Usikker på Framtiden vidre

[AnonymBruker]

Jeg har da et dilema som virkelig plager meg.

jeg har en samboer som jeg har vært sammen med i 4 år men kjent siden barndommen, vi er i 20års alderen men litt under alderen 25.

Det har seg sånn at jeg har et ganske sterkt ønske om å begynne å prøve å få barn, dette er noe jeg har vært klar over en god stund å kjenner meg både mentalt og fysisk klar for å få et barn, dette er også noe jeg har vært åpen om til min samboeren fra før vi i det hele tatt ble sammen, da svarte han med at det var greit å at vi kunne ta det opp igjen når jeg begynte å nære meg klar, men nå som jeg føler meg veldig klar og det har blitt et stort ønske vil han ikke snakke om det lenger, når jeg først prøvde å meddele til han at jeg følte meg klar fikk jeg beskjed om at han følte seg presset og jeg svarte da med beklager ikke meningen at du ska føle deg presset vil bare ha en samtale om det sånn at vi kan finne en plan som fungere for oss begge, da jeg ikke vil presse han til noe han ikke vil. 

2 uker etter det startet vi en samtale om når vi kunne begynne å prøve på å få barn da sa jeg at jeg helst ville ha mitt første barn før studietiden sånn at når jeg begynner på studie så kan barnet være i barnehagen mens jeg studere og min samboer jobber, dette var noe han overhode ikke var enig i å mente at det hadde passet best å få barn midt i min studie tid eller etter jeg er ferdig på studie, da svarte jeg med at for min del var det ikke ideelt da jeg ikke vil få et barn midt i min studie tid som gjør at jeg må utsette studie mer enn det jeg allerede har gjort og at jeg ikke ville ha mitt første barn når jeg var ferdig på studie for da er jeg over 30 og for min del syns jeg det er litt seint for å være barn nr1, da vil jeg helst kunne fokusere på jobb og hjelpe mitt barn gjennom barneskolen, syns ikke jeg fikk en positiv reaksjon fra han når det gjalt min mening å mitt ønske på det, det eneste jeg fikk til svar var at (min mor klarte å få barn midt i studie og etter studie så da skal det gå fint for deg å). 

Noen dager etter det sa han at han ville vente noen år til og da svarte jeg med hvor lenge eventuelt men fikk ikke et kokret svar tilbake, det har seg sånn at han har sagt det samme om flytting og hund. jeg har vært veldig ærlig med han når det kom til hva jeg øsnket og så for meg før vi ble sammen dette var da noe han sa seg enig på og at han ønska det samme, det han da sa seg enig om var det med når jeg følte meg klar til barn skulle vi sette oss ned å ta en seriøs samtale om det, og at når hunden våres fyller 3 år skulle vi skaffe en til og at vi skulle flytte etter det første året våres sammen til en anna kommune, alt dette har ikke skjedd der jeg alltid får det samme svare at vi tar det til neste år for så at ingen ting skjer og det e gått 3 år no.

Prøve å ha en åpent samtale med han og en åpen kommunikasjonsmåte men føle æ blir møtt av en vegg der æ e nødt til å sette mine ønska å behov på sia, nok som e veldig slitsomt for min del, og det e nok slitesomt for Hannes del å. Æ bare føle at æ sitt fast og at æ ikke får oppnåd mine mål for mitt liv .

ps har leilighet, hund, katt, bil og et godt støtte system 

noen som har noen råd å tips e det bare å dele dæm.

 

 

Anonymkode: 4bf11...563

[got2go]

Du må jo nesten respektere han når han sier at han ikke vil ha barn enda. 

Ønsket hans teller like mye som ditt.

[AnonymBruker]

Ville stratet med å fokusere på å ta utdanning først som sist, så går fyren tenke seg om.

Mulig at han ikke har dem samme ønskene for fremtiden når han har fått tenkt seg om.

Anonymkode: e28a7...318