Hvordan senke forventningene til familie?

[AnonymBruker]

Jeg har termin om to uker og kjenner allerede på presset om besøk, besøk, besøk!

Min mor er ufør, svigermor er pensjonert, en svigerinne jobber rotasjon og har mye fri, mens min søster bor like ved. De maser i ett sett om at de gleder seg til å komme på besøk, for de har har så mye fri. De kan komme på dagtid, ettermiddag, kveld. Jeg kan få slappe av, ta en dusj osv, mens de går på trilletur og koser med baby. Det virker som de tenker det er ok å komme innom når som helt når det passer de. De spør hele tiden om jeg merker noe til om fødselen snart er i gang slik at de kan legge om planer som hytteturer, venninnebesøk osv, slik at de kan få se den lille raskest mulig. 

Jeg har flere ganger ymtet frempå at jeg vet jo ikke hvordan det er å ha en baby. Dette er første barnet vårt. Jeg har sagt at jeg kanskje vil være sliten og trenge ro. Men da maser de bare om trilleturer, kos og hjelp med rengjøring. Jeg vil ikke ha noen i hjemmet mitt hele tiden! Jeg vet ikke en gang om jeg vil ha besøk første uken. De lurer også på når det er besøkstid på fødeavdelingen. 

Mannen syns det virker hyggelig at de virker så hjelpsom alle sammen. Men jeg tror ikke helt hva forstår hva det faktisk innebærer å føde et barn. Alt blir nytt, vi kan være sliten begge to. Men jeg vil ha ro i hjemmet mitt. Jeg vil ikke at andre skal rengjøre. 

Kjenner at dette stresser meg veldig. Og jeg forstår at jeg må være mer klar og tydelig for at de skal forstå. Men hva skal jeg si? Jeg vil ikke virke frekk og lite takknemlig. Det er klart jeg vil ha besøk, og hjelp til baby når jeg er klar for det. Men jeg orker rett og slett ikke å føle meg som gjest i eget hjem fordi det hele tiden skal være noen her. Hva kan jeg si til de? Og hva tenker dere jeg bør si til mannen slik han forstår min side av saken?

Anonymkode: 9f101...0f5

[nordlending]

Hva med noe ala dette?

Vi sier fra når vi er klare til å motta besøk. Setter stor pris på at du ønsker å hjelpe til med både det ene og andre, men vi kan ikke si noe om eksakt tidspunkt før vi er kommet hjem fra sykehuset og har fått samlet oss som familie. Fint om vi kan slippe masse spørsmål om fødselen, da vi har nok å tenke på for tiden. 

Endret 25. april 2022 av nordlending

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg faktisk å prøve å innstille deg på at det kan bli bra å ha hjelp og ekstra hender. Jeg er gift med utenlandsk mann, og hadde jeg visst på forhånd at svigermor kom til å flytte enn en periode for å hjelpe til hadde jeg blitt utrolig stresset av tanken. 

Det var fantastisk! Jeg er så glad for at hun bodde hos oss en periode. At hun laget mat, ryddet og vasket, og tok seg av baby når jeg skulle på toalettet, dusje eller bare slappe av. Svigermor samsov faktisk med babyene mine innimellom, bar barn til meg når de skulle ha melk på natta, og rapet dem, så jeg fikk ligge i ro. 

Dette er helt vanlig i andre kulturer, og årsaken til at vi nordmenn er så slitne når vi har småbarn er antagelig at vi ikke normalt får slik hjelp. 

Tiden etter fødsel er ingen normal tid, og det du normalt ikke ville likt kan være noe fantastisk akkurat da.

Anonymkode: 93faf...89d

[AnonymBruker]

Ikke stress med det nå. Ta det når du ser hvordan det blir. 

Mulig du bare vil være med baby i en boble, da sier du det.

Mulig mor/svigermor kommer inn og forventer oppvartning, samtale, og alt, da må du si fra. 

Mulig du synes det er fantastisk å kunne sove, ta en dusj, og alle automatisk ser dine grenser, og stille tar baby en liten stund. 

Mulig det bare er prat, og du sitter der sliten, alene og skuffet. 

Anonymkode: 02f0c...5c7

[AnonymBruker]

Vær såååå glad for at du har så mange fine personer i livet ditt, som har lyst til å hjelpe dere, og bli kjent med baby! 

Sett grenser for den første tiden. Si bare at du er takknemlig for at de vil hjelpe og at du også gleder deg til de skal få treffe lille. Fortell så at i den første tiden vil du trenge ro, og vil se litt an hvor mye besøk dere klarer. Du kan ha problemer med underliv/sitte/gå etter fødsel, du kan slite med amming og dere trenger tid til å få ro rundt alt det nye. Når tiden er inne er det fantastisk at det står klar en hel gjeng som vil hjelpe! Drømmesituasjon! Her har vi ingen besteforeldre som har brydd seg noe særlig. Det sies at "It takes a village to raise a child" Og det er så rett! Vi er så mange som står helt alene, og jeg lover deg det er tungt! Nå er gutten min seks år, og vi har aldri barnevakt. Jeg har en jente på vei i magen, og vet at ingen av besteforeldre vil gidde å besøke oss en gang. 

Jeg tenker du kan få en kjempefin barseltid. Sett de grensene du trenger, og ta imot all den hjelp du kan få 💕

Anonymkode: 90a1b...a5a

[AnonymBruker]

Tenker du bare må si at familie kan komme når dere er klar for det. Det er mye nytt som man skal sette seg inn i, og du aner ikke i hvilken form du, faren eller barnet er i! Jeg er så glad sykehuset hadde restriksjoner angående besøk, slik at vi fikk alle dagene alene uten noe besøk! Det er nok å tenke på om ikke alle og enhver skal henge seg over dere og ha meninger om ditt og datt. Jeg har aldri hatt så mye besøk før som etter babyen kom til, og det er 1 måned siden fødsel. Både han og jeg er ofte sliten, og har hatt flere dager med sosial kontakt enn en stille og rolig hverdag hjemme. Det er lett å merke når det blir for mye for babyen! Skulle ønske jeg var flinkere til å si nei… Vær takknemlig for tilbud om hjelp, men prøv å si at dere gir beskjed. Enn så lenge ønsker dere ro og tid til å bli kjent med babyen alene. Oppegående folk skjønner det 😄 si til mannen din at det er du som går gjennom fødsel, og at han skal ta hensyn til formen din! Da jeg forklarte dette til mannen min sa han at han ikke tenkte på det fra min side, og han forsto hva jeg mente siden det var min kropp som fødte.

Anonymkode: 04b80...c4e

[AnonymBruker]

Dagens mødre er så sjukt skjøre! Vær glad folk har lyst til å stille opp, ærlig tslt

Anonymkode: fab2e...586

[mingus]

Det var ok med et kjapt kaffebesøk i 1-2 timer da babyen var nyfødt. Ville ikke ha noen trillehjelp/avlastning, ble ikke helt handicapet og hjelpesløs etter fødselen heller, og fikk enkle å ha med å gjøre-babyer - så vi ville ha den tiden på å hente oss inn og sitte i fred med blod og melkespreng, og barseltårer. Men et besøk i ny og ned gikk greit, de var enige og forståelsesfulle om dette. 🙂

Trenger da virkelig ikke være skjør for å takke nei til allverdens avlastning, når det er slik at man ikke ønsker det. Mer skjørt å la seg overkjøre, spør du meg.

Endret 25. april 2022 av mingus

[PurpleTuliip]

Jeg venter barn på sensommeren. Jeg sier det rett ut når bestemødre, kommende tanter og kommende oldemor skravler ivei om besøk og gleder seg til å hjelpe at «setter stor pris på tanken deres bak men det kan være at jeg syns det holder med 15-30 minutter med besøk i starten og kanskje ikke orker besøk i det heletatt første uken. Dette må vi se an etter jeg har født» med ett smil. 
 

tenker at sålenge jeg svarer på den måten må de respektere det uten sure miner.