AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #1 Skrevet 24. april 2022 Mannen har et barn med Adhd. Barnet får av og til skikkelige raserianfall sånn som idag. Kaster tunge bøker i gulvet, kaster sko fra loftet og ned. Roper, hyler, skriker. Hyler banneord til oss voksne. Barnet er blitt så stort at jeg er redd det på sikt eskalerer og at volden blir fysisk mot oss hjemme. Uten at barnet har intensjon om å skade noen selvsagt.. Barnet har såklart mange positive sider også! Jeg har derimot hjemmeboende barn som synes dette et ufattelig tøft og ikke lengre vil være her mere. Jeg vet hva som er riktig å gjøre egentlig, men ville bare tømme meg ut her!!! Har foreslått å kontakte BUP for veiledning og en gjennomgang av opptrapping i medisiner. Men far mener medikamenter gir for mange bivirkninger... vi forsøker alltid å holde oss super rolig og snakke barnet ned. Barnet kan da sparke i veggen. Slå ting mot veggen mm. Årsak i fleste tilfeller: Atferd i utgangspunktet fikk en konsekvens (og barnet ble forberedt flere ganger på denne, men greide ikke etterkomme dette). Gjør vi noe feil? Jeg er mentalt utslitt..🥺 Anonymkode: 69289...285
AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #2 Skrevet 24. april 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Mannen har et barn med Adhd. Barnet får av og til skikkelige raserianfall sånn som idag. Kaster tunge bøker i gulvet, kaster sko fra loftet og ned. Roper, hyler, skriker. Hyler banneord til oss voksne. Barnet er blitt så stort at jeg er redd det på sikt eskalerer og at volden blir fysisk mot oss hjemme. Uten at barnet har intensjon om å skade noen selvsagt.. Barnet har såklart mange positive sider også! Jeg har derimot hjemmeboende barn som synes dette et ufattelig tøft og ikke lengre vil være her mere. Jeg vet hva som er riktig å gjøre egentlig, men ville bare tømme meg ut her!!! Har foreslått å kontakte BUP for veiledning og en gjennomgang av opptrapping i medisiner. Men far mener medikamenter gir for mange bivirkninger... vi forsøker alltid å holde oss super rolig og snakke barnet ned. Barnet kan da sparke i veggen. Slå ting mot veggen mm. Årsak i fleste tilfeller: Atferd i utgangspunktet fikk en konsekvens (og barnet ble forberedt flere ganger på denne, men greide ikke etterkomme dette). Gjør vi noe feil? Jeg er mentalt utslitt..🥺 Anonymkode: 69289...285 Føler dere barnet er i bedre humør om dere investerer mer tid og lek med barnet? Er vel ikke det men... Jeg må bare si at jeg har vokst opp med en søster som burde hatt en ADHDdiagnose, hun be aldri medisinert pga dette med ingen diagnose.. Vi slet alle i familien fryktelig m henne når vi barna var små. Jeg vil faktisk si at det er traumatiserende å vokse opp sånn, ikke minst har søster STORE problemer nå som voksen og mor.. og i alle sosiale relasjoner.. er d trøbbel for henne... Så, jeg ville søkt hjelp og mer medisiner, evt prøvd endre kosthold. Det går ann å google adferdsvansker eller ADHD + kosthold og så se etter artikler hvor det står om familier som har kuttet ut sukker og mel (og melk kanskje?) som har fått helt nye unger. Jeg kom over dette pga en jeg gikk på barneskolen med hjemmefra la ut dette på instagram en gang. At hun hadde gått fra å ha barn med adferdsvansker til å få rolige unger (de var da ca på start barneskole alder..). Uansett, jeg syns ikke dere kan leve sånn. Dere må få hjelp. Barnet har det ikke godt av å være sånn SELV / ha det sånn, og DE RUNDT - for de er det veldig skadelig.. Det var det ihvertfall for meg. Jeg var livredd når jeg skulle ha barn nr 2 for at det og skulle være en jente, slik at vi fikk 2 jenter for da tenkte jeg at den yngste av de 2 kom til å plage livet av den eldste.. Det er jo IKKE NORMALT å ha sånne bekymringer når man får barn nr 2. Men jeg er rett og slett skadet litt da.. av å vokse opp med en søster som skulle hatt diagnose og medisiner + foreldre som ikke grep inn og aldri "tok" henne... Problemene er av en størrelse for dere nå, men bare tenk når barnet blir ungdom og voksen. Ved å hjelpe dette barnet og deres familie så vil dere hjelpe alle andre rundt og. Og det er mange, klassekamerater/naboer/venner/lærere/trenere/slekt/fremtidige kollegaer og kjærester og barn og barnebarn... ja. Si dette til mannen din... Lykke til. Men få hjelp. Det er fryktelig som voksen, men det er enda værre for et barn å vokse opp med en sånn en rundt seg. En tikkende atombombe. Anonymkode: 568fd...5ea
AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #3 Skrevet 24. april 2022 18 minutter siden, AnonymBruker said: Men far mener medikamenter gir for mange bivirkninger... Hvilken bivirkning gir det de andre me i husholdningen å utsettes for utageringen? Anonymkode: f48d7...747
AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #4 Skrevet 24. april 2022 Jeg syntes du evnt bør vurdere å flytte ut en periode om han ikke ønsker å ha mer utredning på denne gutten. Nå vet jeg ikke om han bor hos dere 100% eller ikke. Så isåfall må du ha dine barn på besøk når han er hos mor. Det blir for stor psykisk belastning. Jeg tok selv et valg om å ikke ha stebarn i hus, etter skriking vold mot yngre søsken osv. Fordi de begynte å bli preget av oppførselen. Og ble redde. Det var et tungt og riktig valg på mange måter. Men vi hadde først en samtale, om hvilken krav vi hadde iht hen som var her 50% og hvorfor. Så valgte da, selv å ikke være her mer. Mor skyldte oppførsel på oss. Så det var dårlig samarbeid på å gi hen riktig hjelp, pga det. Men fikk da hjelp, når mor ikke lengre kunne skylde på oss Anonymkode: 6ff10...5c9
AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #5 Skrevet 24. april 2022 Adhd er ikke noen unnskyldning for dårlig oppførsel Anonymkode: 6ff10...5c9
AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #6 Skrevet 24. april 2022 Foreldrerådet har hatt noen fine episoder med eksperter rundt dette med adhd og medisinering. De sier bl.a at ideelt sett er medisinering ment som en kortvarig løsning på ca et år, som en hjelp til å lære seg å håndtere utfordringene. Så her har antageligvis far rett. Men barnet trenger tydeligvis mer støtte. Du sier at du vet hva du bør gjøre. Jeg ønsker likevel å si at jeg håper du velger barnet ditt og flytter slik at barnet ditt kan ha samvær med deg fram til h*n flytter ut. At du pauser samboerskapet i noen år om du vil. Barna våre må alltid komme først, det er vi forpliktet til som foreldre. Klem til deg❤️Det er tøft det du står oppi! Håper at dere klarer å bevare forholdet oppi dette! Anonymkode: af411...c78
AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #7 Skrevet 24. april 2022 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Foreldrerådet har hatt noen fine episoder med eksperter rundt dette med adhd og medisinering. De sier bl.a at ideelt sett er medisinering ment som en kortvarig løsning på ca et år, som en hjelp til å lære seg å håndtere utfordringene. Så her har antageligvis far rett. Men barnet trenger tydeligvis mer støtte. Du sier at du vet hva du bør gjøre. Jeg ønsker likevel å si at jeg håper du velger barnet ditt og flytter slik at barnet ditt kan ha samvær med deg fram til h*n flytter ut. At du pauser samboerskapet i noen år om du vil. Barna våre må alltid komme først, det er vi forpliktet til som foreldre. Klem til deg❤️Det er tøft det du står oppi! Håper at dere klarer å bevare forholdet oppi dette! Anonymkode: af411...c78 Jeg bryr meg såklart om stebarn, men har også egne unger å tenke på. Dette er helt forferdelig. Fryktelig glad i mannen også og det gjør meg vondt å tenke på å "stikke fra han" når ting er vanskelig. Men ingen unger skal vokse opp med voldelig atferd i hjemmet, det er viktigst!! Er det normalt at barn kan bli så voldsomme i atferd pga diagnose? Eller skyldes dette andre ting? Anonymkode: 69289...285
AnonymBruker Skrevet 24. april 2022 #8 Skrevet 24. april 2022 AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Jeg syntes du evnt bør vurdere å flytte ut en periode om han ikke ønsker å ha mer utredning på denne gutten. Nå vet jeg ikke om han bor hos dere 100% eller ikke. Så isåfall må du ha dine barn på besøk når han er hos mor. Det blir for stor psykisk belastning. Jeg tok selv et valg om å ikke ha stebarn i hus, etter skriking vold mot yngre søsken osv. Fordi de begynte å bli preget av oppførselen. Og ble redde. Det var et tungt og riktig valg på mange måter. Men vi hadde først en samtale, om hvilken krav vi hadde iht hen som var her 50% og hvorfor. Så valgte da, selv å ikke være her mer. Mor skyldte oppførsel på oss. Så det var dårlig samarbeid på å gi hen riktig hjelp, pga det. Men fikk da hjelp, når mor ikke lengre kunne skylde på oss Anonymkode: 6ff10...5c9 Bor her fulltid mens far er hjemme. Barnet er aldri hos mor på overnatting mens mannen min er hjemme. Det er uaktuelt å gi opp eget samvær/redusere det med egne unger såklart. Anonymkode: 69289...285
AnonymBruker Skrevet 25. april 2022 #9 Skrevet 25. april 2022 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg bryr meg såklart om stebarn, men har også egne unger å tenke på. Dette er helt forferdelig. Fryktelig glad i mannen også og det gjør meg vondt å tenke på å "stikke fra han" når ting er vanskelig. Men ingen unger skal vokse opp med voldelig atferd i hjemmet, det er viktigst!! Er det normalt at barn kan bli så voldsomme i atferd pga diagnose? Eller skyldes dette andre ting? Anonymkode: 69289...285 Ja, jeg tror ikke det er uvanlig å bli utagerende når man har ADHD hvis man ikke får hjelpen man trenger. Jeg tror ikke at «normale» kan sette seg inn i hvordan det er å ha et slikt kaos inni seg, aldri være god nok og mengden kritikk og avvisning mange opplever ved ADHD. Det er individuelt hvilke utfordringer man har selvsagt, men jeg vil tro at denne utageringen bunner i dyp frustrasjon og smerte hos barnet. Jeg håper far klarer å komme til bunns i hva det er som er så vanskelig. Er bup inni bildet? Det er jo fint at du bryr deg, tenker det er raust av deg. Som forelder til et annet barn som lider under dette er det fort gjort å ikke klare å føle så mye annet en bebreidelse. Tror du ikke at mannen din forstår at du må tenke på barnet ditt? Kunne han gått med på særboerskap i noen år? Mange velger det når det er barn inni bildet, og det uten de utfordringene dere har. Dette er først og fremst fars ansvar. Det betyr ikke at du ikke bryr deg, men at dette ikke egentlig er din byrde å bære. Du har mer enn nok med eget barn❤️ Jeg vil anbefale deg å søke opp podcastene om ADHD på Foreldrerådet, den er veldig ærlig i forhold til hva man kan forvente av hjelp også. Mottoet til Foreldrerådet er «Ta vare på deg selv, og ta vare på ungen din». Tenker det er fint å ta med seg når du står oppi noe så tungt og vanskelig som dette. Anonymkode: af411...c78
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå