Har foreldrene vert eit forbilde i din økonomiske planlegging ?

[AnonymBruker]

Hvor stor innflytelse har oppvekstkårene, og  dine foreldre hatt på  din forståelse av økonomisk planlegging, og prioriteringer inn i voksenalderen. ?  Foreldre er rådgivere , og eit forbilde for barna under deres  oppvekst, og  de er ofte rettninggivende for   barna sitt valg av utdannelse,  og levekårene deres inn i voksenalderen.

Klasseskille har endret seg i Norge de senere årene i motsettning til tidligere da de økonomiske forskjellene var langt mer utjevnet en det mange opplever idag.  Mange  barn  vokser idag opp  i eit hjem m/ aleneforeldre, og hvilke innflytelse det får for  barna når de trår inn i voksenalderen til m.a. økonomisk planlegging, og  inngangsbill.  til egen bolig m.m er uoversiktleg. Morskjærligheten er gjerne  stor de første leveårene både hos gutter og  jenter,  men gutter søker gjerne etter eit rollemønster hos far når de blir eldre, og på vei inn i voksenalderen.  Mange barn blir gjerne en blåkopi av foreldrenes holdninger når de blir eldre, og arver mange av de grunnleggende holdninger til sparsommelighet, og økonomisk planlegging deres foreldre ga  dem.      

Anonymkode: 0d79c...fb8

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor som var fullstendig økonomisk analfabet (hun jobbet heller ikke, var husmor). Foreldrene mine hadde aldri penger i slutten av måneden, først fordi de faktisk hadde dårlig råd (ble endel turer på sosialen for å få penger til bleier og brød på slutten av måneden...) og senere fordi de sløste noe helt enormt. Ny bil annenhvert år, sydenturer, det nyeste i elektronikk, hauger av filmer (VHS og senere DVDer)... 

De lo og gjorde narr av meg som barn da jeg heller sparte lommepengene istedenfor å bruke alt på godteri og Donald-blad hver uke. Og de lo da jeg sparte konfirmasjonspengene mine istedenfor å "kjøpe meg noe fint". Godt jeg hadde dem, for da jeg var 16 ble jeg hivd ut fordi de ikke hadde råd til å fø på meg lenger.

Søsknene mine har fulgt i mine foreldres fotspor, jeg fortsatte å være like gjerrig og har stålkontroll på økonomien, aldri tomt på konto til tross for at jeg endte opp som alenemor. Så de var gode å ha i den forstand at foreldrene mine lærte meg hva jeg IKKE ville ende opp som...

Anonymkode: 57d84...cd5

[AnonymBruker]

Mine foreldre har vært veldig gode økonomiske forbilder for meg, og jeg ser at jeg har fått samme forhold til økonomi som jeg er vokst opp med. 

De har alltid vært sparsommelige og fornuftige. Opptatt av at penger skal brukes på ting som er verdt det, og at selv om man har råd til en ting, så er ikke det ensbetydende med at det er noe man bør bruke pengene sine på. De har aldri vært gnitne, vi har reist på fine ferier og hatt fine møbler og slikt, men de har heller ikke brukt ørten tusen på designermøbler, merkeklær, o.l. 

Anonymkode: 963fd...fd5

[Gjest]

Mine foreldre er økonomisk fornuftige og jeg er det samme.

[AnonymBruker]

Tja. Mine foreldre var enormt gjerrige overfor meg, men brukte mye penger på seg selv. De opparbeidet seg store verdier, men min ene forelder døde akkurat da den skulle kose seg med pengene den hadde spart opp.

Da jeg vokste opp skrøyt de sånn av alle pengene de sparte, mens venner fant på koselige ting sammen med sine foreldre. Mine foreldre var aldri interessert i meg som barn og jeg skulle helst ikke sees eller høres. Jeg var mye alene.

Mat skulle være så billig som mulig og næring var aldri viktig. Jeg var feilernært og slapp.

Jeg har lært meg en gyllen middelvei. Jeg går aldri tom for penger, men hvis et band jeg elsker spiller i byen så går jeg på konserten. Og på konserten kjøper jeg meg øl liksom. Ofte spiser jeg sammen med den jeg drar på konserten med også, før konserten. Så en kveld kan fort koste 1500,-. Men jeg har lært at det å bare sitte hjemme å spare ikke gir et lykkelig liv det heller. Hva sparer man til? Man risikerer å aldri virkelig leve fordi man skal spare.

Men jeg har en god buffer, høy EK, og lever ganske fint nå. Er delvis ufør pga oppveksten, så jeg må være flink med pengene.

Kort fortalt; jeg har måttet lære meg å bruke penger.

Anonymkode: 15ac0...1dc

[AnonymBruker]

Jeg er sterk preget av mine foreldres personlig økonomi. De har aldri vært flinke med penger. Pappa kjørte stor dyr bil, det var også alltid penger for røyk, men mat ble ofte nok neglisjert. Vi ungene ble nok mangelernært men vi var overvektig. Jeg husker godt av det var absolutt ingen pålegg i huset, så da ble det smør og sukker oppå. Pasta med ketsjup. Pannekaker. Pølse i brød. Grønnsaker var pappa ikke glad i, så da ble det ikke grønnsaker.

Jeg flyttet ut rett etter vgs og begynte jobbe, studerte ved siden av. Fikk en grei jobb, var heldig og kom meg inn i boligmarkedet tidlig og har alltid hatt nøkternt forbruk. Jeg så jo hvorfor mine foreldre hadde dårlig økonomi og jeg gjorde alt de burde ha gjort. Nå er begge penjonister som ikke eier noe, det skjer faktisk at jeg stikker en tusenlapp til mamma slik at hun kan kjøpe vintersko. Triste greier.

Jeg har 2 brødre, han ene er som meg og har klart seg bra, minstemann er dessverre på samme nivå som foreldrene våre. Hjelper jo ikke at han har 3 barn og 2 havarerte ekteskap bak seg.

Anonymkode: c8a7a...1ac

[Gjest Geitis]

Ja, det vil jeg absolutt si. Fikk prentet inn fra tidlig alder at man må jobbe for pengene, aldri ha forbrukslån, ha en god buffer og likevel være raus når man kan. Har alltid synes de har vert gode forbilder i så måte. 

[AnonymBruker]

Ja, de er veldig gode forbilder. Utdanning, gode jobber, mange lure investeringer. og samtidig lever de langt under standaren de kunne ha gjort.

Dessverre har jeg ikke klart å fulge deres eksempel. Gadd ikke ta noen utdanning, og brukte alle årene mellom 20 og 35 på å reise verden rundt å feste.

Kom tilbake til Norge som 36-åring, og startet på bar bakke. Å eie en leilighet før 40 er målet, men det kan bli vanskelig. Å bo utenfor Oslo er uaktuelt.

Anonymkode: f7a5b...a21

[AnonymBruker]

Mine foreldre var helt normale i pengebruken. De skilte seg tidlig, og mamma lot meg nok aldri helt forstå hvor dårlig det av og til stod til (hun sto en periode uten jobb). Jeg tenkte ikke over hvorfor vi av og til leide ut et soverom eller to.

Samtidig var hun nok litt for sentimental, holdt på huset istedenfor å selge det, og innredet heller aldri kjelleren som hun kunne leid ut (hun fikk samboer etter noen år så hun hadde penger). Hun sløste ikke, men var ikke sørlig bevisst heller. 

Jeg hadde vanlig samvær med pappa, han hadde ok økonomi. Han er SVer så penger var ikke noe man snakket om. 

Selv kunne jeg nok ikke så mye da jeg flyttet hjemmefra, var bare 16, men levde etter evne, tror ikke jeg visste hva et kredittkort var før jeg ble voksen (heldigvis). Var ikke så smart i begynnelsen, men har opparbeidet meg en del egenkapital etter hvert.

Det ga mersmak da jeg tjente en del på en leilighet jeg solgte og i tillegg gjorde et godt kjøp i 2008 under finanskrisa. Nå har jeg 2,7 mill i lån på 7,5 mill. i hytte og leilighet (bor alene). Fått 500 000 i forskudd på arv pluss god støtte oppigjennom (bl.a. kausjon til første leilighet), håper jeg kan gjøre det samme for mine to barn. Er enebarn så de vil få det meste av min foreldrearv. Skulle gjerne vært enda tøffere, kjøpt og solgt noen kontraktsposisjoner f. eks., men vi skal ha det trygt også. 

Jeg prøver å lære ungene litt om økonomi, og jeg er nok til langt mer nytte enn mine egne foreldre var om de trenger råd. Jeg elsker mine foreldre, men går aldri til dem for råd (eller noen andre), bruker som regel internett 😄

Anonymkode: e7779...ae8

[Jytte]

Kan ikke si at mine foreldre har hatt god råd, men litt over middels kanskje. Aldri forbrukslån, jo da de bygget hus og det var vanlig på den tiden. 

Jeg ble nok litt bortskjemt, egen hest, hund, maste meg til kassettspiller osv. Men fikk ikke moderne klær hver gang jeg ville ha. Husker min mor lappet bukser ofte, og samme bukser flere ganger. 

Jeg betaler regninger, men kan også sløse bort på tull. Men tror jeg lærte litt sist gang jeg hadde mye penger i banken, skjerf til to tusen er ikke aktuelt i dag for å si det sånn. Jeg har så jeg klarer meg og er fornøyd. Ikke høy inntekt, men lave boutgifter. Eier, med lite lån. 

Er ikke typen som tror jeg blir lykkelig av mer penger, men alt er jo relativt. Har man ikke råd til tannlege har man et problem i dette landet.

Har selv vært såkalt fattig og gått på nav, men sa ikke ETT ord om det til barna. Så de arvet ikke "nav = løsningen". De har ok jobber, bolig, tjener bra. Det er jeg takknemlig for. Jeg er mer et surrehode enn mine foreldre, men jeg klarer meg så det går ok. 

Endret 27. april 2022 av Jytte

[AnonymBruker]

Dessverre, ingen av de hadde noen orden på økonomi. Ingen inkasso e.l. men de brukte mye penger på tull + at de skilte seg og solgte leiligheter de skulle ha beholdt som investering.

Prøver å rette opp det med min og mine barns økonomi. Har nedbetalt all gjeld minus boliglån nå.

Anonymkode: f25ba...d81

[AnonymBruker]

Ja, de var et forbilde. Jeg vokste opp på 70- og 80-tallet. Begge var i full jobb, og økonomien var nok god (nybygd hus, alltid nesten ny bil, campingvogn...). Vi lærte om økonomi hjemme. Fikk alltid beskjed om at nye klær/sko/sportsutstyr osv. måtte man kjøpe rett før neste lønn. Da så man hvor mye penger det var igjen. Lærte også at regninger burde betales akkurat på forfall. Ikke før, for da tapte man renter 🙂. Ble også tatt med på råd hvis f.eks ny bil skulle kjøpes, og forklart at da måtte vi ofre noe annet. Kan ikke si at vi ofret så mye da 🙂. Hadde to foreldre som jobbet innenfor økonomi. 

Anonymkode: cb33b...eb2

[Million]

Nei, mine foreldre har egentlig ikke vært noe "forbilde". Jeg kommer ikke på et eneste tilfelle der en av de eller begge satte seg ned med meg og forklarte meg saker og ting om økonomi. Det var noe de aldri tok opp. Men jeg skjønte jo at penger ble brukt med forsiktighet da jeg vokste opp, for vi var fire barn, og kun pappa jobbet de første årene. Først da jeg var 14, begynte mamma i en servicejobb. Før det var det kun pappas inntekt vi hadde å leve på, den skulle forsørge 4 unger + kona og han selv. Vi vokste opp i Oslo, bodde ikke på den dyre kanten av by'n.

Men fra naturens side ble jeg visst født "ordentlig" og som en som har orden på sysakene, for jeg har alltid klart meg fint på egenhånd etter at jeg flyttet hjemmefra. Flyttet hjemmefra da jeg var 22.

Helt fra starten av kom jeg selv på ideen om å sette opp budsjett, og lage en plan for hva som skulle betales når, og hva jeg måtte sette til side penger til av inntekten. Husker jeg satte opp hvilke beløp jeg kunne bruke pr uke, for å ikke gå tom før om en måned når neste lønn kom. 

Ja, ok, det hendte en sjelden gang at en uke før lønning måtte jeg spørre pappa om å låne en femhundre-lapp, men det var ikke ofte, og de ble alltid betalt tilbake. Dette var kun de aller første årene etter at jeg flyttet hjemmefra, mens jeg ennå drev og lærte meg "økonomisk styring". Festet litt og var mer sosial ute enn jeg burde, så derfor gikk jeg av og til tom før lønning, til tross for budsjettene mine.

Jeg er i femtiårene nå, og har aldri hatt en inkassosak eller noe i hele mitt liv. Jeg betaler ALLTID mine regninger punktlig, og betaler heller før tiden enn etter forfallsdato. Senest i stad betalte jeg en Klarna-regning på en bok som egentlig ikke forfalt før i slutten av mai. Liker å ha dem unnagjort så fort jeg får dem.

Jeg har regningskonto og sparekontoer i tillegg til brukskonto i nettbanken. Det er aldri tomt på regningskontoen, og jeg har alltid penger igjen på brukskontoen kvelden før neste "lønning" (uføretrygde-utbetaling).

Av mine tre brødre er det dessverre to som kunne hatt godt av bedre økonomisk opplæring i oppveksten, for de har ikke lært seg det på egenhånd som voksne.  

Endret 27. april 2022 av Million

[AnonymBruker]

Nei, aldri blitt fortalt om noe som helst. Det var alltid et nei å få om jeg spurte om å få noe. Jeg fikk aldri innsyn eller en forståelse for hvordan ståa faktisk var. 
 

Jeg har måtte betale for klær, busskort og slikt selv fra jeg var 16 og fikk stipend. Har tulla fælt med økonomien min selv, fikk kontrollen og oversikten for sent. Nå er jeg ufør, med relativt høy trygd, men det er lite rom til feks sparing. Enslig forsørger i tillegg. 
Men økonomien blir bedre for hvert år, gjeldsgraden blir stadig lavere ☺️
 

Mitt barn har innsikt, og vi snakker stadig om penger og forbruk og sparing. 

Anonymkode: 60b7d...f6e

[AnonymBruker]

Million skrev (5 timer siden):

Senest i stad betalte jeg en Klarna-regning på en bok som egentlig ikke forfalt før i slutten av mai. Liker å ha dem unnagjort så fort jeg får dem

Det samme gjør jeg. Legger inn de regningen så snart jeg får de, setter da forfallsdato som i regning. Men så snart varen(e) er mottatt og ‘godkjent’, endrer jeg forfallsdato til første virkedag ☺️

Anonymkode: 60b7d...f6e

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre med god økonomisk sans og meget ryddige, og de har virkelig prøvd. Jeg derimot er mer "happy go Lucky", maks rotete og ingen økonomisk sans. Jeg tror nok foreldrene mine hindret en absolutt katastrofe ved at jeg i allefall var klar over hva som var viktig. 

Anonymkode: ed140...165

[AnonymBruker]

Ja mine foreldre lærte meg å være fornuftig økonomisk. Jeg var heldigvis godt voksen og hadde innarbeidet god økonomisk styring da jeg innså at mine foreldre ikke lever som de lærer. Jeg har betydelig bedre økonomisk sans og styring enn mine foreldre. De har begge tjent veldig godt, har begge mottatt arv fra sine foreldre, min far har i tillegg vunnet en stor sum, og likevel har jeg omtrent samme kapital som dem, etter mange år som alenemor, og uten å noen gang hatt særlig høy lønn. De bruker rett og slett vanvittig mye penger. Alt egentlig. Det de sitter igjen med er omtrent det de har arvet og vunnet. Ingen verdier etter langt arbeidsliv, og selv om de er såkalt gullpensjonister forsvinner fremdeles alt av inntekter rett ut. 

Men de lærte iallefall meg og mitt søsken å være klokere. 😆

Anonymkode: 399a6...244