Hvordan finner de ut hvor barnet har sterkt tilknytning og har det best?

[AnonymBruker]

Hvordan ser sakkyndige dette? 

Anonymkode: b1d1f...290

[AnonymBruker]

Hos mor

Anonymkode: 9aa5b...c3a

[AnonymBruker]

her fikk en kamerat av meg omsorgen for begge, og det tror jeg var veldig bra for barna, moren har fått 6 barn etterpå ,med 5 forskjellig menn, alle bortsatt fra 1 er tatt fra henne.

Så kommer vel an på. Ikke alltid mor er best

Anonymkode: 5d0e1...174

[AnonymBruker]

Dette kommer vek helt annpå hvor positivt innstilt den personen er til hver enkelt forelder. Mye trynefaktor og kjemi.

Anonymkode: a7ac2...a5b

[AnonymBruker]

Sakkyndige kan se på samspillet mellom forelder/barn, bærer det preg av at forelder justerer seg etter barnets behov? 
Hvordan snakker forelderen om sin egen rolle, og om barnets behov nå og fremover?
Søker barnet trøst hos forelderen? Virker barnet trygg på forelderen, dette kan vise seg ved at barnet holder på med sitt og ikke er veldig klengete på forelderen. 
Om det er en konflikt mellom foreldrene, kan den sakkyndige se etter om forelderen fokuserer mest på barnets behov oppi det hele. 
Dette var bare noen eksempler. 
Sakkyndige skal danne seg en objektiv mening, og det faglige grunnlaget for denne skal dokumenteres. De som opplever at trynefaktor og kjemi blir det viktigste, bør forsøke å skaffe en second opinion.

Anonymkode: 65184...81d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette kommer vek helt annpå hvor positivt innstilt den personen er til hver enkelt forelder. Mye trynefaktor og kjemi.

Anonymkode: a7ac2...a5b

Ja  det tenker jeg litt også. 

Vi har slitt så lenge vi var sammen. Etter bruddet sleit jeg noe og gikk til psykolog for å få det bedre. Mye av grunnen til besøk hos psykolog var for å komme over det negative for å samarbeide bedre. Det hjalp mye på meg, men eksen er fremdeles like negativ til meg. Det gjentar seg på alt av møter at han ikke klarer å samarbeide med meg pga forholdet og bruddet. Barnet snakker ikke om meg der sier han. Jeg tror det er fordi barnet også merker hvor negativ han er til meg. 

Han oser av negativitet mot min nye samboer, selv om de har hilst på hverandre på en fin måte flere ganger. Ny samboer er vel litt å ta i, vi har 3 år som samboere nå og et barn til der. Far og jeg gikk fra hverandre før barnet var 1 år og det gikk 6 mnd før jeg møtte en ny. Så han har ingen grunn til å være så negativ. 

Far har selv ny samboer og baby på vei, så jeg forstår ikke at han ennå er opphengt i slikt gammelt. 

Jeg sa på møte til sakkyndige at jeg og eksem hadde problemer og at jeg gikk til psykolog for å rydde opp i det for min del. Hun spurte om det var noe jeg ville prate om rundt det. Jeg sa at nei, det føles feil å prate om gamle ting, jeg er mer fokusert på hva vi begge kan gi fremover. Vad det dumt av meg? 

Far drev med mye fyll, i blant rus, mye svindel, har sonet og hadde store problemer med å stille opp. Når det kom ny samboer hos meg så ble far noe bedre og opptatt av å bli flinkere. Far fikk mer tillit til høyere samvær etter cos kurs og andre samtaler på helsestasjonen. 

Barnet snakker mye om faren sin og alle rundt faren når barnet er hos meg. Jeg snakker positivt om far og spør i blant hvordan det går med farmor/farfar, etc. Jeg har ikke sagt et vondt ord og viser heller ikke med noe kroppspråk at ting skal være dårlig med faren. Derfor tror jeg barnet gjerne vil fortelle meg alt som skjer der. 

Far er flink til å snakke for seg, viser mye godhet utad og alle tror at han er skikkelig stabil type. Det gjør meg redd for å ikke bli sett, det har skjedd tidligere at han har tvinnet barnevernet rundt fingeren. Barnevernet var sterkt bekymret da jeg tok kontakt med de, helt til første samtale med far så følte de at saken var ferdig. Hos sakkyndige så kan de i hvert fall gå igjennom alle meldinger, det så ikke barnevernet noe grunn til. Så jeg har et håp om å bli hørt denne gangen. Jeg håper de ser dette med tilknytning og at far faktisk saboterer alle forsøk på samarbeid  

Anonymkode: b1d1f...290

[AnonymBruker]

Først og fremst vil jeg si at det ikke var dumt av deg å sette den sunne grensen du gjorde, da du ikke ville gå nærmere inn på temaer fra fortrolige samtaler med egen psykolog. Samtalen med sakkyndige var vel mer rettet mot familiedynamikken, så om noe vil jeg tro den sakkyndige satte pluss i margen for deg. 

Men jeg tenker litt at det er smartest å ha en åpen og ikke fordømmende holdning til sakkyndige, da det motsatte kan være noe denne fanger opp, og som ikke vil hjelpe deg videre.
Man kan tro at sakkyndige jobber ut fra trynefaktor og faller for overflatisk sjarm, men da glemmer man at man har med en fagperson å gjøre, som skal ha kunnskaper om dette.
For all del, det finnes mange foreldre i Norge som har hatt helt sinnsyke erfaringer med sakkyndige, og har fått rapporter som er helt hinsides. Men man kommer allikevel lengst med en god holdning, der man i samtaler fokuserer på å formidle tanker rundt barnets behov.
Om du lar en negativ holdning til sakkyndige skinne igjennom, bevisst eller ubevisst, kan resultatet bli at du blir ansett som ei som finner feil og mangler ved alle andre, uten å tro du har noen selv. Det er ikke sli jeg personlig oppfatter deg her, ville bare advare og tipse litt.
Vet jo ikke hele omfanget av denne saken, men om jeg snur litt på det du har fortalt, kan man jo si at du valgte å få barn med en straffedømt rusmisbruker, en som nå har skikket seg, men som du fortsatt ikke er fornøyd med, i en slik grad at du valgte å melde han til barnevernet. 
Dette blir jo en veldig negativ holdning til deg, men det er viktig å se seg selv i speilet og reflektere over hvordan man fremstår selv i slike saker. Du sier barnevrnet ikke mente det var noen sak mer, men npoe må det jo være, siden sakkyndig er involvert.

En liten tanke til du bør vurdere er at den sakkyndige og din egen psykolog har som oftest prikk lik utdannelse, og jeg regner ikke med at du åpner deg for egen psykolg fordi du regner med at denne utelukkende jobber ut ifra trynefaktor?

Summa summarum heier jeg på deg her, selv om noe av det jeg har skrevet kanskje ikke virker slik. Mener bar å komme med noen perspektiver du kan tenke over, slik at saken gir et best mulig resultat for barnet og deg.

Og heeelt til sist; gi totalt blanke f#*n i hva barnefar sier og mener om deg, og vis det! Det eneste du skal tenke på, er barnet. Du vinner ingenting på å formidle negativitet overfor far. Det han gjør, er hans ansvar. Du har gått videre i livet, om barnefar fortsatt henger igjen i den gamle sumpa; la han gjøre det, men hev deg over det. En slik voksen holdning vil være merkbar for en sakkyndig, at du tar ansvar for deg og ditt uansett hva barnefar sier og mener.
En sakkyndig er jo, uansett hva man måtte mene, en utøver av offentlig myndighet, med makt til å utferdige rapporter som kan legge grunnlag for offentlig inngripen i den private sfære. Slikt kan ikke teas alvorlig nok.

Anonymkode: 65184...81d