Setter dere grenser og gir konsekvenser for barna?

[AnonymBruker]

Jeg er stemor, så vær så snill å ikke halshugge meg helt her. 

Mannen har to barn 10 og 12. De får ukepenger fast uten noe form for bidrag i hjemmet. 200 kr hver. Pluss utvetaling for hver oppgave de utfører i hjemmet. 

Om de sloss, er frekke, ikke har gjort lekser, osv får det aldri konsekvens. Mannen og mor har avtalt å være positive.

Eksempel: tiåring har nektet å gå tidsnok til skolen tre dager på rad pga ville heller spille PlayStation på morgenen. Mannen gir ingen konsekvens, men lover barnet et nytt spill om dette bedres de neste dagene. 

Eksempel 2: Barna slår og sparker hverandre. De får en is mens de snakker om hvordan behandle hverandre i rolig og fattet pedagogisk stil, og lovnader om en gøy aktivitet om de er snille med hverandre 

Osv osv. 

Jeg har på 3,5 år ennå ikke sett én konsekvens av dårlig oppførsel eller unnasluntring. Og jeg holder på å bli gal av dette evinnelige belønningskjøret. 

Er det virkelig vanlig? 

Anonymkode: 102c9...d2c

[Karma91]

Fungerer det da? Vil jo tro i enkelte tilfeller at dette vil føre til at de tøyer grensene mer å mer. Å kansje aldri lærer at handlinger har konsekvenser, å det kan føre til problemer i voksent liv? Jeg fikk aldri lommepenger uten videre. Jeg hadde en liste med ukesoppgaver jeg skulle gjøre å fikk typ 10kr pr oppgave. Kan reguleres i henhold til størrelse å mengde oppgaver man får.

Når jeg ble eldre å ønsket mer hjalp mamma meg å skaffe meg jobb (selge søndags avis dør til dør i nabolag) 

Slik lærte jeg at ting her i livet er ikke gratis. 

Jeg kommer til å gjøre det samme med mitt kommende barn

[AnonymBruker]

Ja, jeg setter grenser og gir konsekvenser om det har sammenheng med det barnet har gjort galt. Men jeg bruker også positiv forsterkning, mye ros til ønsket oppførsel og også belønning der jeg tenker det passer. 

Anonymkode: d7678...5d2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Karma91 said:

Vil jo tro i enkelte tilfeller at dette vil føre til at de tøyer grensene mer å mer.

Jeg synes å merke at de tøyer grensene for å få mer. Mannen mener at barn er barn, og at det er et sunnhetstegn å prøve seg. 

 

Anonymkode: 102c9...d2c

[AnonymBruker]

Ja - men mine er ennå små, men store nok til å forstå handling - konsekvens.

Typ - tørke fingrene i sofaen etter å ha spist - får ikke spise i sofaen igjen.

- Sparker lillesøster fordi hun går forbi henne mens hun ser på tv - slutt på tv-titting.

- Kaster ball på stuen - ballen forsvinner ut i hagen (kun lov å trille ball på gulvet innendørs - ikke kaste den høyt i luften)

Negativ adferd belønnes ikke. 

Anonymkode: 23e6d...65d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg setter grenser og gir konsekvenser om det har sammenheng med det barnet har gjort galt. Men jeg bruker også positiv forsterkning, mye ros til ønsket oppførsel og også belønning der jeg tenker det passer. 

Anonymkode: d7678...5d2

Jeg er på ingen måte motstander av positiv forsterkning! Er bare matt av det totale fraværet av grenser, og innimellom regelrett mulighet til å gjøre noe dumt for å belønnes for å ikke gjøre det igjen. 

Anonymkode: 102c9...d2c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja - men mine er ennå små, men store nok til å forstå handling - konsekvens.

Typ - tørke fingrene i sofaen etter å ha spist - får ikke spise i sofaen igjen.

- Sparker lillesøster fordi hun går forbi henne mens hun ser på tv - slutt på tv-titting.

- Kaster ball på stuen - ballen forsvinner ut i hagen (kun lov å trille ball på gulvet innendørs - ikke kaste den høyt i luften)

Negativ adferd belønnes ikke. 

Anonymkode: 23e6d...65d

Slik tenker jeg også. Ved eksempelet spilte PlayStation på morgenen og kom forsent, ville jeg fjernet den noen dager. Far velger å heller love et nytt spill dersom barnet ikke kommer forsent de neste dagene. 

Han er bestemt på at man ikke skal straffe men belønne 

Anonymkode: 102c9...d2c

[Hactar]

Man kan ha en positiv oppdragerstil selv om man ikke gir tilgang på playstation om morgenen og sørger for at barna gjør lekser. Jeg tenker til og med at det er litt dårlig gjort å sette barna opp for å mislykkes ved å la dem ta hele ansvaret selv, når de allerede har vist at de ikke klarer det.

En belønning langt der fremme burde kanskje fungere på så store barn, men om de aldri har fått innarbeidet rutiner, kan det bli veldig vanskelig å administrere tiden sin fornuftig selv. Hvis foreldrene i tillegg med handling viser at det egentlig ikke er så nøye, blir det enda vanskeligere å ta en slik avtale om belønning for innsats seriøst. Belønningen kan fort komme likevel.

Ja, barn er barn, og det er et sunnhetstegn å prøve seg, men hvis utfallet skal bli godt, må de voksne være voksne og sette grenser. Det er trygghet i å vite at grenser fins, og at foreldre er mennesker med kontroll i livet og ikke nyttige idioter å manipulere. 

Endret 25. april 2022 av Hactar

[Karma91]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Slik tenker jeg også. Ved eksempelet spilte PlayStation på morgenen og kom forsent, ville jeg fjernet den noen dager. Far velger å heller love et nytt spill dersom barnet ikke kommer forsent de neste dagene. 

Han er bestemt på at man ikke skal straffe men belønne 

Anonymkode: 102c9...d2c

Desverre som bonus mamma så er det jo slik at det er mor og far som bestemmer hvordan deres barn skal oppdras, men mor å far kan faktisk ha ulike husregler, de behøver ikke ha det likt. Er selv bonus mamma til 3 skulle gjerne sett dem oftere da min oppfatning er at dette hadde vert både Sunt å bra både får barn og far, men jeg hadde pina det vært klar på at her er det våre husregler som gjelder og ikke mors🤣

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er på ingen måte motstander av positiv forsterkning! Er bare matt av det totale fraværet av grenser, og innimellom regelrett mulighet til å gjøre noe dumt for å belønnes for å ikke gjøre det igjen. 

Anonymkode: 102c9...d2c

Ja det er veldig dumt, det blir både slitsomt for foreldrene, omgivelsene og ikke minst går det utover barna selv og deres videre sosiale interaksjoner med andre og å forholde seg til regler i skole etc. Ser dere har et felles barn og her bør dere snarest bli enige om oppdragelse i deres hus. Nytter ikke ha ulike regler for søsken. 

Anonymkode: d7678...5d2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Karma91 said:

Desverre som bonus mamma så er det jo slik at det er mor og far som bestemmer hvordan deres barn skal oppdras, men mor å far kan faktisk ha ulike husregler, de behøver ikke ha det likt. Er selv bonus mamma til 3 skulle gjerne sett dem oftere da min oppfatning er at dette hadde vert både Sunt å bra både får barn og far, men jeg hadde pina det vært klar på at her er det våre husregler som gjelder og ikke mors🤣

Selvsagt bestemmer mor og far! 

Nå er det blitt slik at far vil jeg skal fremstå som en ansvarlig voksenperson, og jeg kjenner at jeg føler motstand mot å delta i denne belønningsgaloppen

Anonymkode: 102c9...d2c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det er veldig dumt, det blir både slitsomt for foreldrene, omgivelsene og ikke minst går det utover barna selv og deres videre sosiale interaksjoner med andre og å forholde seg til regler i skole etc. Ser dere har et felles barn og her bør dere snarest bli enige om oppdragelse i deres hus. Nytter ikke ha ulike regler for søsken. 

Anonymkode: d7678...5d2

De to barna er mannens. 

Anonymkode: 102c9...d2c

[Karma91]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvsagt bestemmer mor og far! 

Nå er det blitt slik at far vil jeg skal fremstå som en ansvarlig voksenperson, og jeg kjenner at jeg føler motstand mot å delta i denne belønningsgaloppen

Anonymkode: 102c9...d2c

Da hadde jeg sakt det som det er. Så får han faktisk velge om han vil ta ansvaret alene på måten det er gjort nå, eller gjøre endringer om du skal være med. Å du må jo deretter ta valget om du orker. 

Litt som når jeg passer andres barn så følger jeg liggetider å mat tider osv som foreldrene har satt, samt andre ting som er viktige i henhold til barnas behov. Men når jeg har ansvaret gjelder mine regler ang tv titting, og spille tid. Det kan være mer en hva de får lov av foreldre eller mindre. Har aldri opplevd at noen foreldre har hatt problemer med det så lenge de vet barna er trygge om de slår noen med en leke spade så tar jeg fra dem leke spaden, belønner de ikke med is om de ikke slår noen på et par timer.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som heller ikke gir barna konsekvenser for handlingene sine. De er umulige å ha med å gjøre og jeg har til slutt nektet å være barnevakt for dem. 
 

Barna får ingen konsekvenser, så da får foreldrene det. 

Anonymkode: 107f3...bc1

[Ulrikke]

Dette høres ut som barn som kommer til å ende opp med å spørre "hva jeg får jeg for det?" hvis de blir bedt om å slutte å slå andre.... Satt på spissen, men ja.....

Velger barnet å spille Playstation framfor å gå på skolen i tide, så forsvinner Playstation. Ved slåing er det ikke løfter om belønning dersom det stoppes, det forlanges at det stoppes rett og slett fordi man ikke oppfører seg sånn. Velger man å være ute med venner istedenfor å gjøre lekser, så får man ikke gå ut dagen etter.

Det går an å gi konsekvenser uten å være kjempesur og streng lenge. Det din mann driver med er ekstremt misforstått "snillhet", og ungene kommer til å bli ufordragelige (hvis de ikke allerede er det) også ute blant andre. De får neppe konsekvenser dersom andre "klager" på dem og forteller at de har gjort noe de ikke burde ute med andre heller....

Du får neppe gjort noe særlig hvis han nekter å høre på dine innspill.... Men jeg er usikker på om jeg hadde orket å være samboer med disse.... Ser for meg 16-åringen spørre hvilke goder som lurer bak neste sving hvis han skal gidde å plukke opp treningstøyet sitt eller enda bedre, la være å tjuvlåne bilen.... Og jeg er stemor til tre selv altså, men her i huset har vi satt reglene sammen, og jeg har hatt like "lov" til å reagere som foreldrene.... Heldigvis er ingen av dem av det kalibret du beskriver.....

[AnonymBruker]

Her får de konsekvenser ut i fra oppførsel og hva de bidrar med. De får 50 kr i uka ( 5 og 8 åring).

De kan krangle og være slemme mot hverandre, men da får de en prat og mulighet til å ta seg sammen. Ellers mister de privilegier som spilling/skjerm, hoppetid på trapolina eller de må lese 5 sider i en bok. Den siste er noe de syns er helt greit. Da får de også tid til å tenke litt.

Hadde mine barn ikke kommet tidsnok på skolen pga spilling hadde de mistet alle muligheter for spilling i en måned minst. Jeg hadde også leid de inn i klasserommet med klar beskjed om at dette skjer neste gang også.  

Dette er mine bonusjenter TS. Så all forståelse fra din side 🙂 Jeg har også en gutt på 5 og samme regler for han.

Anonymkode: c9dc8...794

[AnonymBruker]

Man gir ikke konsekvens, konsekvenser kommer av seg selv. Det dere snakker om er straff.

- Pedant

Anonymkode: f756c...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slik tenker jeg også. Ved eksempelet spilte PlayStation på morgenen og kom forsent, ville jeg fjernet den noen dager. Far velger å heller love et nytt spill dersom barnet ikke kommer forsent de neste dagene. 

Han er bestemt på at man ikke skal straffe men belønne 

Anonymkode: 102c9...d2c

Jeg er faktisk enig i stilen din mann/kjæreste/faren kjører. 

Det er bedre å forklare og begrunne hvorfor oppførsel ikke burde skje, enn å ta fra barna ting, sende dem på rommet, og så videre. Det virker til å være mot sin hensikt - barnet skal jo ha respekt for deg. Det å straffe det dyrker en dårlig relasjon.

Om feks barna sloss, og får en is og blir fortalt hvorfor de ikke skal gjøre det, skaper dette en hyggelig situasjon hvor barna er åpne for læring og kommunikasjon med hverandre. Da forstår de, og unngår å gjøre det igjen. 

Om faren hadde sendt dem opp på rommet, hadde de ikke løst problemet, eller lært hvordan de skulle løst det. Dermed hadde de nok begått handlingen igjen. 

Anonymkode: 729c7...f57

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Man gir ikke konsekvens, konsekvenser kommer av seg selv. Det dere snakker om er straff.

- Pedant

Anonymkode: f756c...748

Om man mister jobben fordi man ikke gidder møte opp er det en konsekvens, jo. 

Anonymkode: 102c9...d2c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg er faktisk enig i stilen din mann/kjæreste/faren kjører. 

Det er bedre å forklare og begrunne hvorfor oppførsel ikke burde skje, enn å ta fra barna ting, sende dem på rommet, og så videre. Det virker til å være mot sin hensikt - barnet skal jo ha respekt for deg. Det å straffe det dyrker en dårlig relasjon.

Om feks barna sloss, og får en is og blir fortalt hvorfor de ikke skal gjøre det, skaper dette en hyggelig situasjon hvor barna er åpne for læring og kommunikasjon med hverandre. Da forstår de, og unngår å gjøre det igjen. 

Om faren hadde sendt dem opp på rommet, hadde de ikke løst problemet, eller lært hvordan de skulle løst det. Dermed hadde de nok begått handlingen igjen. 

Anonymkode: 729c7...f57

Jeg har aldri sagt jeg vil sende dem på rommet eller være uhyggelig. 

Jeg har nå observert denne belønningskarusellen over 3,5 år. Jeg kan ikke påstå at jeg har observert noen forståelse for å ikke gjøre det igjen. Heller det motsatte, jeg tror de forstår godt at om de gjør noe dumt kan det vanke belønning for å ikke gjøre det igjen. 

Anonymkode: 102c9...d2c