Redd for å etablere meg ett sted i for ung alder med kjæresten

[AnonymBruker]

Hei! 

Skal prøve å holde dette så ryddig som mulig. Jeg hadde ingen intensjon om å finne meg kjæreste da jeg flyttet til Bergen for å studere, rett og slett fordi jeg ennå er så ung og har mye fremfor meg. Men så endte jeg jo faktisk opp med å finne meg en fantastisk kjæreste her. Jeg er 20 og student. Og han er 27, nylig ferdig med bachelor og jobber. Vi har det veldig morsomt sammen. 

Men problemet eller saken er at, jeg planlegger ikke å ta hele utdanningen min her i Bergen.  Siste året mitt tar jeg frie studiepoeng og de vil jeg gjerne ta et annet sted, da de ikke er nok emner jeg finner interessante her i Bergen til å fylle hele 60 studiepoeng. Det har vært planen min fra dag 1. Etter dette ville det vært fint å få tatt en master et eller annet sted. Hvor er enda veldig usikker. Han derimot, har snakka på et masterstudiet i Danmark. Han har fortalt meg at han har vært i et tidligere avstandsforhold som ikke gikk så bra, at han helst ikke ønsker det igjen. Jeg har prøvd å roe han ned med at jeg ikke er eksen hans og at vi kan jo prøve. På dette svarte han at han selvfølgelig var interessert i å prøve med meg, men var noe skeptisk pga tidligere erfaringer. Hver gang vi snakker om det føler jeg at jeg må dra lasten for "det går bra, vi får det til" mens han er veldig pessimistisk. Det er veldig tungt å alltid skulle være den som må være positiv, når jeg også kan være usikker. Jeg har jo aldri vært i noe avstandsforhold før. 

Han har også nevnt at det er ideelt at vi kunne fått noe studie i samme byen, på samme stedet og bodd sammen. Det høres veldig bra ut det, absolutt. Men det er som denne tanken legger et press på oss. Hver gang han nevner et sted, kommer jeg inn i et sånn modus hvor jeg bare søker og leter etter studier der som kan passe meg. Nevnte det til han, og han sa han gjorde det samme. Jeg vil si den tanken nesten er på grensa til å ta over oss som par. Jeg er veldig glad i han og vil veldig gjerne fortsette å være med han, samtidig som jeg føler dette presset kommer til å begrense en av oss som bare dilter etter den andre til ett nytt sted, eller begge om vi bare nøyer oss med noe for å være sammen, når vi kanskje egentlig vil noe mer. 

Synes det er veldig vanskjelig å skulle ta opp dette med han, for vil jo ikke han skal føle seg nødt til å bare dilte etter meg heller. Synes også det er vanskjelig å ikke la dette presset ta over mine videre utdanningsvalg. Vet jeg må sette meg selv først og bla bla, men det er bare så vanskjelig når jeg har blitt så veldig glad i dette mennesket. Hahah så det jeg lurer på i grunn; noen som har opplevd/vært bort i noe liknende? Hva er deres erfaringer? Noen tips til hvordan kommunisere om det uten å såre elns? Eller bare andre tips/tanker?

Anonymkode: 7d182...eca

[AnonymBruker]

Dere er på helt forskjellige steder i livet. Skjønner godt at han ikke vil ha noe avstandsforhold, det funker sjelden. 

Anonymkode: 35dbb...eb0

[Virrevirrevapp]

Sett deg inn i hvor du kan ta det studiet du ønsker. 

Han må også sette seg inn i hvor mulighetene er for seg.

Så kan dere se om dere finner et felles sted, og hvis ikke, om dere vil holde kontakt et år på avstand. 

Det er vel uansett ikke snakk om å "etablere seg" hvis ingen av dere er ferdig med studiene og begge vil flytte fra Bergen. 

[AnonymBruker]

Du er nødt til å prioritere utdanningen din! Hvis dere ikke overlever avstandsforholdet så var det ikke ment å vare. Og da var det uansett dumt om du tok feil utdanning i feil by for hans skyld. Ta den beste utdanningen for din skyld. Og er det ment å bli dere, så overlever det dette året!

Anonymkode: 824a1...3a0