Planlagt keisersnitt

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre for å prøve å forstå, er gravid nå, og er med i en termingruppe hvor det fra positiv test omtrent har vært spørsmål og snakk om hvordan en kan få planlagt keisersnitt. Er det for enkelt å få keisersnitt i dag? Virker nesten som om godt over halvparten i den gruppen også har fått innvilget dette. Hvorfor ønsker man seg det? Forstår selvfølgelig der hvor det er en god grunn, men når en trenger å spørre i en gruppe hva en må si for å kunne forhandle om å få det har jeg ikke inntrykk av at det finnes en god grunn, for da hadde man vel ikke trengt å spørre hva andre har måttet si å gjøre for å få ks. Keisersnitt er en stor operasjon med særdeles få fordeler, som også utgjør en enorm risiko for mor og barn. Så jeg sliter med å forstå hvorfor enkelte virker til å ta så lett på det.

Anonymkode: e0da8...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg må bare spørre for å prøve å forstå, er gravid nå, og er med i en termingruppe hvor det fra positiv test omtrent har vært spørsmål og snakk om hvordan en kan få planlagt keisersnitt. Er det for enkelt å få keisersnitt i dag? Virker nesten som om godt over halvparten i den gruppen også har fått innvilget dette. Hvorfor ønsker man seg det? Forstår selvfølgelig der hvor det er en god grunn, men når en trenger å spørre i en gruppe hva en må si for å kunne forhandle om å få det har jeg ikke inntrykk av at det finnes en god grunn, for da hadde man vel ikke trengt å spørre hva andre har måttet si å gjøre for å få ks. Keisersnitt er en stor operasjon med særdeles få fordeler, som også utgjør en enorm risiko for mor og barn. Så jeg sliter med å forstå hvorfor enkelte virker til å ta så lett på det.

Anonymkode: e0da8...f28

Det er for det første ikke en enorm risiko for mor og barn. Har vært med på ks i 15 år og det går stort sett helt fint. Noen ganger skjer det uforutsette ting, men det gjør det også under fødsel. Operasjonen tar ca 40 min med en erfaren operatør. Når det gjelder ks så er det nok mange som skylder på «angst» og det er vel ingen tvil at vi blir mer og mer pysete. 

Anonymkode: 4edca...d01

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

 Keisersnitt er en stor operasjon med særdeles få fordeler, som også utgjør en enorm risiko for mor og barn. Så jeg sliter med å forstå hvorfor enkelte virker til å ta så lett på det.

Anonymkode: e0da8...f28

Du sprer feil informasjon!

hilsen ifrivillig ksmamma (stolt og glad det ble ks!)

Anonymkode: 79caf...aef

[AnonymBruker]

Ufrivillig*

Anonymkode: 79caf...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er for det første ikke en enorm risiko for mor og barn. Har vært med på ks i 15 år og det går stort sett helt fint. Noen ganger skjer det uforutsette ting, men det gjør det også under fødsel. Operasjonen tar ca 40 min med en erfaren operatør. Når det gjelder ks så er det nok mange som skylder på «angst» og det er vel ingen tvil at vi blir mer og mer pysete. 

Anonymkode: 4edca...d01

I hvor mange tilfeller er angsten reel? Syntes det virker alt for enkelt å påberope seg angst for alt mulig.. Vil jo påstå at å åpne kroppen på den måten er en risiko, både under operasjonen og i en stund etter med tanke på infeksjon, og komplikasjoner med arrvev etterpå. Jeg har enda tilgode å møte noen som ikke klager flere år etter på smerter i arret. I tillegg blir mor ofte liggende lenge på oppvåkning uten baby, så etablering av amming blir vanskeligere, det er jo heller ikke gunstig (selvom ingen barn dør av å ikke bli ammet så lenge det finnes mme). Jeg har jobbet som spl. Student på barselavd. Så har jo sett hvor mye disse kvinnene sliter med mye etterpå. 
 

Det er klart at det uansett vil være en risiko å føde, men en vaginal fødsel vil for de aller aller fleste ha en mye mindre risiko.

Anonymkode: e0da8...f28

[AnonymBruker]

Jeg ble overtalt av jordmoren som fulgte meg tett på helsestasjonen, fastlegen og jordmor på Ullevål-team om å søke om planlagt KS. Ullevål-team og kommunejordmor sendte med meg hver sin anbefaling om planlagt KS. Jeg søkte fordi jeg sliter mye med komplekse traumer etter år med vold og overgrep hvor flere store triggere er ting som skjer under en vaginal fødsel, og jeg har gått i psykose på grunn av traumereaksjoner tidligere.

Jeg fikk blankt avslag.

Anonymkode: a737d...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble overtalt av jordmoren som fulgte meg tett på helsestasjonen, fastlegen og jordmor på Ullevål-team om å søke om planlagt KS. Ullevål-team og kommunejordmor sendte med meg hver sin anbefaling om planlagt KS. Jeg søkte fordi jeg sliter mye med komplekse traumer etter år med vold og overgrep hvor flere store triggere er ting som skjer under en vaginal fødsel, og jeg har gått i psykose på grunn av traumereaksjoner tidligere.

Jeg fikk blankt avslag.

Anonymkode: a737d...83f

Det høres jo ut som en god grunn til å skulle få det innvilget. I gruppen jeg er med i er det nok bortimot 50% som har fått dette innvilget, mange på grunn av fødselsangst 🙄

Anonymkode: e0da8...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I hvor mange tilfeller er angsten reel? Syntes det virker alt for enkelt å påberope seg angst for alt mulig.. Vil jo påstå at å åpne kroppen på den måten er en risiko, både under operasjonen og i en stund etter med tanke på infeksjon, og komplikasjoner med arrvev etterpå. Jeg har enda tilgode å møte noen som ikke klager flere år etter på smerter i arret. I tillegg blir mor ofte liggende lenge på oppvåkning uten baby, så etablering av amming blir vanskeligere, det er jo heller ikke gunstig (selvom ingen barn dør av å ikke bli ammet så lenge det finnes mme). Jeg har jobbet som spl. Student på barselavd. Så har jo sett hvor mye disse kvinnene sliter med mye etterpå. 
 

Det er klart at det uansett vil være en risiko å føde, men en vaginal fødsel vil for de aller aller fleste ha en mye mindre risiko.

Anonymkode: e0da8...f28

Dette er ikke nødvendigvis sant. Nå hadde jeg KS i England (ikke noe jeg ba om men endte opp med pga div medisinske grunner) og jeg fikk barnet mitt på brystet på overvåkningen og hun tok puppen med en gang. 

Anonymkode: d59fe...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I hvor mange tilfeller er angsten reel? Syntes det virker alt for enkelt å påberope seg angst for alt mulig.. Vil jo påstå at å åpne kroppen på den måten er en risiko, både under operasjonen og i en stund etter med tanke på infeksjon, og komplikasjoner med arrvev etterpå. Jeg har enda tilgode å møte noen som ikke klager flere år etter på smerter i arret. I tillegg blir mor ofte liggende lenge på oppvåkning uten baby, så etablering av amming blir vanskeligere, det er jo heller ikke gunstig (selvom ingen barn dør av å ikke bli ammet så lenge det finnes mme). Jeg har jobbet som spl. Student på barselavd. Så har jo sett hvor mye disse kvinnene sliter med mye etterpå. 
 

Det er klart at det uansett vil være en risiko å føde, men en vaginal fødsel vil for de aller aller fleste ha en mye mindre risiko.

Anonymkode: e0da8...f28

Fødselsangst kan være svært reell - jeg fikk det selv etter en komplisert fødsel som endte i et traumatisk hastesnitt. For sikkerhets skyld fikk jeg angst for keisersnitt også, fordi keisersnittet også var en svært dårlig opplevelse. Men angsten for vaginal fødsel var enda større. Og barnet må jo ut på en eller annen måte… For min del dukket det uansett opp en fysisk grunn til at jeg ikke kan føde vaginalt, men jeg ble lovet keisersnitt før jeg i det hele tatt ble gravid igjen pga angsten. Angsten gjorde de to årene mellom de to fødslene veldig vanskelige, men heldigvis fikk jeg god hjelp av både fastlege, gynekolog og jordmor. 
Iflg forskning er de vanligste årsakene til fødselsangst tidligere traumatisk fødsel, overgrep, eller andre psykiske lidelser. Ikke akkurat småtteri, noen av delene. 
Når det er sagt, jeg er enig i at det nok er endel kvinner som sier de har «angst» og som egentlig bare er «engstelige». Det er to helt forskjellige ting. Og for oss som har reell fødselsangst er det dessverre uheldig. Men - på den andre siden kan det godt hende at en kvinne som DU tenker kanskje ikke har «skikkelig fødselsangst» og ikke har «god nok grunn» har det mye vanskeligere enn du tror. Det er ikke så sikkert man ønsker å fortelle om traumatiske livshendelser som voldtekt eller traumatiske fødsler, eller for den del psykiatriske diagnoser. Så man skal være forsiktig med å dømme. 
Det gjør vondt etterpå, ja. Men etter tre keisersnitt har jeg ikke smerter i arret (at det ikke ser så pent ut, er en annen sak). Keisersnitt er et stort inngrep, og man skal ikke ta lett på det. Det gjør heller ikke norsk helsevesen. Men når det er nødvendig, redder keisersnitt liv og helse - inkludert psykisk helse. 

Anonymkode: 02485...346

[nilie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I hvor mange tilfeller er angsten reel? Syntes det virker alt for enkelt å påberope seg angst for alt mulig.. Vil jo påstå at å åpne kroppen på den måten er en risiko, både under operasjonen og i en stund etter med tanke på infeksjon, og komplikasjoner med arrvev etterpå. Jeg har enda tilgode å møte noen som ikke klager flere år etter på smerter i arret. I tillegg blir mor ofte liggende lenge på oppvåkning uten baby, så etablering av amming blir vanskeligere, det er jo heller ikke gunstig (selvom ingen barn dør av å ikke bli ammet så lenge det finnes mme). Jeg har jobbet som spl. Student på barselavd. Så har jo sett hvor mye disse kvinnene sliter med mye etterpå. 
 

Det er klart at det uansett vil være en risiko å føde, men en vaginal fødsel vil for de aller aller fleste ha en mye mindre risiko.

Anonymkode: e0da8...f28

Ville bare skyte inn fra en to ganger keisersnitt-mamma at jeg aldri har hatt vondt i arret, og fikk barna på brystet begge ganger samt fikk i gang amming. Man skal ikke ta lett på et keisersnitt fordi det er en operasjon, men også viktig å få frem at det stort sett går veldig bra.

[AnonymBruker]

To ganger keisersnitt av medisinske grunner. Første gang medførte lang tid på oppvåkning uten barnet at ammingen nesten gikk i vasken, tok lang tid å få melk men ordnet seg til slutt. Andre gang fikk jeg barnet på brystet med en gang og null problemer med ammingen (kroppen visste også hva den gjorde fra første gangen og dermed enklere også av den grunn). Skulle gjerne født naturlig, men når det ble som det ble gikk det veldig greit med keisersnitt også!

Anonymkode: 70ede...e46

[AnonymBruker]

2 hours ago, nilie said:

Ville bare skyte inn fra en to ganger keisersnitt-mamma at jeg aldri har hatt vondt i arret, og fikk barna på brystet begge ganger samt fikk i gang amming. Man skal ikke ta lett på et keisersnitt fordi det er en operasjon, men også viktig å få frem at det stort sett går veldig bra.

En gangs KS-mamma her. I mitt tilfelle fekk eg ikkje barnet rett på brystet, han trengte litt hjelp med å komme i gang med livet. Fekk vel begynne å prøve amminga på post-op (trur eg, litt fuzzy hukommelsen kjenner eg), og sjølv om det tok nokre dager å få mjelka, så gjekk amminga fortsatt fint. Så om en ikkje får barnet til brystet med ein gang, så kan det gå veldig fint! Keisersnitt er eit stort inngrep, men eg er veldig takknemlig for det, for uten det hadde eg ikkje hatt det kjæraste eg har. 

Anonymkode: 2a5a9...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Fødselsangst kan være svært reell - jeg fikk det selv etter en komplisert fødsel som endte i et traumatisk hastesnitt. For sikkerhets skyld fikk jeg angst for keisersnitt også, fordi keisersnittet også var en svært dårlig opplevelse. Men angsten for vaginal fødsel var enda større. Og barnet må jo ut på en eller annen måte… For min del dukket det uansett opp en fysisk grunn til at jeg ikke kan føde vaginalt, men jeg ble lovet keisersnitt før jeg i det hele tatt ble gravid igjen pga angsten. Angsten gjorde de to årene mellom de to fødslene veldig vanskelige, men heldigvis fikk jeg god hjelp av både fastlege, gynekolog og jordmor. 
Iflg forskning er de vanligste årsakene til fødselsangst tidligere traumatisk fødsel, overgrep, eller andre psykiske lidelser. Ikke akkurat småtteri, noen av delene. 
Når det er sagt, jeg er enig i at det nok er endel kvinner som sier de har «angst» og som egentlig bare er «engstelige». Det er to helt forskjellige ting. Og for oss som har reell fødselsangst er det dessverre uheldig. Men - på den andre siden kan det godt hende at en kvinne som DU tenker kanskje ikke har «skikkelig fødselsangst» og ikke har «god nok grunn» har det mye vanskeligere enn du tror. Det er ikke så sikkert man ønsker å fortelle om traumatiske livshendelser som voldtekt eller traumatiske fødsler, eller for den del psykiatriske diagnoser. Så man skal være forsiktig med å dømme. 
Det gjør vondt etterpå, ja. Men etter tre keisersnitt har jeg ikke smerter i arret (at det ikke ser så pent ut, er en annen sak). Keisersnitt er et stort inngrep, og man skal ikke ta lett på det. Det gjør heller ikke norsk helsevesen. Men når det er nødvendig, redder keisersnitt liv og helse - inkludert psykisk helse. 

Anonymkode: 02485...346

Jeg har forståelse for at enkelte kan ha en reel fødselsangst på grunn av tingene du nevner, og jeg mener at dette er gode grunner for å kunne få innvilget ks i samtale med jordmor og lege etter gode samtaler om hva dette betyr for kroppen. Men når en får positiv graviditetstest og det nesten første en gjør er å melde seg inn i en gruppe for så å spørre hva andre har måttet si å gjøre for å få innvilget ks, virker det nesten som bare et ønske om en eksakt dato, for dette som står i hodet, samt for noen en enkel løsning, fordi det ikke er smertefullt der og da. Dersom en ikke har noe traumatisk i bagasjen og er førstegangsfødende hvordan har en da opparbeidet seg en fødselsangst? En kan være redd for å føde, ja, en bør jo være litt redd, det er tross alt et helt menneske som skal ut gjennom vagina, og det er ikke nødvendigvis problemfritt det, men i de fleste tilfeller går det veldig bra, og det er jo det en må gå ut i fra, en vaginal fødsel er for de aller fleste det tryggeste alternativet, så jeg kjenner jeg blir oppgitt når enkelte selger ks inn som noe en bør ønske seg til, fordi du slipper å «føde». Det jeg mener er at om en har psykiske lidelser som vil gjøre det tøffere enn nødvendig å gå igjennom en vaginal fødsel, så har en vel en journal som støtter dette, så å be om råd for hvordan en kan få dette innvilget i en gruppe med andre kommende mødre bør være helt unødvenig, dette er ting en diskuterer med folk med faglig bakgrunn, hva som er årsaken til at en har fått ks innvilget er jo helt likegyldig til hvorfor en annen skal få det.

Anonymkode: e0da8...f28