Hva gjør man når man syns partner ikke er en god forelder..?

[AnonymBruker]

Babyens pappa klarer ikke trøste henne. Han sier ingenting når hun gråter. Jeg har prøvd å fortelle ham, tusenvis av ganger, snakk med henne når hun gråter. Det er ikke farlig at hun gråter, men hun trenger å høre stemmen din. Bare si noe, hva som helst! 

Nå er det liksom at han kommer på det når hun har grått hysterisk i et par minutter. Han holder henne uten å gjøre noe først, også sier han så-så eller "du da" helt uten innlevelse. Og så stopper han å prate. Hun gråter og gråter og det er så forferdelig å høre på. Jeg prøver å ikke blande meg, og gi han råd når vi ikke er midt oppi gråtesituasjon. Men jeg syns rett og slett han er skikkelig dårlig til å ta seg av babyen! Babyen begynner stort sett alltid å gråte når hun er allene med pappa også, fordi han ikke stimulerer eller prater til henne. Han er veldig glad i henne og kan kysse henne og vise kjærlighet. Men han har så sykt lite baby skills. Hva søren gjør jeg... har selvfølgelig pratet om det med han maaaange ganger. 

Anonymkode: 82da6...157

[AnonymBruker]

Hvor gammel er babyen? Hva tenker og sier han selv? Er han interessert i å få råd, eller vil han heller finne ut av det selv? 

Anonymkode: 99437...7ce

[AnonymBruker]

Det kan være flere årsaker til at han gjør som han gjør. Eksempler:

1) Han føler seg utilstrekkelig, overbevist om at han uansett ikke greier dette.

2) Han vet at du hører han og har visse forventninger om hvordan trøst skal utføres.

3) For han er det unaturlig å snakke med noen som ikke kan snakke - det er mange, både mødre og fedre, som har det sånn.

4) Babyens gråt trigger noe i han, så han stivner til, og ikke greier å gjøre det han vet at han burde? Ref. «haimusikk» i Cirkle of Security.

5) Det er ikke alltid menn slipper like mye til - da blir de vant til at noen andre tar det ansvaret.

6) Noen er bare flinkere til å sone ut «bakgrunnsstøy», og da vil han ikke merke gråten med en gang.

Og det kan godt hende at det er helt andre årsaker.

Det dere kanskje kan gjøre er å ta en prat med helsesykepleier. Kanskje tilbyr helsestasjonen noe veiledning til foreldre? Det kan hende dere kunne hatt utbytte av å bli gjort oppmerksom på egne reaksjoner i samspillet med babyen. Og kanskje kan dere begge få korrigert deres oppfatning av situasjonen.

Anonymkode: 8132b...e8e

[AnonymBruker]

Så bra at du lar han finne ut av det selv. Kanskje gå helt ut så han får være med henne noen ganger alene? Da MÅ han finne ut av det selv og ikke føle at du følger han med argusøye. 

Anonymkode: 92885...349

[AnonymBruker]

Lurer på det samme. Kvier meg for å la dem være alene for å finne ut av det også siden jeg ikke synes noe om at baby bare skal gråte utrøstelig, hun blir helt hysterisk.. når jeg vet at det er mulig å trøste 90% av gangene hun gråter.. noen ganger skal det så lite til som å bytte stilling på henne.. Er blitt litt ond sirkel der han mener baby bare er trygg på eller kan trøstes av meg så han kan ikke forsøke en gang, noe som jo ikke gjøre det noe bedre. Baby er jo såklart tryggere på meg, baby er under 4 mnd og har for det meste vært med meg + jeg fullammer jo. Men han kan jo likevel forsøke tenker jeg, ser jo andre fedre får det til.

Tar gjerne imot tips på hvordan løse situasjonen.. Mannen vil jo ikke ha noe "instruksjoner" fra meg heller.. er egentlig litt skuffa over ham merker jeg 😕 

 

Anonymkode: 59389...079

[AnonymBruker]

Jeg tror det er noe de ofte trenger å finne litt ut av selv, å finne sin måte. Og jeg vet selv at det er vanskelig å ikke komme med råd eller blande seg inn og ta over, jeg har to mammadalter selv.

Hos oss handlet det nok også litt om at de knyttet seg til meg først, jeg ammet og luktet melk og trygt. Det kunne jo ikke pappaen noe for.

Ellers tenker jeg at for å få baby-skills så må en gjerne trene. Og den som ikke bar babyen i magen, og evt. har pupper med melk har en liten ekstra utfordring helt i starten. Det finnes flere måter å gjøre det på. Men for å finne sin, og at det ikke skal bli helt klønete og uvirksomt, trenger en kanskje å få øve litt uten å bli observert og vurdert. Jeg er ikke blant dem som har pratet så mye når jeg har trøstet babyene mine selv. Jeg har holdt dem inntil meg og vugget dem, og det har roet dem. Hos oss er det mannen som prater mest. Men det tok tid før han fikk til å roe dem. Delvis fordi han måtte finne en måte, og delvis fordi de ville til meg. 

Anonymkode: 612eb...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Babyens pappa klarer ikke trøste henne. Han sier ingenting når hun gråter. Jeg har prøvd å fortelle ham, tusenvis av ganger, snakk med henne når hun gråter. Det er ikke farlig at hun gråter, men hun trenger å høre stemmen din. Bare si noe, hva som helst! 

Nå er det liksom at han kommer på det når hun har grått hysterisk i et par minutter. Han holder henne uten å gjøre noe først, også sier han så-så eller "du da" helt uten innlevelse. Og så stopper han å prate. Hun gråter og gråter og det er så forferdelig å høre på. Jeg prøver å ikke blande meg, og gi han råd når vi ikke er midt oppi gråtesituasjon. Men jeg syns rett og slett han er skikkelig dårlig til å ta seg av babyen! Babyen begynner stort sett alltid å gråte når hun er allene med pappa også, fordi han ikke stimulerer eller prater til henne. Han er veldig glad i henne og kan kysse henne og vise kjærlighet. Men han har så sykt lite baby skills. Hva søren gjør jeg... har selvfølgelig pratet om det med han maaaange ganger. 

Anonymkode: 82da6...157

Din måte er ikke nødvendigvis den riktige måten.

Å snakke til baby er ikke den eneste måten å trøste babyen på.

Anonymkode: 5b3e2...f72

[tussi84]

1. At babyer gråter utrøstelig av og til er normalt. Så lenge man prøver å roe ned babyen/holder baby når den gråter så går det over til slutt. Det kan derimot ta lang tid til tider.

2. Alle har forskjellige måter å trøste/roe ned barnet på. Noen bruker snakk, andre synger, noen sier så- så, andre bare holder babyen inntil og stryker. Det viktigste er at barnet føler seg ivaretatt uansett hvilken metode som brukes.

3. Det vil komme episoder hvor du også kommer til å føle deg ustrekkelig. Det vil være at du trøster og trøster men uansett hva du gjør så roer ikke ungen seg. Tro det eller ei, men det er normalt å tenke ungen sin vekk/ tenke at man kaster den et sted, tenke jævla dritt unge eller andre ting når man som foreldre blir frustrert. De fleste lar heldigvis tanke forbli med tanke, og heldigvis så går tankene over så fort ting roer seg.

Du må la far få finne sin metode for å trøste barnet. Gi han tid, og ikke ta over med engang. På meg så virker det som han prøver å finne fram til noe selv, og et en god pappa.

 

 

Endret 25. april 2022 av tussi84