervøs vil tilhørerne sannsynligvis heller ha medfølelse enn å se ned på dem.

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på dem. Jeg elsker å holde foredrag, får skikkelig adrenalinkick av det.

Anonymkode: 3e7c8...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes synd på dem. Jeg elsker å holde foredrag, får skikkelig adrenalinkick av det.

Anonymkode: 3e7c8...fa7

Denne er interessant. For det er de samme mekanismene som er i gang som når man får angst, bare bedre balansert. Det vil si at du egentlig har lignende triggere som de som vipper over til å bli synlig nervøse, til og med panikkanfall, men at du balanserer det.

Jeg hadde det likt med eksamener lenge. Fikk økt puls, en viss nervøsitet, og adrenalin. Det gjorde at jeg ble veldig skjerpet. Savnet det faktisk da jeg var så trent i det at følelsen forsvant.

Anonymkode: 0dae3...ea2

[Silva Pluvialis]

Daria skrev (På 26.4.2022 den 12.43):

Ikke gjør noe nummer av det selv, så tenker ikke andre på det heller. Det er gode og mindre gode talere uten at det er noe man reagerer så voldsomt på - om noen er påfallende nervøs vil tilhørerne sannsynligvis heller ha medfølelse enn å se ned på dem.

Dette. Ofte er det verst for den som står der, mens de rundt egentlig bare kjenner medfølelse hvis de ser at en person sliter ekstra. 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg slet myye med å snakke forran større forsamlinger da jeg var yngre. Hele pakka med hjertebank, skjelvinger i hele kroppen og verst av alt var det at jeg ikke fikk puste! Fikk ut 2-3, dirrende ord i hver setning. Trodde jeg skulle svime av hver gang. 

Har heldigvis alltid vært i overkant opptatt av å skulle utvikle meg og hatt stor tro på eksponeringsterapi. Alt fra matvarer som jeg har spist gang på gang til jeg likte det (tror ikke det er noe mat i verden jeg ikke liker nå) til høydeskrekk (2 år med klatrekurs, 2 fallskjermhopp og 5 strikkhopp og maaaange toppturer senere går det greit) og presentasjoner. Meldte meg frivillig til å presentere på absolutt alt jeg kunne i noen år. Snakket mye forran speilet, så på TED-talks og lærte meg mange triks. 10 år senere har jeg ikke det minste problem med det, men nyter oppmerksomheten og kicket det gir   

Anonymkode: 739c4...720

[Tulla25j]

Jeg har aldri likt det, og gjort det jeg kan for å slippe unna. Ikke lett på ungdomsskolen/VGS. Kom meg alltid igjennom, men følte jeg stammet og skalv under hele fremføringen. Fikk alltid beskjed om at tilskuerne aldri la merke til det, så ofte var det jo egne følelser som ødela. 
 

Heldigvis har studiestedet som kriteriet under gruppeoppgaver at ikke alle må si noe, men alle må være tilstedet. På den måten har jeg bidratt med det skriftelig (hvor jeg føler jeg kan bidra med mitt) også har andre som trives bedre med fremførelser gjort det. Ser at flere har løst det på samme måte og synes det er helt fair  Føler meg dog litt dum når jeg bare står opp og ned under fremføringene, men mye bedre enn å si noe 😂

[AnonymBruker]

Heier på dem som er så nervøse at det synes - men de tørr å stå der🙌🏻🙌🏻🤩

Anonymkode: 05337...1a6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner dem godt, for jeg har det likedan selv.

Anonymkode: f6b51...9c8

[Gjest Adobyen]

.

Endret 26. april 2022 av Adobyen